MSCF8î2L] 8î2 £Y¨6, ;:\l MEDORD~1.00042, B2 n 00medord.002 ·8:H 00medord.001A:™¯€€MSCE à~½Íûûûdu ~Medisinsk ordbokSunnsoft%CE1%\Medisinsk ordbok%CE17%Medisinsk ordbok.lnk medord.exe medord.pdbMedisinskOrdbokpºãs>ÉR?º§ƒ?ºª eDATASuKu8ÄÕØöه٫ÙÌÚ$Ú{ÚØÛ6ÛhÛ¥ÜpÝÝ?ÞH߈ß•àJàkáá¿áÞää€åå6åzåÎææÓçÖèèuéOéµêëë›ì7íÜíñîîaîï{ïÀð ð`ñvñ®ò!òoùùAúAúúÍûgû˜ü:üXý‡ý¹þ±þÿr­1}ÖW®½Ý„ … é  Ñ  y ý ' v åHýÝoãLŽ¼waÕ_L>qCöÑ'!’!½!×!ø"Ž"Â#1$Ÿ$ï%P%¬&Ÿ'ƒ'à(Ó)")q*w+f,¦- .â0 0õ1+11õ2.2s2˜2Á3§3ï44p5²6(6¾7)7t7™818Å9Y9–: :]:œ:å;;’<@<®= =À>0>i>ª?ZA+A¤BBDB]C€CõD¯EOE¡G†GôH^H¸I/I©J•M›NN?NìPOPÍQQûRHRéS)S§T T[TpT™TÆTøUIUzU’V V¹XMXÕYY›ZZlZ¿^ª^ú_•`i‹jyjºkÀl¡mƒodp–pýqq×r•s s|s«t8tÐuu¸vv„w’wÓwúx:xÍzœzÔ{{“{È||Ã}j~B~¿=Ù€¤á‚‚Q‚”‚Ý„8„o…Ƈ†ˆŽˆÆŠlŠÅ‹B‹©Œ8ŒªŒ¸ŒËPŽ‘ŽßlË †‘|‘Í’“+”s” ”æ–éŸ:Ÿ½ŸÕ  œ¡µ¢S¢¤£ £ £ñ¤<¤n¤¿¥³¥é§;¨Ö©K«.«›¬*­#­T¯$¯B¯v¯ž¯ã°)±"±Z±‡±Ý²I³?³ä´Fµ¢µÒ¶¶:¶Ô¸(¸_¸¹¹€¹Íºgº–º³»™¼@½½›½Â¿¿¹¿ÒÀÀÿÁ‚Á»ÂOÂÍÃJÄ^ÄÀÅÅþÆwÇÂÈFȼÉøʦÍÍ–ÎÈÏ0ÏæÐIÐÑÑ^ÑèÒkÒšÓJÓrÔ&ÕLÕyÕÊÖ¥×ØiØžÙœÛÄÜbÝŸÞ9ÞñßRß‘ßÅá á€á³âƒãMã–ä4ä¹åñæPæžçïèÖé&éHì=ìî˜ð1ð»ññFò"òÀô×öÊ÷÷G÷s÷ø#ùQùÕúyú™úÕûBûgüüpüµüñþþ¡þÞ«÷¼ü¸é z o ù Y å NÚsøhB(Àþ–nÕi\ÿÒ  ¸ ÷!Å!×"'"#Z$2$X$—% %d%¢&,&i&Ä&ß'v(W(Í(ñ*_+@+á,6,˜,ì-Ó. .’00µ5Û6h8î::e::Ý;¦==G=f>> >O>“?®@&AQAûBbBºC½DbDÈFG2G´GâH#J"JéK]KáLâMN,N¸OPO‘P³Q­RRÍTÏVüWqW°XX8YZŽ[\ù]4^ÿ_‡_Ã`w`²`Ëa<aLabûcXd(dhd·e5eØg,g·gïh#h±h×iHkk×n9nanšnÐo5pFr5uunuËw¢x&xvx‹xÉxïyCyÃz3zOzkz»{J|ô}g}¾~~~Õ4’û€6œ‚ȃHƒå„g…)…~…õ†Û‡‡»‡ðˆoˆ±‰-‰v‰ØŠ¤‹‹~‹âŒÂ$[«ŽZŽ}‘‘‘ò’ ’9’•’â–«–í—P—˜—·™†ššÂ›&œNdŸVŸ´¡ÿ¢Å££^£q§§V¨¨^¨Ç¨ë©¦ªš«¶«Ø¬!­H¯H¯¯÷²³³å´i´ûµL¶%¶f¶Õ¶å·q·²¸P¸‹¸Ë¹ž¹ª¹ìºKºÓ»F»¦»ý¼y¼©½½Â¾¸¾ò¿„ÀWÀÇÀðÁ¥ÁÊÂÂÂIÃàÄLÄœÄÞÄúÅžÅþÇMÇèÇÿÈ3ÈÃÈèÉÉRÉÒÊvÌÌÅÌõÍsÍæÎ9ÎÏÏ<ÏÕÐÉÐßÑÑ7Ñ]Ñ{Ñ¿ÑÐÒ&ÒjÒ×ÓÓBÓ©Ô>ÔýÕ@Õ¢ÖÖÄדØðÙ0Û‹ݬÞ„àÂàñá âZâìããääjå.åGå²æmçKç¢èè-é›ê êgëeëŸìí°ï©ïçð0ð†ñ~ó4óˆóÈô~ôÊööBö—öà÷uùúúüügüÚýáÿÿ¤“2ù§ÖäC„Ýeã,  E © L ¥ Ð $ ã €JO«?ÙètN[§E… ¾áˆü|  S © à ì!!Ö" "A"O#+#a#È$$‘$ê%%&÷)%)ª**E*x*Ù+a+ , ,---­.%.p./00ù1.1ˆ1Ù23D3u55h5­5Æ5ü6166Õ7¡7Ï88<8l::b:…;~;À=ê>4>‘>ÿ?„?ø@8BÄDxDÚE«EõF1FkFòG#GŽHqHçI-IŽJ‰J½K`K¿L%LWL•LýMlM¥N<NaNÖO;OÓPQPôQ=QsQ±RºS•S¿SúT9U;UqUùW~XLX¯Y®Z6Z[‡[ó\&\A`t`¨`ìa¹bÇd¿f×g¡hõiOi«jJk¯lNl™qÓr†ss²t„viwñxRy­yîzLz®zô{7{p{Ù|Š}I}ƒ}ú~]~ˆ‚~ƒeƒ°ƒÜ„„¶„à…!†1‡¢‡à‹^Œ^Œ˜Œ¶Œõ|kÖ“b“Ë”z•Q•¼–;–œ——¸˜‘™`™¼™òššâ›(››½›êe›ž’ŸIŸ˜ŸÙ œ¡¢¶¢Ü££Ï¤"¥D¥ø¦;¨Õ©$©t©Á©òª?ª³«V¬x­Z­›®±´2´l´öµ%µ`µå¶v·³¸K¸w¹i¹®ººf¼½m½·¾å¿P¿œÁöÂ"ÃCÊÃçÄ[ÄÕÅ+ÆCÆÕÇÇ”ÈZÈØÉŽÉÇÊFÊ|ÊžÊÓËËåÎÎÖÏ+϶ÐÑÒÒ4ÒcÒÙÔmÔ‹ÕÖW×ØÙuÞÞLÞ’ßÝà(àŸáããÄåÊææ æaæ©çççìèèÅé-êCêhëJëªì@ìŽìþíQí\í’îîðð¿ñFòòŠóÇôôFõ ö¸öê÷<÷åølùmüÿÌEîYŽÑÎ%[Ì @ Ž ° ô :  > ~¶xÙ„¸ÛÛöäà;  Ü% t!!ž#C#Í$h$³%(%&?&™'<'ü(7(ƒ(µ**&*R++Ì,T--™-ï.S.ª/N/€0D0ñ2$2R2°3373ˆ3Þ4K8)8à9&9_:l:ö=#>C>û?ˆ@ÎCŒCŸCËD®DéEeE÷FÉGG`HûI2I˜JÂJîK’KÅL~L½LÖNùO!OnP5P¸QQ?Q_RRLThTúV7V‡W‘WòXbZBZ„[[Ã\M\½]]Ÿ]·]Ï^_``¶bBbfbcÈd2d}d¹eQeòf&fufÒggÎh j\jªjÖk×llAlómHmÛn®nÿo,otp p5r¡rìst²tÞu‚v v·víy‚|ð~~ù€jƒj„D…>…·†‘‡"‡ìˆ ˆÑ‰ ‰P‰{ŠC[Б ‘o’’•’Óm” •)–ƒ—?—ؘ˜´™™f™ÄšÜ›kœ˜žŸŸ)Ÿ~Ÿæ „ ß¡+¡‹¢£F¤ ¤ã¥-¦j¦§«§ø¬l¬¼®g¯µ³4³y³·´/µ£¶<¶‡·˜¹½º(ºÑ»Â(ÂŽÂÕäÅòÆ’Ç;È1ȘÉ3É…ÉÝÊyÊ‘ÊÊ˃ËÍÌžÍNÎ!ϛЅÒmÓ%ÓJÔÖìÖù×DךÙ,ÙÃÛ1Û´ÛíÞ–ß ß}ààúâ ä²äãå<åŠæ¸ç6ê,í?íÉîî4ïËñFñ¬ò+óVô[ôåõjö¬÷úøtø¸ùGù‰ùÐúüêþhþŸþùÿ/÷x=‚Iäd8ì:±[¬  X 9 ? ¼ Þ5ÞE’ùhÎI|ížÚ@à‡ú]Ø´u¡ § Ù! #%#y$$ö%ñ&&&c&Ê&ü'3'ý)?*K*ü+—,C1m1¤2å3G4„4»5G5|6ã7¥7í8S8‡9I=o>š>ÜBäCsD0D§DØE[EÆEìFœFÉGHœJFJiJ§KK²M1M|QŽQÅSäTT¼V6VÿW*W”WÄXVXÖYÓ\¿_#_G_‹_÷`T`üaÌaäb.cdÇe7e…hpiùj<jÔllAlðnn¢p“qšrr`ræs=stt tsu!uuïvÃww{wÌx–z¦{ {@}r}À~ ˆÄ‚ƒ ƒò„0„… …z…š†††X†î‡L‡q‰O‰ØŠ Š²Šß‹&‹`‹y‹¥‹ãŒ+ŒïŽ™g‘’b“Ê”#”S”˜”¬”ð•¢–;–s–¨—-—…—¶˜7˜†™Öšk›²œ¸žž‚žÛŸ B¡‘¡Ü¢3¢ì££Ñ¤d¥½§Ô¨¨¤¬I¬‚­4­§®È°]°ï±·²²X²›²À³K³È´´¥µ£¶¶e¶Æ·M¸1¸“¹×ºº£ºá»2»Å¼¤½i½½¿‡ÁaÃÃÄvÅÅÍÇPÇèÈÈ¢ÈÁÉÉnÉãÊ$ÊgËËíÌ*Í–ÎÏψÐ ÐÆÒÒ[ÓNÔ9ÕÖ+Ù“Ù×ÚÜIÝÞ£ߺà<à€á(ábááÖá÷â¶ä,å&åÜç çIçƒçéè`é*é‡ê%ê¹ëYë®ëÿíoî îùï4ïºð>ððÝñhñòò„ó7ô‰ô»õ­ööCöÔöü÷/÷˜ø øSøø˜ùù½úHû-ü8üoü®üÀý+þ€þÉÿLÿbÿÿ–2oÀ ‹ Y®Í†ó«êk ,̆ÄúG€ý1Gœ m ô!8""Ÿ"â##@#ú%%v&Q&v''c'y'ô(f(ˆ(ß)n)­*…+,+ä,!,B-7-Ø.ñ/S/Ó11Ð2"3P3±4K4z5 5q77;7`8V8å9$9°: :D:z;G;¹>>Ó? ?@?v?Á@#@xF‹G:I*InJüLiL©MAM‰NNŸP”QØR-RªRéS…TTFTQUV¶W/WˆWÆX=YÏZAZu[=\&\¹`Éa‘aÅbb™c^fôh3hbjj@jžklWlÑmmÅnTn§náo5oqo¸oúp€s6t+tªu)u¼v?wwŸx5x¬yXyÇzzhzžzï}~?~¦zÒ€5€m……J…¶† †Ã‡D‡‡òˆPŒ)…Ž¶‘‘ƒ’+’“Å”5••;•¡•Ä––¡——}—º˜N˜}˜þ™»œŽœÛuÔž+ž“ŸV¢F¢Ÿ§þ¨X¨›¨õ©*©Öª ªDªæ«?«}«¹¬¬7¬N¬˜¬Þ­­X®0®Ž¯(°:°{°¿°â±P± ²²1²H´´·µVµ{µÌ¶ ¶2¶e·Ÿ·ô¸L¸‰¹%¹÷»0¼Á½,½‚½ï¾¾¿¾û¿¿'ÁÁÊÂÂcÂóÃ\ÄZÄÎÅÅñÆ•ÆÕÇ@Ç}ǺÈæÉ,ÉoÉÔÊ Ê3ÊÀË˦ÌOÌsÍÍJÎ?ÎbÏÏRЇÐÝÑkÑ™Ò4ÒXÒÔÓMÓ¹Ô¶ÕâÖ—×GÙ%ÙàÚ/ÚÛ Ý·Þ#Þ‘Þêß\ßmß®ßûàâ-âVâØãYä–äÉäêå"å[åáæ9æ¹çJçöèOè è¾èðé¬éáêê{êÇë5ëMëìEì‰í’îîÀïˆððsómôEõõCõdõãöý÷÷àøø§ùù`ùùàúKúÿû±8XÌåFj¢»z§îmåÝ{¨  µ f õ I ×h{ÁïnŽºPú$x¤€¦íeš ª!>!ò"W"•#7#½$w$é%5%v%ü&’'T'u'Ø(!(w((ã)5)§*+†+£+î,Z, ,Ñ,ô-y-‘-£-½.`.¥/â0n0¥1T1†5B5¥5ë66²7ž7Ü8:ú;;”<$<¼=N=î?ƒ@ªA~AÓBlBÖC3C»D‹FFýG¯GÿHXH“I:JdJžJàKNÆOHOËP P­Q1QéRfRÏSvSþTÉUxU×VéWWåXXFXûYKZP[[±\$``Mc&d!dUfægÜhbh¢ii^k~lCl[lšlÌmŽmúnÃooLoÁpq%qsq¾qùrfrÍs scssÅsßt t{t¦tÂu ujuâw w=w‹xrx³xÚy^yåz#z¥zÒ||z~yf€lw‚:‚’ƒšƒÁ„¶„ò…O…™†3†Ê‡Éˆ0ˆƒˆò‰¡‰åŠÆ‹[‹žŒ0ŒOŒŒÝŽd2`T‘5‘¡’““Ë”•ì–X–¬—k˜:˜Å™!™Z™ìššÓšþ›­œQ žž]ŸEŸ²ŸÖ   >¡£º¤9¤Í¥<¥d¦•§§R¨¬d¬Ð­‡­è®E®Ü¯Z¯õ°‘±M±Ì´hµµÂµÚµõ¶¶I·%·n·Ô·ò¸G¸Ã¹SºHº«ºÑ»»ª¼¼¾½:½’½À¾5¿?¿×ÀyÀçÁvòÃûÄàÆÆuÇÇŸǼÈ3ÈqÉèÊEËrËÅÍJÍ›ÏÏ;ϼÏèÐÜÑŽÑÑÑüÒ3Ò”ÒèÓzÔBÔ™Ô¶ÔÌÕ(ÕûÖ<ך×ËØØ…ØÄÙÙ>Ù‹ÙûÚÚSÚ—ÚÈÛJܨÜÃÝSÝ‹Ý¥ÞØÞðßß_ß´à]àá âŽâ»ã~ãÿäfä²äþåºææYç‰îFï2ñ_ó+ôNôŽôÈö÷÷Nø³ùùÂû–ûÿý ý…þþšþûÿZ }  N  Ò õ B ë K á ±  f  „ ô = Þ , R —  : ¦ / t Œ - ¢ !¦ !â #Ö #ÿ $3 $Ø % %¤ %ú (ˆ )Ÿ )¾ */ +™ +ò , ,\ -P -Û . .Ï 0 0b 0€ 1k 2C 2k 2Û 2ð 3y 3¤ 3Í 4c 4‡ 5R 5ƒ 6p 7¡ 8Ç 8÷ 9˜ 9» : :g :» ;ª ;ü <8 =, =À =÷ >+ >9 >z >æ @| A AZ Aî Bz BÓ C’ CÈ Cì DÄ E E0 Eí F Fl Fã G‚ G« Hc H» Hý K Kb K| KÈ NF O0 OÔ PK P£ Q3 Q« R S“ Tc T™ Tñ U¿ VÏ Ví X§ Z^ Zw [ \2 \k \ \ò ]I _s aF bK b b¨ c cZ d! d¡ dë f f[ fŽ hZ h¢ hò i3 jÄ l l“ lê mA mZ ow o– o¬ pí qµ r rý s0 s€ t w w… w× wý y& yí z¤ {Y {ì | |; |¼ }¤ ~< ~Ä / x ú €` €ä ¤ à ‚ž ‚Ý ƒV ƒn „‰ „ê ˆ¯ ‰W ‰‘ Šð ‹; ‹£ ‹Û Œ  Œó ð ŽG Žú  á ‘Ó ’" ’^ ’â “ “â ”- ”] ”‡ • •“ •¶ – ˜ ˜Î ™9 ™È š š€ œ œ» : žv Ÿ Ÿ˜  [  ì ¡< ¡… ¡¦ ¤ ¨ ¨à ©½ ª: ª† ªª ªÿ «´ ¬2 ¬á ­k ®Z ®ò ¯] °@ ±E ±} ±Á ±û ² ²Ô ³ ³ø ´m µ= µI ¶¥ ¶ú ·I ·• ¸( ¹‡ º+ ºŽ ½£ ¾ ¾U ¾Í ¿j ÁÒ Áí  Ñ õ ÄL Ä­ Æ ÆÖ Ç ÇQ Ç„ È Èh Ȫ ÉP Ép ɱ Ê2 Êò Ë Ì ÌH ̤ Ìò Í4 ÍŒ Ïú Ð8 ÐV Ðù Ñ­ Ò ÒÐ Ó Óœ Ô ÔH Ô€ Ô³ Ôú Õv Õ¨ ÕØ Ö Öž ÙO Ù™ Ùø ߬ á áZ ᥠâ âÎ âü äJ æŸ çP çÒ èM è é9 ê& ê: ë ëI ë¢ ëå ì´ îe ï ïq ïÏ ðD ð² ð ñ* ñ[ ñ› ò‡ óŠ õ ö öD öp ÷Z ÷~ ø øM ø ù& ùi ùò úp ûI û¼ ü] üy ýˆ þ$ þš ÿ$  ” ü m   ‹ I m ‘ ß  « 2 ± "  G ¾ ÷ i  ˆ  £ ò e ¹ ! !M #6 #J #§ $ò %c %È %ÿ &7 'ç ( *å + +Z + +ä -G - .> .Ž .¿ /ª /ø 04 1 12 1‚ 1À 1â 2 22 2¡ 2ç 3‚ 3Õ 4 4— 4» 6" 6± 6ï 8g 8µ 8ó 9 9r 9¡ :± ;9 ;¬ ;å = >{ >Í ? ?| @ @‡ A A1 Aˆ B B, Bä C CB C~ C½ Cý D} D± Dò G G” HB H¼ I K L Mƒ NÅ OH Oò Pd Q¸ QÎ R; Rµ S U U} VÕ W£ X Xù YP Y¹ ZX Zü \0 \Œ ] ]O ]“ ^" _‘ `’ aO aÆ b§ bå cI d dc fš fÀ fí g g¥ i j´ ln lÈ m m: mc mØ o qa qŽ qº r rt rÿ sB så t7 u) uº v× w: w] xa yM yŠ zM zk z’ zë {O |\ }E ~( ~Û A   š ‚ ‚‚ ƒ# ƒä „å …W …‹ ‰— ‰÷ ‹[ ‹Ó Œ€ 4 î Ž¯  ð ?  ‘ ‘E ‘ö ’E ’q “p “æ ”o •5 – –< —" —z ›~ ›Ú ~ ž Ÿ" Ÿ‰ ŸÕ    y ¡ ¡œ ¡ñ ¢© £s ¥r ¦# ¦ ¨æ ª ªÿ «7 «l ­À ®0 ®Ï ¯V ¯¤ ° °Y °Ï ±K ±ô ¶0 ¶N ¶” ¸ ¸g ¸Ø ¹/ ºS º½ » ¼Ÿ ¼û ¾ ¾~ À‹ ÀÑ ÃÑ Ä] Ä’ Ä÷ Åh ÅÒ Ç† Çã É* Ê Ê2 ÊË Êÿ ËŠ Ë´ Ì/ ̇ ÍG Íö ÎU μ Ï Ï| ÏÑ Ð3 ÐR ÑM Ñ“ Ññ Ö² × ×T ׫ Ø) Ø´ Ù{ Ú Ú³ Ût Û© ÞP Þ× ß¶ à] àç ám âI ⺠ä9 äŽ æD æ{ çI ç¢ çÛ è éE é© éÒ éþ ëR ë° ëÇ î ñÖ ò. ò• õA õ† õà ö9 ö¬ öå ÷Ç ø[ ù5 ù© ùÙ ú„ û ûß ü üd üð þ þ~ þï ÿ ÿ- c • Ì x ¤ ) [ ó C Q °   T ¡ , à À ö ý K Œ ò <  È  E  K  œ Ù  ] ¸ - y ® ¾ Ý û Ž À ê  à & h Û $ b !z " "Y #­ $6 %Ò & 'n 'á ( (‡ (Ê )y )› *n +Q ,^ .Ä 0« 0à 1Ð 2* 2î 3 3o 3¿ 4I 5r 5ç 5û 6n 6Ì 8 8 8˜ 8Ø : :B ;` < < <Ý >w >½ @Š A AT Aq A— AÕ C C© ER Fê G( H Hy Hþ Io J­ K- K‡ Kô L* L— L² Mp M— MÍ N Nx NÒ OO Pg P‘ PÆ Q Qê R2 S" Sv SØ Tá Ue U V W W. X X{ Xä YH Z ZI Zÿ [î \¼ ]# ^) ^Ô _± `L `› a a. a^ bƒ bÊ c d d? e¸ f& f] f¦ fß g g× h h” ib iå j jk k2 kw kÄ kü mP mÍ më nÛ o¡ oæ q q2 q† qç r> re rÛ sÑ sú t. t u uU v v¡ y y’ yÈ zG zª {4 {± |1 |o |ô }V }¼ ~" ~H ~­ ~ý  @ y ö €" H ‚~ ‚œ ‚ ƒ3 ƒÉ ƒì „ „l „Û … †= †Ù ‡# ‡L ˆ3 ˆ^ Š ŠQ Š… Œd ŒŽ ŒÆ ¨ ø Ž^ _ Ò ‘, ‘¸ ’- ’œ “¡ ” ” ”Ä •I –p —b —{ ˜& ˜˜ › ›G ›y ›ã œ œí B ¥ ž` ž‰ žÚ Ÿ) Ÿo  Å ¡Ö ¢@ ¢® £ó ¤ ¤Û ¥ ¥n ¦œ ©3 ©s ©ô ª2 ªÏ « «r «Ç ¬- ¬˜ ­e ­ì ®J ®k ®‚ ®â ¯! °# °V °» ² ´Y ¶ ¶& ¶F ·a ·— º£ »! »Y ½• ¾Þ ¿a ÀP À¥ Á ÁX Á—  ÂE Ã! Ã{ Ãñ Ä ÄÍ Å0 Å­ Æ Æi Æï Ç; È\ ÈÚ É É7 Éñ ÊO ʉ ÊÎ Ëx ÌA Í* Í‹ Ο Ï Ð; У Ðþ Ñ« Ò& Ò¥ Ó& ÔC Ô ÕN ×8 ×U Ø Øy Ø” ÙÆ Ûá Ým Þ# ߎ à á< áÈ áë â â– ã ãÒ æ‡ æÕ ç è èT è êŽ ê· ëº ì ìL ð ðR ñ¹ ñç ò òT ò± ó óC ôÌ õD ÷k ø+ ø¸ ùM ùè üY þ ‘ B ® p ¹ Y  f K Ê p ï l ¿ > h M · / e  ö : «  3 ¡  2 z º ] Ô  F a ¼ Ú 0 ‹  Å m  . Ž B r  ¹ !ë "D "ƒ $¿ % '0 '™ (/ (´ (÷ )ó *K *à , ,Š -¨ .j 0 0‚ 2$ 27 2C 2¨ 3 3õ 4ƒ 4à 4ð 5× 7U 7y 7ö 8• 8Å 9 ;H ;c ;Ä < L B Câ D… EŠ FÉ Fñ G± H< H— Hö I‘ Iì Jx J— Jã K@ LT L| M Må N# N• OW Pu Qu Qí R^ Rì Sq T* TÑ U> UÇ VY V² X# X} Y [› \ ]2 ]Õ ^Ñ _@ ` `i a< a~ bv cJ d¦ f f¦ g7 h¬ i­ iê j_ kc l n o´ p pÊ q# rc rú s5 s‰ t tA t u uí v wp wù x yz yû z }‚ ƒ× „ „g …« …ç †³ †ï ‡²   \ Û ‘ “¯ ”; •§ •â –c — —ß —û ˜d ™Þ šP šÂ šò œw ä ž…  ¿ ¡) ¢ˆ ¢³ ¢ã £æ ¤b ¤¬ ¥Y ¦+ ¨_ © ©ª ª» «² ¬C ¬ª ­p ­Þ ®r ° °Ò ± ²\ ²ª ´_ µö ¶ ¶| ¶ÕŽ€€€ ·9 ¹ » »y ¼` ½ ½. Ã+ É„ Éë Ê= Ë” Ì Ì‡ Î ÎÎ ÏR Ñ Ò Òò Ô' Ô¤ Õ% Õì Öª ×Î Ùi Ú/ Úç ÛN Û‚ Ûò ÝX ÞI à  àî á° âs â© ä ä: ä× æn æª æõ çt ç¼ çð éÊ ê êÑ ë ëµ ëÝ ìO ìÝ í ï' ïj ï¥ òÊ ôÎ õÐ öG öª öò ÷k ø ù ù¶ ú— ûZ û’ û¢ üe ý ýW þ* þq ÿG ÿÜ Æ † M x ˜ T m e . O ¢ ô I  Û ú b < w Ç j Ž ª # À € Ë  ]  [ e u ³  l ª # é E Ò - 3 u i „ ¤ ¼ É  r à "« # #} $* $Å %F %Ö &ä ' 'S '± (T (s (‘ *. *ˆ *§ + +h , -f -¤ -á . .µ /x 0g 2t 2Ì 3„ 4> 5 6™ 6ÿ 79 8 8” 8Ö 9 9Å ; ;T ? ?“ @ A‹ AÁ B B> E´ G1 G{ Hÿ IH I§ Js Jœ Kõ LG L— LÌ M¨ N N% N¬ O P! P– Q Qe Qø R, S S“ TU UV Vñ Wc X XB Z» [á \- \h _æ `ß a/ aù bu b± c¯ cý g ko l* pN tê u" u— v v~ w‚ wè x+ xX xÄ xþ y] zè |c } }G ~/ ¼ î €ƒ  ‚9 ‚| ƒ5 ƒ[ ƒÙ „] „· „ë …¢ …ò ‡# ‡S ˆ- ˆŸ ‹ Ç ‘H “Ê ”È •C – –¦ –Ö —Ÿ ˜G ˜« ™> ™‰ š^ › œ( œk žw ž¶ Ÿ& Ÿ† ¡[ ¦a § §§ ¨b ª} ª¿ «p «þ ¬H ¬½ ­r ®o ¯ ¯ ° ±ð ²¯ ³R ³Þ ´a µï ·a ·½ ¸ ¸q ¸È ¹E ¹– ¹­ ºe ºü » »@ »û ½ã ¾ ¾® ¿{ À¶ Á“ ÂQ § à ÃN Äž Å" ÅÓ Åü ÆQ Ƥ Æù ǃ È Èè ÉÏ Ë6 Ìs Ít Íè Î5 ÎT ζ ÏL Ϲ Ð в Ñ( Ñ¢ ÑØ Ò Ò` Ò  Òè ÓF Óƒ ÓÊ Ô¥ Õm Ö% Ö^ × ×q Ø% Øz Ù» Ú Ú¯ Úÿ Û[ ÛÕ Ý8 Ý‘ ÝÊ àY àÊ âÜ ä ä‘ åÞ åñ æ7 æ¸ ç ç2 èë éE éÑ ê§ ëH ì1 íY îC ïÚ ðò ñŒ ò òÀ òõ óK ó® óó ô‡ ô§ ôè ö öY ÷ ÷Z ÷õ ú" û` û ü) üÛ ý~ ýÇ þ‰ ÿ ÿdÆ$û>]¿l  ` —  - õ –n¦õ;kà ³ O:ä Ì! !e""ã$$X$š%%—&|'($(Ð)=*#*Ü+], -<.x1s1Û2&2y3 4[5k5ž6&6z7#7õ88T9;ƒ<^<±<Å=`=–=î>U>Å?«@¹@üA•DFDÎE©FFKFyFÎGG²HkH´IBI†K1L*N—O^O¤PÀP÷QLQüRÈS S:UlU¾Y†[T]\^D^ü_õ`Bab=bÃccGc^c£d[gh¹iÝjÒmÅn~oÆr]rnsmt­y1y”z*{={Ã|p}|~~}>vº€%€d?u‚g‚˜‚Ѓ „h„ …R…ý†l‡*ˆˆ6ˆŠ‰‰=?ŽŽ è’–”Q•Ó–p–þ—Ϙݙ<™zššJš¯šÍ›#›i›½›äœ§œêžXžó¡P£F£š¤¤Ó¥F¥q¥å¥ü¦<¦l§§„§þ¨Y¨¡©‚©Ïªª§«È¬¬U¯¯Œ¯à°g°¬²Æ³9³°´'´‘´àµ·.·¸¤¹¹ºè»ª¼½~¿Â•ÃÔÅVÅœÆóÇzǸÈùÊËËÅÌ ÌŸÍ€ÍïÏ›Ð#ÐUÑÐÒ`Ó6ÓæÔ-Õ!ÖÖ2Ö‡ÖÖ×8ו׶ØØŸØÅÙ¥ÙÛÚÿÛ)ÛàÜÜPÝÝJ߃à5á'á¢áùâèãLääEäuäÆäèåŸåãæÍç¨éYéë7ìøíIí}íÎî*î“ï#ïcð½ñEò~òÁóróÍô³õö>ø,ø«ù¦úLûü¦üÙýýXýÓþwþúÿÞ"Zø»G—ã—’æ ‰ à è S L ©í^’ì· gµEÓPèGö0`ÁT#Vð$A¯à!e"""×##ü$W$£%%s%ø&ì((ˆ(â+o-½. .£/ñ37]:8;};>É@ @ÆA}DóEG)G™HMIâJÊLL~LéMãNÖOÃP}Q6RrR×ST^TÊUaVV©WkXŸX»Y.Z [¸\\5]í^(^J^ô_r`e`öab•ccxcëfUf¦gegÂi!iti·jck1kl.lhlŸlïmEnµq½rr5rrrËs9s§uuûvkw yµzz<{ {É|~…ˆò€Å‚"‚N‚p‚ø„Ñ…;…u…ʆF†ó‡"ˆsˆü‰-Š‹.ŒhŒ £Ž ŽD*¯SÔ‘(‘€’³”é•7•h–—éš-šŸšÐ›H›¿?žj¡ £Þ¤O¤»¥ ¥Z¦'§Õ¨'¨V¨ê©,©h­p®Ì¯d¯z°[³î´ ´Ÿ´Üµ¶7·A¸c¹5¹Ïººp»±¼C¼“½Ï¿X¿¬À¶Á±ÂÕûÄJÄ€Å]ŧÆÆFÈÈAțɔÉñÊ;ËUËÆÌ Ì4̨Í(ÍÕÎxÏØÐ Ñ÷ÓÖÖÖ®ÖÆ×nØ ØXÙBÙµÚ^Ü¿ÝEÝ{Þâß;ß—à9àºáá¯áßâ*âõäLäoä”å5åææ\æ÷çNç½èééNézë¢ì1ìÇí!í\îsïkïéðDñòó]óÁô$ôKô’ööL÷÷7÷Žøša „æAÇ|è  P ·  H • Ð + k —  ‘\ärxÍU'Pê C x!'#ò%n& '¼(¢)q)ô*8++j+ß,,..z.Ý/Ž/ª/ø0^0á12 2R3F4v4È5626ý7ˆ7â8>:O:{:¢;ƒ<’>L?F?ß@#@ÅBèD!DBDiH!I(LÏMRMÜN}OOÕPäR˜SS}SïTšTÕUbUÂV>WZZ±[,[n\#\a]å^z^¦__¡`ëa¨bbbÞcúdve>eíf(gi/kil²mãn@ooKpqgq¿rržv²xèy$y›z3zHz©zÃ{{{!{ï||Ž}#}FÊ€E€µ¸òƒ|ƒ£ƒÝ„£… …d…Ö†;‡?‡_‡„‡À‡ÿˆm‰ ‰‰ ŠCŠº‹ ‹ƒŒU“׎™ú_’’ô“t”K•_–+–엗Řd˜Ò™Yš_šÙ›VƒŸ> ·¡¡v¡Å¢¢¢¾£¤9¥‘¦§%¨¬·¬ü­­—­å®Ö¯3¯ê±h±Û²•³C´g´Ô´ýµXµ¹¶g¶•¶Æ·q·½¸I¸w¸Í¹Dº]»€»»¼c¼ª½Ä¾¾2¾T¿)¿TÀ—ÀÈÁ‰ÂÂ[ÂØÃaÃÛÆñʳÌͬÏxÐúÖpØLÙ*ÜÔÝCßâ™äGä™ææYæ·ç²é—éëìÂíŽó:ô*õéöz÷.÷‚øø‹ù2ù‚ù¡ùÙú*ü}ü¨ý ýüþ²ÿ®.CP¨õ`݉šv®æ5—ª–ÆÜó 3 j “ ¶  k … ‹=Ÿ¯ï«Ì !ÃKˆ±ÔZ–Ôt¡Z…#¡ r!!u#¶%¹&7&´(^)È*R*Õ*ó++++j+w+·,‚.3.l.Î/19g9Ô:´:í;";Š;³<<…=Õ??µAEAåBBÚBõGGîHHËItI°J'K£L:LqLÁMMZNaN¹NïO ObO€PPÓS/SÈSâT+TMTÖU"WÿXXÝYYyYÑ\‰\ñ]Ö]ý^r__M_ƒ`¦a}aºaàf g g•h]hŒij¢ln?ocoÕoüqqÎriss‡ttvµvòwcwØxxÜzzWz†zÌ|æ}G~=o€B€g€â4cЂL‚Ôƒš„ë…À…ú†¬‡‹Œ üh”º’ “¢“÷”£••*•Á–ÿ˜R™Ñšœ1œ²2§íž¦Ÿ4¡‡¡—¡É¢¢ô£¹¤«¤æ¥~¥ù¦ø§¨¨a©-©Pªª’«â¬‘­B®‰®ð¯¯y°-°d°Ä±±3±ï³6´ ´†´èµÙ¶y·f¸¸¤¸È¹t¹¶ººŒºê»j¼ ¼)¼i¼Ÿ½½B¾ô¿!¿Ž¿ÊÀ À´ÁKÁƒÁ¯ÂÌÃJÃïÄHĺÅ5Å~Å™ÆøÇÌÈ)È÷ÉöÊšʽÊÿËMÌOÌÏÍüÎAÏÏëÐeÐäÑTÑÃÒÒíÓAÓtÓÝÔÝÕ]Õ‚וبÚŽÜXܲÝÞßߢßÓà&ááµâ,âÜã}ä)ä³ê7êxê§ëÀìÀìüí6íPíuíåî=îÖïÚòâócó¬ô­ôüõ²õÚöö»÷9ù¡û4û`ûÒüüàýŒþÃÿ-ÿJW¦ØÃó‰Ì-n7  @  P ~1˜;ø©R˜¨Þy›>Ѭ¿ÐL§u½›¯l(YLÖ !Ó#.#W#­$${$ê%¾&1'{(Þ))D)Ú*+÷,s-7-µ..Ê/V/Û2†3D3z4‘5d6«6ò7e8[8’99v9›:Ó;W;ý6B<BÀCFCŽCºDAECF/HHÎILIlJÜKJKÖM%M’M¼NNdN”OæPPQP{PËQHQ¿R2RèSSES\S¶TËU²UñV2XZZYZÈ[B\ \«\í]^&_,_ö`>`Ña*b%bNc@cŸcÍcõe»fægCgÄhhwijäk“m§oBoÏp$pjp«q:r4r–rÆssws»sýtRt—u2u‚wwDwŠwâx1xƒyHyYyrzØ{4| |Ç}^p Õ‚ö„V…†t†ñˆ ‰<ŠŠd‹‹UŒd|ˆÕqæ«‘D‘Ò‘þ’“_—³˜.˜Wš¡¢ ¤G¤‘¥÷¦f§§L§x¨¨ê©R©ÿªŒ«2«W«Õ¬¬]¬Ÿ±â²²O³²´R´¶µµ€¶²·(¸v¹H¹½º(º¼½H¾¾I¾›¾Å¿HÀ+ÁLÁ®ÁÝÂ^ÂËÃ…ÃÇÅ5Å–È‚ÈØÉÌiÌâÍÏöÒbÔÕ Õ™ÖÖbÖµלÙBÙñÚƒÚÌÛÛ‰ÜOÜŸÜÉÝòÞ³à{à—ááká†âÍãääÔåå•æ»é¸êÂëë8ììŽìùí.î¶ïHñ(ññìòròËóóËônö@öÐ÷$øø®øûú úHúsúÕû=û¬ý)ýLþþÑÿÿW!Eä¶ÿ7  ðâ D  & Œ ©m´DšÒ2»"tìwëI~f‰ù4p½ !›"2"Ç"þ#¥#Û$ì%õ&™'C'’'º((¦(Â)µ*ë+A+x,I-Õ.p.«/&/Ÿ020Õ11W1”1Ç1ÿ2ü3¢3Ö4º7N8q8§9`9è; ;}<Æ<à???@’A¢BAC‡D$E£F€GBHEI K LLLâM•M½NŸPQQšRHTU¢WNXZ»[¶]Å_Q_½_ã``¼aa–aàbnb¤cqc§cüddIdÕeke«hpii*j l[m¸pÂqžuSu–vWv›wÚx/yOyðzl{+{Ô|·}¯}í~O~ñ€É„‚‚t„-„Ñ…¢‡rˆ‰bŠw‹S‹rŒ ŒJÙŽIŽ©‹§‘~’D’¡“e”i”“”Ý•C––¸–â—0˜ø™™€›Bœ:œîœþFVŸbŸ¹ ¹¡’¥Ü¦§î«*®t®¼°°r°Õ±\²³[³–´\µK¶_¶ú·€¸”¸Âºd»7¼O¼s¼Ä½½Ó¾¾ŽÀTÀÔÁ$ÁqÁîÂ\Â…Ã!âÆcÆòÇ<Ç¥ÈÎÍdÎÄÏ$ÐâÑoÓ=ÔJÕÕcÖçØÚß-ߥà/å"ç;ç˜èÐéêtê½ì"íhî¥ï5ñøóóAóÁô3õQõÕöÜ÷ ÷\÷³øhù…ú+úˆûûaü~üÅýMþþIþvþ¸ÿrÔ¯Õc™ðyT  d   ì&ûqF<»Ÿ¿ú¤ìGÐ÷6…Q»÷ÍJ5z’Í & î!½"E"È# #e$A$\%É&ç'Ã(c(Á)$)x)¥*3+#,A--Ç..„.Ï/Ï0<0Ÿ1T22Þ3f3„3ž3è4Ò688“9$::Ï;;ê<¡=N=È>)>b>È>é@z@¾AVAÕBhCC<CbEE@E°FJJ2JOK\LLšMM>NPNìOIOžP}PPæQTíVbV©VäWzW»XBYCYiY…ZZZHZZÐ\[\¶\û]°]õ__ƒ_¥_Èa9aXa¾c‹c¥d6dÂeUeÖfdfºh_i jPk[kòl|m)m{n¼o€qLrês‚s·vÇyYzZz‹{D{š}#}Ç~àV¸€¿,‚‚”ƒJ„F…ƒ…æ†5†z‡ˆrˆØ‰F‰‰ö‹ ‡Ž–ŽâKé“““¶“Ô”e••¢–B–¦—à˜˜1™š›H›çœëžNžç H ­ ú¡££s¥p¦¦Ô¦ú§<§â¨©w©©ª`ªô­³‹³Ÿ´D´Èµ,µú¶z·3¹ ººv¼D¼×½%½“¿À3ÂÑÃÃLÃÅsÅéÈcÉfʈÊÒË¿ËÙÌXÍéÎRÑÒUÓ0Ô€ÔÄÕÕiÕ³Ö4Ö`×A×Ø؈ØûÙÇÚ ÚÀÛªÜÇÝ~Þ©Þéßß~ß´àFáœáÁâ6â`âŸâÎâüä=ä²åŽåÎæ`æ¡æôçeé-é–éâêÄëëŸëöí8íbðÕò òfó)ó÷ôDôôõ,õø÷R÷¡ø-øNùù¡úúOú“û¾üxý~âùC_e.¹}±ÿŽ8 E • { §  , 0 ² H £3èz(¥×]’ÁíüU‚Ô;ÁþQKšÞ>OºœÊ  T!!8#â$$Ž$Æ%†%´&†',(N()*Ù++•+æ,?, - .U.»/è0Œ3e4D6\6|7!7‡8M9a::˜>™??q@W@ËA#BBgBÛCODDpDøFAF^F™FÆHPK¸KùLHL©LõMùN‘NëOgP&QpRåS8SdSªTßV-WbWˆW¶X Y>YrYð[ [»]Ä^z^Ä__R_m`¿a¤aÑbxbòc¥dûe?ege¯e÷f•g1g{hhoh½ii•lØm´nwnæq/qºqàr r0uFukvYv€vþwnw¢xôy†zz°{›{Á{ö|@}5—Ì‚Y† †.†e‡Oˆ¹‰òŠŠŽŒ!V§1Ñ’û“‘”)”Ñ•M—«˜™ ššJšf›Úœ->žÔžçžóŸ2Ÿ¬ W ¡¡B¡¡æ¢y¢©¢ã££[£ê¥x¥¨©„©ìªCªhªÎªè¬ç­#®m®«¯¯Å°~± ±Ý²˜²²³A³Ê´,´†´×µµFµº¶ ¶r·¡·Ô¸H¹B¹Ž¹Ïººd½_¾,¾üÀÀ‡Æ[ÇPÇ÷É|É»ÉùÎ+ЕÑÑœÕGÕYàSà·áÙâNâçã¦äFäzäÏåCåmå‚åªæÙçÂèhè“èžé2éÐêDìHí=íÌî~îœîîïð¡ðëöüûû„ü@üŸüßý/ÿy_Ö*;‹ös_ î Ö òH^zµIÎI£ÂÔ'e$—×þ8Íon–íCT–·hd‘ÌLþ0bÏ…"¦##ï$¤1€8Á9õ:a:Ç;-;D;Ì;é<=É>£AA•AÞCCçDÄEUFF£HIàJÝK2OåP§RRFR‰VùW,WfW‘WÀXX“Y0Y§Zû[X[»\\:\Ô^ ^G^ ^¿_$`âaOaqb_dYdîeKe’eñf4fèg$gth h‡hÂlrmÆnooéqq!q¯q¼r¿s¯sýtüuQv!vywwSwww¶xÅypyØz3zzø{|w|ù}8}y}¥~~;Ò€‘3‚dƒð„ð†Q‰"‰uŠŠU€çŽŽ‰‘N’Ò’ÿ””a•O–<—V—Ι™—™ÎšKšð›››¢œœ¿œà Ã¡ï¢>£Ž£Ü©ªiªÊªð±±L³Sµ$·~¸ ¹ÜºBºî»¯ÀtÀ¹ÀýÁ"ÁãÂ…Ã(ÃÅ\Å—ÆÈöË—ÌÌIÒéÓ™Õ,×±Ø#ؕءØ×ÙFÚPÚ³Û Ü ÜÞ3Þ}áýããuæ>æ¿è¨ëžëÒìUîëï/ò@ó¢óÚô#ôbúúËü½üúýYýÓþ)þŠþÌÿ;”+qÏÝ . ƒ s ¤  Ý 9À*Wk‡¡!¶H'θWÚŸVé  =!!³"Ì#›$%I&9()3+D+è,:,«,Ù-/Ö00÷2.3Y3·46Å7M7‘7£8e9À:&:9:´;J;Ó;õç€è‡éQéŒéÊë0ìì‚ìÚíqíÉîîÛïoï‘ïÒñ7ñfò=óQôô5ô¹ô÷öcø;øÅú)û4ûlûÜûýüZüxý\  Ž<x—‰´[œ·ëµãA Ú ½  Š q µ ’í@ Z·ü,CLÍ(ÍpNÃ%^ð.v [! !|"e##–$À%Œ%ä&9&Ž'3'ª(Á)*„+-+·,¤,Ò- 0p11~1þ2i3\3²3ú5”5ø77S8x8É99°::Ê<›<þ=­>G?K?¢@/A:A¥AÕBBxBâCDD2EâL‰M%MDMŠN1NyNœNøO=OyO™O¹PPýRRR´S4SSÕT:TŸTâUîVxWƒZp^_œ`%`Ñeƒf'g:h>hai"jjjj”kkÂll˜mÊn}nþo#p)p”pÀpâqkrpsìtutÐvwýxŒxýyzšzá{{w{||Æ}2}¶~üh–€å‚a‚´ƒ„t……±‡‡Îˆ\‰\ŠšŠÚ‹E‹ÉŒ9§Ž’Ô‘I‘»’’Œ’ò“/“Õ”'”ו<•ù–u–¬——M—‘˜7˜­š%š¨›<›’›éœ/S‰žõŸ1Ÿ™ `¡…;PÚ€€€¡«¡Ö¢¢)¢ú£’¦2¦§¨ ¨/¨Ø« ¬@¬ü­»­ú°á±2²F³³e³Ð´3´Ã´üµµÄ¶V·K·Ê¸(¸[¸’¸×¹ý¼»½½`¾w¾¾Ø¿¿,¿l¿¯ÀÀ?ÁÇÂÃ$Ä9ÄvÄ¥ÅÅÇÆ&ÆÇÇ™ÇÄÉQɪÊ“ËTËÂÌÌBÍvÎYÎúÏ·ÐjмÑ>Ó8Ó‰ÓÓÔ0ØçÙ²Ý ÝàÞcÞçߟàááŸã‹æ%ægæ›æÀæøç^çþèNé*é[é‚ê>êjê¢ìMìôííYïÅðuññ9ñÏñðòò òûó¼ô?ôëõ‚öKöoøÖúûýVýÉýüþoþ—ÿdÿ¯ÿØ&‹­Ç;Ás¦T®R…"Rïb  ”  ÷ d ‡ Æ ï T ·,Ís½ŽÕû&Q“õ"lÑO‡¹2 ÇE—ÐíÅé!n!ô"."n#(#$¾%¤&%&¯&î'±((¾))—)Ð)ê*ë++Ë,Õ-0-ÿ.D11Z2Ž2þ3o3·4ä55U6K6s70888Ó9A9{:(:q:ª:Å;T;×<ô=Z=Ö>ª?`?ˆ?óAA¢AíBBSB÷DæE‹F°IjIÀJJ{JÃKK™KàLLL¢L¹MN/NRN—O5O€P*P_P£QøRÒS*SsS§TZTŒT½UU>UžUÁUáUúVlWÐXgX£XÝYßZ ZgZ®ZÏ[E\XaaVaÙbàcWc’dÏe/eºeàf gh&h‹iiÖjÁjýlblšlûm6mem~mØmþooCo p§rctæuhu’v)yyPyçz¿zû{4|U|˜|Â}®}ä‡;‡~‡·ˆ³ˆæ‰LŠTŽ³Žê+Cð‘’Â’ø•R˜ß™dšEš‹šÙ›uœ§œß:”ÿž6žˆžþŸˆ¢D£%£[¤¤¦{¦³ª5ªº¬L¬÷­Õ¯¦°°c°Ë±o²V³?µ'µ›µ³·{¹g»,»³¼¼½½¿ ¿XÀªÀûÁ=Á‹ÁíÂ4ÂnÃÃJÃÂÄ.ÄŽÄ®Ç&ÇåÈÈ*ÈyÌ̃Í(ÍãÎMγÎÎϲÐ`ÐœÐèÑ'ÑSцѸÑýÒ=Ò¶ÓŽÓãÕ=Õ¯ÖÖ¯Öê×bØØ2جÙ‡Ú?Ú”ÚÃÛ7ÜÍÝáyã#ãhãòääZä°äÞå„æKæWææç ç»è6è‹éNê»êÜë²ìVí)î2ï ï¿ï×ðððRð¨ð¼òó;óPôjôÅõ•õÉö^÷úõýDþó\Á‰m×’íù2}¾âr­ Z ” š‹Ú{÷Cq²ÊÜ6‹½á¨ýsàƒé!Þ!ò"Û#$Ñ$ø% %}&¢&ô'c'¯'ó(4(h+c-@/h0{0·1v2š3›6K6¥7I8¡;;E;{; ;â<=0>>S>Ú??@?ù@ @T@òCCŠD>D“EAEÓF·FîG,HHvH‡HŸH÷JšOhPÎQrQ¤R!VVÅWWWéXXFZƒZÑ[•]!`ÉaHajaçbšccceµfg h5iÐj§lVlƒm&m¶n1núo p4p§q—rrÁs vxCy y_y§yðz&zx{({k|= €€Ý+„ʃ„©…`…ćõˆV‰jŠŠÀ‹<‹ÓŒ¸Œï4/wÑ8i¾‘Ë’’$’““K“ˆ“É“á˜Hš.šxšûßžMŸd ( Q  »¡#£¤Œ¤æ¦µ¦ò§°¨¨¨©$©‚°K±Ù³9³³ì´c´þµµÜ¶¶v¶®¶ù·˜·¯¸¸+¸Ç¹Á¹üº*º¬»U»‡»¤¼-½.½‡½Û¿àÀBÁÁ»ÁÑÁóÂÂïÃÚÃùÄ/ĸŶÆ0ÆùÇÌÊÊhÊ™Ë[Î@ÏÏæѬÒÓXÓ”ÓéÖü×6×ýØØQØ„اÙpÙÌÚÚ9Ú»ÚòÛ0Ü$ÜQ܆Ü·Ý1ÝËÞ€Þ ß,à,ànâ;âåãã‹ääèZèŸééåêYê›ëëêìåííSí¾î$î±ï–ïæð8ð®ðíòòzòÈóó¤óïô ôfôŸõ©ögöt÷"÷Ÿøðûû‰û× Ë   R  Ò ÍÚ‚²,a¼ï•z / Ë!#ª#æ*$*î.>.z//s0Z12$4y4¢5;6 6µ7‡9Ë:ê<[<­>¾?Ê@ÿAžBtEzHŸIITI“J]JÇK4M(MÃNZO\O×P7QrRMUéWWÔXXPXÑZÐ[@\X\ ]Y^>__‡`ýab[bÖccþdvee@eRe•f)fjf‡fµg#gœhöiRiiÑj¦jÆk"k‡kÔkìl]l¡mjmvnôooƒo¡ppIpœqvqq¡sRsŸtu&v&vVv–ylyÂz®zó{{”{»|N|u|·~7~yƒHƒ„k„æ…<…l…φO†³‡¨‡þˆÿ‰n‰¼ŠËŒ†Žhv$Ñc“!”±•"–e—!˜ñš+šŸ›ÎœfÜžž§Ÿ@ŸŠ  b æ¢Ê£ £‹¤ý¦¦l¦ê§}§ë¨0¨`¨¨©O©Œª,ª\ªº«a¬.¬U¬»­q­è®m®ø¯R¯è°9°™°û±O±«±ð²X³‰³´´æµ:µ’µæ¶o·J·’·½¸@¸˜¸È¹†ººÈ¼c¾K¾š¿'¿ÀÀÀSÁÕÄ ÄŸÅ<ņÅÅüÆSƱÆÆÇ^ÈÈ;ÈÕÉPÉ—É´ÉßÊ*ÊHË+ËuËþÌ1̾Í Í·ÍüÎÎÕÏÏrψÐ9ЧÑѯÒÒpÓYÔ/ÔwÕnÕªÖ#Ø+ØsÙ¢Ú‚ÛÛkÜ«ÜÔÝÕÞ€ß(ß_àÎááaáÞâ–çSç¤èèEè\è‰èÜêbë’ëúìˆì˜ìóí)í¥íùî¿îÌï/ïÆð>ðûñiñéôôdôèõEõŽõÖöf÷Pø¶ùÙúúGúÌúçû–ûÓüºüÚüóþ.þþàÿ¶b·â]û2¡l¥§  ª × P ï : k ‹ :”¿iïG G¡Iq„¸¢·ª+! "ë##7#‘#ò$<$Û$õ%J&<)Ê**•*é+/+£+û,,å--ç.®/k0i161°2²4a5t5º7Y99~;ü<ø?#@¨A§AîB¬CuD¢E"EÍFSFŽFËFéHNHaH–H÷LàLôM"NCNÙOO]QQDQQÀQøRCR…R¹TTìU-V\V«VêWáX—YL]I]´]ÿ^ ^¿_[_Î_ñ`da»aýbóc.c”dBdäff›g0hVhÔi»j jykxlëm6n ooòp$qqGqpqèr}rðtuOuu¡w6wmxx—x¸z›zÇ{U|°~¥€h€„€£‚¯‚Ð…Ç…ç†4†ž†È‡‡p‡†‡Àˆöh‘5’’¸””G”š”ñ•ï–U–»—2—£˜7˜«™@™îš›o›°›èœ™œóžž)ŸŸ"ŸEŸº å¡3¢££Ñ¤…¤Ì¥>¥‘¦0¦ã§u§¯¨¨G¨ËªVªÊ«E«b«½¬à¯,±’²Î³y³Âµ2µ½¸~¸Ó¹;¹¯º0ºØ»4»Ö¼3¼Ù½4¿¿‘¿âÀGÀ ÀáÁÒÂ8ÂÅÙÄ7Ä¡ÄÓÅÅÔÆsÇ£ÇùÈ´ÌÌÌÍ™Î!έÏUÏÞÐ<ЀÒÒ:Ò’ÒÅÓ‹ÔÔpÔÁÖÖ{××ÆØØSØŸظØØÚ¬ÛòÜwÝ›ÝíÞ Þ‚ÞÙßzߟßòàià¯áLá·áÿâ¤ããŸãÃä å™æLççgéé©êêJë ëDìwí1ðaññ\ñÖòòEò¹óóŠôô¦õªõØ÷e÷äøÕù0ùšúOû û¸ ã¦â ^ œ • Þ R ½úåHH¦§ã`Åõ“3áCÁwÇä©"Yì -!!/!""½#,#ˆ$Y%%§%Ñ%þ&¸(È(ñ))*e*²*é+<+ª--ž./5/®/é0B0^0¾1«3H4C5 5Y5¹66:6˜6à7Ü88@99Þ:°:ü;;;Ù<Ÿ==_= =ç>>‡>Û?2?”@Z@öAxAÍC=CÌCêDÓDÿE}E¯F5FIF²G!G`GþHVH¯HØHëINIuJ.KXKhKªKÑKãL€LÜMôO¼OÒOôPPQ-R4RŒRûSUSÏT›UJU¥W-W•W¸XŸY3Z¸\#\p]Þg&hxi iCi¿j4jŽk|lm8m¬mÿnòo*p&q q5qérÕsÍtAtÜu+u8uvu²vvxv®vÐw;w‰xLx›xÿyPz zî|l|—}«}Ü~ ~Þ Z€0‚Ž‚ǃƒ–ƒâ„#… ………÷†º‰¬Š Š´‹"‹bŒA~”ÔŽ5ŽÅ𑑘’Ò“Ž“Í“ÿ”S”‘••U•—•å–@–š–º——‡—¹˜\˜Ð™*™}š7š°šÍ›Ã›öŸŸ¨Ÿù h¡“¡¿¢ ¢G¢·¢ç£A¤¥)¦¦H§§T§j§¬¨¡¨ú©g©¤ªfª¯p°Ž±ç² ³“³Ü³ó´®´ÙµÈ¶#·P·“·à¸½¹^ºS»$»L»¶¼{½‹½¶¾5¾¤ÂÄĈÈLÈÙÉ8ÊÊÓËËÌÌSÌ”ÍQ͵Î`Î÷ÏÖÐ)ÐZÐíÓÓSÓÔÔaÔyÕ&Õ„×>؆ٜڎÛGÛºÛÐÜþÝAÝÞ/ß ßBßšà*àAàTá[â ããóä2ä©äéåå)åZå°æOæ‡èqéMé¹ê\êúëXëˆì\ì´ítî7î’î¥ïRðð¶ðÌñ`òó¼ô÷L÷š÷þùùqùóú!úØûÇçsÕÏ+Íbžß " O = w Ï Qö»lg1è¦íö½48}Ðßî ´#¹$q%o%§'Ó((Ç),**x+ +5,^,Ý-[-»-×.³/`/ã0n0Ë1j2B2Í33ä5F666Õ99?:#;;Ä<(<À<Õ<æ=¡=û>%>B?s?@R@ª@éAFAyAÆAöBZCCéD8EbEÈF FÖHðJ JNJ³KKAK—LROOoPWPÏQ+QCQRLR·S’S§SÝTUSUÉVVðWIWßXxYYû^^H^ï_U_…``€acdDf?k¦ll1lklÖm…n)nÄoYoÖpÁq!qŸr"rÜs8sStwÒxÝy¹{Ð|;|ž}}~ ~h~§4UŸ‚ôƒ6ƒv„:„W… …©††‡F‡Š‡ªˆˆ±ˆî‰J‰Â‰ñŠIŠ¤Š±ŠÉ‹ŒOŒýŽŽSŽ‹&£A²‘“ï”ÿ–Ê—È—û˜%˜4˜^™‚šv›!¾ždžãŸdŸ‡ ‘¡Š¡ù£ £Ò¤ ¤¢¦„¦à¦ø§Ç§ò¨#¨é©r©©Ä©Õª« «S«Ï¬¬»®°Õ±å²°²Ê³Ô´YµMµ³¶5¶Ž·=¸ù»ò¼ñ½´¿V¿Ó¿ûÀÄÁþÂ’ÃÃTÃœÄ:įÅ?Å€ÆaÆÂÇ+ÇDÇÐÈJÈÙɶËÝÌ!ÌŠÍ/Í‹Î{ÎëÏ@ÏÙÐ¥ÑKÑkÑïÒ®ÓJÓÒÔ Ô2Ö(Öµ× ×׸Ø¢Ù ÙmÙÆÚPÚ{ÛTÜNÜŒÜæÝoÝÖÞhÞ·ààaà™áÆãnääóåYææÆæðç*ç…ç³è†é'éÔê$êÆë§ìí-í—îkï;ïÁðñ&ñ›ñ´ò¢ó9õpõÎö“÷:øÆú=ú‰ûùüiü°üãýý‰ý¯þ þ«ÿÿ*ÿYÿà – ø  £  Ò º í  É T ñ g Ö ù 1 ý ì / › Ù  ® æ ß T ‰ Á ˆ w ß Œ t ¬ Ó û Ÿ ó [ Å L !Û # #h #ú &0 &„ &Ò 'w (3 (Ú )ð *á +5 +{ ,d -A -ô .» /D /î 0 0| 1& 1z 2 2É 3 3} 3 4. 5R 6ÿ 7g 7Á 8A 8Ð 9, 9Å :. ; <­ >\ >® >á ? ?– ?ò @Ï A A¼ B7 Bà Cm D D¨ E? EÛ Fr F FÈ HG HÍ IZ I’ J© K K) K‡ L2 L’ Læ MÓ NŽ O OZ OÍ Oè P$ Pê R W X Zˆ ZÎ [& \È ]Y a b‚ d d¤ e e³ ip j& jI j’ jî kT k´ l mú o‚ oþ qÒ rã sj uº vj z zŠ €É H ‚^ ‚â ƒ „* „] …ð †ë ‡Ü ˆ ˆÚ ‰ ‰u ‰¿ ‰ý Šù ‹4 Œù Ò ŽR ŽŒ ç € ‘' ‘C ’× “# “× •5 •º –ô —] ˜– ˜È ™ ™½ š† šÍ ›( ›M ›x œ3 ž] ŸC  ™ ¡ ¢U ¢› ¢Ú £ £” ¤ ¥ ¦H §T ©V ª ª3 ¬ ¬€ ¬¦ ­S ®™ ³# ³k ³® ³â ´Í µ0 ¶2 ¶¤ ¶å ·b ·¡ ¸… ¹ ¹¾ ºÄ »D » ¼ ¼  ½ ¾„ ¾ï ¿­ À# À‹  Ãå Ĺ Å Å¢ Åá Æv ÆË Çu ÈÓ É É, Êx ʽ ÒJ Ô) Õ¹ Ö< Ö´ ×) Ø… Ø÷ Ù™ Û Ûg Û© ÛÖ Ü Ý Ýn ݘ ÝÓ Þ Þ7 Þ˜ ᪠â) âd â³ ã ãB ä‹ åÖ åç æ æ ç; çX çº è èe è˜ é£ ê] ë” íc ïˆ ð ñS ñú òÌ ó_ ô! ôj ô õ4 õ‹ ø€ ù– ùá ú7 ûÉ ü7 ü üÍ ý„ ýÇ ýç þ þZ!Ý!!!s!s!!Ž!@!¬!ñ!G!“!Â! ! Â! œ! õ! Ä!M!ˆ!õ!-!¦!!2!ü!è!©!Ó!Þ!R!û!–!v!¯!ü!$!!E!Ü!õ!!c!­!Œ!Î!ú! ;! †!"f!"÷!#¦!$â!&Ì!'ž!(M!(«!)Ê!*!+!,â!-#!-ÿ!.Z!/$!0M!1!2 !2™!3©!4z!7L!81!9!:+!:Ÿ!:è!;Ö!<'!<‹!=+!=P!=€!=Í!>7!?t!?ÿ!@2!@}!@¿!A!AP!Aœ!BS!C&!D!Eï!F!FÜ!Gb!GŠ!Gü!HÈ!Hé!IÃ!J!J-!Jæ!Jö!MP!MÞ!N[!N´!O!OÔ!Oã!P±!Qp!Sw!S¹!T!T¦!U!U—!V*!Vi!Y!YÊ!Zi!\Ä!\ç!]ö!^ª!_:!_ó!``!`º!a!!b4!bÿ!ce!cö!fn!iQ!j$!k?!kµ!l!lO!lú!n!nü!o¿!på!qY!r!rŸ!s¨!sÙ!t&!tµ!u…!v+!x.!xª!yª!yë!z!{!|h!~!~!¾!Ü!€í!!![!!‚ä!ƒ!„/!„R!„Ò!…;!…!‡!‡N!ˆ!ˆþ!‰!Š7!Šq!‹!‹8!‹w!Œ!Œx!ŒÐ!2!Ž0!Ž>!Žä!›!’_!’Ñ!“!“™!”´!”â!•©!–K!–n!–Ð!—n!˜J!˜¼!™>!™û!š»!šò!›_!œ©!À!ž!žï!Ÿ%! Å!¡ !¡Ž!¢!¢ƒ!£w!£Ç!¤!¤³!¥!¥œ!¦Ï!§é!¨h!ª[!ªå!¬(!±™!²'!²€!²¿!³[!³ª!³ü!´y!µ5!µÀ!¶“!·9!·Õ!¸Z!¸„!¸ý!¹S!¹ª!»½!¼ý!½;!½t!½¿!¾ !¾-!¾Õ!Á7!Â0!Âi!ÂÎ!Ã!Ãe!Ä,!ÅW!Åš!Æ!Ç`!Çß!ÈK!ÈÊ!É!Éq!ÊŸ!Ì…!ÌÅ!Í!ÍÊ!Î!Îs!Îì!Ñ(!Ѿ!Ó_!Óƒ!ÓÅ!Ø !Øf!ØŸ!Ù6!Ùm!ÙÈ!Ú!Úç!Ûf!Ûµ!ÜÅ!Ý`!ÝÖ!ÞÙ!à^!áÌ!â!ã‹!ä!ä^!å#!æ0!ç!ç!çÖ!èM!èŽ!èÕ!èù!éº!êì!ëA!ë!ë¿!ìÕ!í!íR!íõ!î”!ï'!ïy!ïî!ðg!ðz!ðø!ñ7!òL!òò!ô!õÔ!ö“!÷{!÷±!÷å!ù!ü!ü†!üÒ!ýc!ÿ!ÿñ"^"÷"L"ó"-"ê";"s"Ñ"a"°"×"û"´"ý"4"‡" " ¨" ë" Ç"~""°"""Ã""œ""‡"ö""B"l"ì"£" ¼"!Ê""“""Í"#m"#œ"$/"%{"%É"&"&ƒ"&Ê"'J"'…"("*÷",K"-ú".˜"/ã"0+"0ì"1©"2N"2—"2é"34"3Ç"4P"4†"5B"5"5Ý"5û"6Ù"7"7‡"85"9b":":,":a";~"<"@0"B+"B‘"Cf"DS"Ed"EÕ"F+"G…"H—"HÚ"J1"Jß"KX"K§"Mµ"NM"N"Në"OZ"O"P6"RÛ"S"SÌ"Sì"T"T®"Tç"U¸"V"VX"V—"VÅ"W"W‘"WÚ"XÛ"Yº"\ "\4"\à"]¡"^„"^Å"_°"`Ü"a"bv"cý"dÎ"eª"gx"h‚"iO"iŒ"iÎ"j"j²"jð"kv"kÔ"lO"l¸"lò"pÏ"q"qÇ"r"u™"uà"v"vŠ"vÎ"vë"V""ÿ"€”"€ø""8"Y"o"‚"‚="ƒ"ƒ‚"ƒÊ"„ˆ"„¹"…é"†<"†]"†õ"ˆ("ˆÞ"‰#"‰Á"Šj"‹í"Œ"Œm""Í"Žƒ"E"Ö"‘"’2"“X"”"”œ"•“"•ì"–@"––"—%"—L"—Ä"˜¶"™"™S"šv"šõ"› "œ"œ"ž<"Ÿ/"Ÿi" ”"¡"¡x"¡û"£\"£³"¤ "¤_"¤"¤ñ"¥†"¦Á"§"§ñ"¨O"¨“"¨ò"©—"ª"ª€"ª•"«”"¬¡"­"­Û"®M"®‘"¯z"°¡"±t"²&"³o"³¡"³´"´f"´·"¶²"·|"¸("¸¹"¸Þ"¹¾"º$"ºp"ºÑ"»ù"¼¬"½@"½¼"¾O"¾÷"ÀW"Á,"Â~"Âþ"ÃÖ"Ä"Äp"ĵ"ÄÄ"Å>"Ɔ"ÆÜ"ÇD"Ç©"Çÿ"Èb"ÊŸ"ÊØ"˪"Ëï"Ì$"ÌS"Í ";"ÎÅ"ÎÐ"Ï;"Ïz"ÑO"Ñr"Ñ"Ò$"ÒV"Ò®"ÒÂ"ÓÚ"ÔE"Ö "ÖE"Ö—"ÖÍ"Öß"Ø©"Ù|"Ú"ÚÏ"Û¼"ÜN"æì"èˆ"éG"éÀ"êQ"ê˜"êù"î¾"ï;"ð"òç"ó0"ô°"õ4"õÄ"ö"ö["ö¸"øì"üj"þ"þ\"ÿÄ#¶#ì#…#Ù#W#î#@##ÿ#E#¤#û# # L# ˜# L# G# ¶# î# T# # ^#ë##<##´# #j#b#Ž#Ã#Û#Z#Æ#\#Ç#:#Æ#Æ#C###˜#å#'#œ##4#¿#\###g# # 4# €#!×#"g#"ê##¨#$·#%#%O#%Ú#&)#&•#' #'`#(¾#)#*#*Ö#+Ð#-#-2#.#.M#. #/O#1#1Ú#2q#3#4l#4Ò#5 #6m#7L#7‹#7#7ú#8K#8n#8ñ#9á#9ÿ#:#;[#;Þ#=#=N#=€#=ý#>¿#?#?I#@#@Õ#@ö#A4#Ac#AŒ#AÁ#Aú#E#E4#F#Fc#G#H"#HÊ#I¼#Ié#J~#JÑ#Nì#OU#Pú#QB#QÖ#S!#Sn#S¤#Sã#T+#TN#T¾#U#Vk#VÑ#W=#Wt#W˜#XÑ#YÕ#ZÙ#[k#\#\Q#\³#`Î#ai#a¿#a÷#c‡#e#e—#fŠ#f¾#g!#gÅ#h<#i€#lç#m*#mî#n#nr#n€#oy#pÕ#q£#qü#r#r±#sw#sÚ#tÕ#tá#u3#uw#v?#w #w.#w<#ws#wÄ#x-#ye#yÉ#z+#zi#zÝ#{b#{ò#|A#|#}=#}³#~ #:#€9#f#·#ƒ9#ƒÆ#„–#…–#‡€#ˆW#ˆ”#ˆß#‰H#‹#‹o#Œ#Œ½#7#à#Ž’#Ž¼#T#Á#S#‘×#’`#’~#“E#”¥#• #–<#–Ù#–í#—3#—q#—¥#™€#™ó#šE#š~#›1#›U#›Ô#œ/#œ©#œø# #ž#žG#Ÿ=#Ÿt# #¡#¢,#¢¨#£<#£O#£Ž#¤&#¤m#¤€#¥Á#¦h#¦ó#§ƒ#©#ª~#«‚#¬¯#­Í#­é#³¸#´#´Ò#µÏ#µü#¶#¶Ç#·²#¹#¹l#¹ù#º»#½5#¾ #¾q#¿à#À­#Á¤#Â#ÃK#è#Ä/#Ä#Å#ÅZ#Æ{#Ç##ÇÎ#Ê»#Êâ#Ì#̦#ÌÆ#ÍL#ÍË#Î$#Ïx#ÐK#П#Ñ8#Ò`#ÒÄ#Ó!#Ó‡#ÓÖ#ÔŸ#ÔÛ#ÕQ#ÖÔ#×#×j#Ø #ØÃ#Ú”#ÛÜ#Ý&#Ý®#Þ…#ßV#àM#áV#â€#â¾#âø#å½#æO#æ’#ç8#ç{#ç­#èL#è‡#éV#ì&#ìd#ìõ#í¹#î6#ï#ïL#ïç#ðT#ð„#ð¨#ñH#ñU#ñ³#òá#ôg#ôž#öC#÷¦#ø'#øž#øÓ#ù©#úJ#úò#ü#üã#ýZ#ý®#þˆ#ÿ#ÿÎ#ÿÝ#ÿþ$«$g$µ$›$Å$.$T$ò$©$$O$µ$°$$ º$ •$ ¢$ ö$5$°$$³$y$$9$Ã$B$¯$/$ $„$Í$•$¿$—$Ù$–$$¤$ t$!™$"„$#8$#Í$&$&û$(¡$(å$){$*1$+$$-¶$.$.$.¢$/G$/$/Ä$/ù$0$0C$0N$0‘$0Æ$1$1~$1è$3ð$4Œ$5H$5¿$6%$6v$6±$6Î$7ô$8=$9ì$:U$>°$?h$?»$@Á$Br$B·$C»$D§$E$F¨$Fô$HÛ$I&$I´$Ið$K‹$Kß$L”$MY$M¾$N4$Nõ$O $O/$O<$PV$RY$R¹$S¯$T"$T…$TØ$V›$V¾$W¡$Wá$X‘$Y.$Yj$]ƒ$_$_À$_û$`à$a$bs$c$cƒ$cþ$dq$dÏ$eï$f#$fÃ$g$$g‚$h"$hi$h®$hö$i²$j"$j„$j’$kŽ$n$n`$n‚$næ$nü$oW$pC$p·$qŸ$r­$s$s8$t$tw$w $zÆ$|$$}¸$€h$€›$€¶$5$º$‚ $ƒ…$ƒØ$„D$„$…$†Y$‡%$Œ1$Œ{$Ž$Žo$Žº$u$š$Í$“©$”u$”ß$–Á$—$—>$˜$˜O$˜“$›$›f$œ•$œÉ$œà$P$}$·$ž $Ÿç$¡ $¡m$¡Î$¢’$¢¼$£Å$¤ $¤±$¥i$¥¼$¦‹$§ž$©ø$ªX$« $«X$«ì$¬o$¬$¬ç$®`$®º$¯6$¯z$¯³$¯ó$°I$±$²I$³ø$´-$´|$´Ë$µ…$¶Ù$· $¸€$¹†$¹¸$º7$ºq$»$¼ $½m$½É$¾=$¾Æ$¿$$¿$À>$Âà$Ä$ÃÎ$Äv$ÅV$Åÿ$Ƹ$Éq$Ê$ʼ$Ëo$Ïç$Ð8$ÐÔ$Ñ{$ÑÕ$Ò1$Ô$ÔK$Ô$ÔÐ$ÕU$Õ™$Øj$Øü$ÙT$Úc$Û£$Ý$Ý<$Þf$Þ¥$Þ¿$Þà$ß $ßu$ßÄ$àL$àÀ$á$áî$â1$ââ$ã6$ä<$äÂ$åÒ$æ·$æÕ$ç‰$çÆ$çÙ$èv$èÈ$èö$é)$éú$êg$ê $ëR$ì $ì7$î$ð4$ð¹$ñK$ñ$ñ¦$òÙ$ó5$õ$õ”$õñ$öé$÷¢$øl$øÄ$ù+$û$ûR$û´$ü’$üÈ$ÿ6%c%Ú%%S%%5%Ç%%µ%2%”%î%q% J% 8% X% ç% 8% ã% ä% ‘%W%¬%è%%˜%Ì% %¯%X%’%E%£%á%%%Á%&%%ª%Í%%T%n%„%«%M%¿%ù% 3% ›%!:%"n%"¤%"Û%#+%#g%#÷%$x%$–%$Õ%&*%&i%&¨%'Î%+%+‹%, %,m%,õ%-ø%/t%0 %2/94¢€€%2p%4Y%4½%5j%5¯%5ë%6 %8í%9k%;'%<¾%<õ%>%?T%@´%@þ%AM%A%Aþ%B´%Bå%Ci%D%D=%E‘%Eê%F%FY%FÖ%G%H%IÏ%M%MÃ%N0%N¿%O%OA%Pr%Q%Rî%S%S6%SM%S«%Sô%T %TQ%TÐ%UI%V%V·%W %WŒ%Wû%X@%XÊ%Z7%Z‰%Z×%[Ù%\%]Ò%^}%^°%_8%aÿ%b4%cè%d±%e'%ey%fb%gR%gŽ%ho%h®%i %i_%i¥%kF%lÔ%mc%mœ%p%qc%q¥%qç%r%rz%ræ%s…%t(%t%t°%v%vì%wò%yŽ%z %{F%{»%|%|I%|Ø%~b%~‡%~Ø%…%ƒV%ƒé%„U%‡F%ˆ<%ˆ÷%‰%‰®%‰à%Š®%‹z%‹ô%ŒL%Œ{% %“%ŽÑ%%è%ý%’™%“á%”5%•%—O%—×%˜a%˜À%™9%š%š±%šñ%›%`%ò%ž·%ŸL%Ÿ½%ŸÎ% % Ä% á%¡'%¡P%¢%¢L%¢Ú%¤È%¦ %¦#%¦’%§N%¨˜%© %©ã%ª‡%ª¯%ªä%«"%«r%«¹%«ó%¬7%¬Á%­W%­¶%®3%®p%¯%¯—%°%°b%°Ö%²b%³%µ1%µÚ%¶!%¶e%¶¡%¸+%¸x%¸ò%¹ %¹Œ%¹×%º…%ºÚ%»M%»ë%¼¨%½ø%¾÷%¿¡%¿Ê%ÀL%Ã%Ä %Ä_%Å5%ÆÐ%Ç=%Çd%Èd%ÈÃ%Éb%É¡%Ê%Ë…%˯%Ì"%Ìx%Í%Î:%Ï^%Ï™%ÏØ%б%Ðä%Ñ%ÑQ%ÑÚ%Ô=%Ö@%Öˆ%Ûh%Û•%Ý[%ݨ%߃%à%àa%àÌ%àú%â$%âª%ãî%ä%ä˜%æ}%î%î%ï[%ð¤%ðë%ñj%ñå%ò/%òÉ%ó%ó‘%ô%ô>%õ)%õ®%õç%ö%öd%ö°%øE%üy%þ|%ÿu&F&Ö&#&o&&&4& ¦& ¹& & j& & ÷& å&B&&!&g&f&+&j&Û&]&×&&#&š&B&r&ö&R&‘&&L&ö& j& ¥& ß&"j&#&$)&%Û&(?&(&(¹&)*&,N&,&.&.f&.Ï&0S&1À&2œ&4R&4Ä&6U&7&7,&7_&7~&7±&8y&8Û&:Š&;;&;Ë&<&<Ì&=ƒ&>m&>¤&>À&A&Aè&C&Cl&CÏ&EŒ&F&F&G&GB&G­&Gð&Hµ&Io&I¾&Ið&K&Ku&Kð&L&Lâ&Mµ&N&Nˆ&Ot&O»&Oô&P-&Pì&Q&Q>&Q”&Qú&R<&T2&Tƒ&Tý&U§&X&YW&Z&Z¢&ZÙ&\Á&]9&]M&]`&]–&^B&^e&^‚&^ê&_w&_&_¾&_Û&`$&`y&`¿&ab&b\&b’&bÁ&c-&eé&f &fù&gK&gm&hb&m&pQ&pÍ&q›&r°&ró&t&uU&vX&w¹&x®&xþ&y5&yJ&y¡&yÍ&{O&|S&|ž&}’&}À&~™&=&ž&×&€q&€²&&P&»&‚Ø&ƒ3&ƒº&ƒð&„?&…&&…o&†?&‡&‡~&‡Ê&ˆH&ˆb&ˆˆ&ˆ×&‰&ŠH&Šz&‹÷&Œv&Œµ&ŒÌ&&I&p&’&N&™&¬&Â&3&`&‘‚&“R&“&”¿&•&–o&–¿&—;&˜ã&™y&š&›G&›¡&œ€&&`&ža&ž¹&Ÿ1&Ÿš& ­& Ü&¡‚&¢ &¢à&¤Œ&¥&¦°&§V&§ç&¬í&­F&®³&¯S&¯…&°f&²š&³_&³œ&³Ú&´é&µO&µŸ&¶&¶}&¶Ç&¾É&¿&¿k&¿Ú&À«&Âs&Ã&Ã%&ç&Ã÷&Ä“&Å&Ç!&ÇO&Èñ&ɯ&Êï&Ë &ˉ&Ì\&ÌÈ&͸&Îá&Ï<&Ï&Ðq&Ðþ&Ñ`&Ò_&Òµ&Óa&×u&×Ê&Ø>&Ø›&ÚI&Ú¼&Úã&Û&Û&ã &ãN&äc&ä¿&äü&å:&æ§&è&èJ&èü&é{&é·&ê%&ê@&êƒ&ë.&ìJ&ì`&í&í‰&íè&î&îE&îœ&î¹&îü&ð$&ðe&ð¥&ð¼&ñ&ñš&ñâ&ò‘&ó&ó“&óÇ&ô4&õ-&õ¦&ös&÷5&÷Ô&ü&üY&üö&ý{&þv&ÿ„&ÿÍ'''Î''6'£'›'Î' ©' ò' N' ' ' Ã' é'B'o'¥'Q'£'·'Ú'ô'K'ÿ''ƒ'R'ê'›'Î'¿'ä''×']'Ø':'V'ª'à' '"H'"Ú'#'#·'$È'%ð'&'&R'&”'&á''''Ù'))')u')ë'*¯'*ü'+É',u',µ',Ó'-'-¨'.$'.|'.'1A'1'1·'2:'2ä'34'3ž'3Æ'4A'4Ñ'5'5k'5¤'8I'9*'9ì':6':J'>I'>z'>±'?'?s'@w'@°'A'BJ'C2'Cn'DÒ'E 'E¾'Gö'Hc'Hë'Hû'J'J²'KÉ'L:'M>'Mq'M¤'Nb'N 'Nö'O''OL'Ož'OÉ'Pé'Q'Qè'Ro'R‘'S='Sh'T'W,'X¥'\Ñ'`³'a'a¹'d 'e'e€'e¸'fŸ'gÐ'h['i['j'j‡'k®'kÙ'l¥'n'oc'o­'p'p''pT'q'qB'r*'sU'u½'v'wô'{E'|°'|è'}Ù'~û'!'€ž'€Ü' 'k'‚Í'†v'ˆ…'ˆß'‰§'‰ß'Š'Š¡'‹Q'‹'‹ç'Œ'7'Ž–'¼'é'N'‘@'‘Û'“\'“ë'”¥'•æ'–˜'–Ý'—%'—~'˜­'˜Ô'˜ç'™@'™n'™Ö'š'šê'›'›Å'œ'œí'—'É'Ÿ>'Ÿ–'Ÿî' h' –'¡/'¡}'¢ü'¤?'¤î'¥l'¦2'¦…'§Y'§¨'§õ'¨'¨—'¨Þ'©-'ª'ªP'¬ '¬‹'¬È'­#'­X'­š'®'®'®Ì'¯Þ'°='°¼'±v'±ý'²q'²‡'²È'³‡'º1'»''»q'»Ç'»ô'¼È'½'½q'½©'¾%'¾á'¿Y'¿'¿µ'À1'Àè'Á'Áj'ÁÂ'ÁÕ'Âa'ÃH'ê'ÃÉ'Äh'Å 'Å7'Ƥ'Ǫ'È@'Ȫ'É3'ÉŒ'ÉÉ'Ë‚'Ë¥'Ì'Ì&'Ìg'Ìó'Íq'͵'ÍÒ'Î 'Î#'Ï'Ï'ÏÆ'Ïå'Ð*'Ы'Ñ='Ña'ÓÑ'ÔO'Ô”'Ôå'Õ'Õ¡'Õà'Ö-'×<'×w'׸'Øq'ظ'Ú+'Û'Û'Ü'Ý'ݧ'Ýñ'ÞË'Þÿ'ào'áb'ãû'ä['äm'åq'åÌ'æ 'çÙ'è 'è™'é'é{'ê‹'êî'ë'ë‡'ì'ìi'ì”'ìÚ'í“'íü'îk'ðä'ñ'ñ9'ñ‰'ñÃ'ò'òV'òÎ'ó['ó°'óú'ô´'õE'õÂ'öI'ö¯'ø'øN'ù0'ú\'úÆ'úò'û8'ü`'ü“'þš'þÄ'ÿ'ÿ^(`(x(³(ç(;(Þ(N(Y( ­( å( V(%(s(Ë(ü(Ü(h( (¼(8(ò( v(!j(!“(# ($+(&z(&£('((((*((Ò()l(*¬(+z(+Ö(,(.(.B(.À(/|(0J(1°(1â(4(4æ(5µ(6—(7Æ(8r(8¡(9y(9°(9ÿ(:-(:¦(;9(Ü(?@(?V(A (AW(A·(Aß(C(E„(F(FU(Fÿ(H(I(J(L (LÆ(M(M_(Mu(M¿(N(NW(O&(OŠ(OÀ(P´(R‚(R·(T—(VH(YZ(Y~(ZÅ([û(\ý(^5(^Ú(_A(bV(b³(fV(f´(fù(h>(hf(h¸(hâ(i(i¥(iÛ(jc(ku(k¾(l(l×(lõ(m"(m‹(mÓ(nL(nm(nä(q°(qÎ(s(s¨(tm(u…(uè(vÉ(w(w}(x€(z1(zt(zÍ({õ(}1(}€(b(ž(€ (€(½(ÿ(‚&(ƒ!(ƒµ(ƒÎ(„)(„Æ(…4(†I(†Ô(‡M(‡Ë(ˆj(ˆ©(Š(‹¾(ŒÊ( (·(Ž"(Žw(Ží($(g(A(þ(‘(‘u(‘Â(’(’°(“ (“’(“³(”L(”o(•0(•­(–A(˜!(™9(™g(™Œ(š/(›(œ (œÆ((B(í(ž¾(ŸZ(ŸÈ( ( Ÿ(¡(¡W(¡š(¢è(£(£6(£N(£¥(®š(¯®(°Å(±(±Ž(³¢(´Õ(µt(µ—(µ÷(¶î(¸(¹(¹:(¹á(»<(»Ä(¼h(¼‘(½A(¾(¾(¾ß(¿(Á(Ák(Áµ(Áï(Âî(Ãd(Õ(é(ÄÎ(Åy(ÅÕ(Æø(Ç«(È}(ÈÏ(É(Ê(ÊU(ÊŒ(ÊÂ(Ë_(Ì(Ì\(Íx(Ï(Ï!(Ϧ(Ïß(б(Ñ(Òj(Ó(Ó^(Ô1(Ôf(Õ(Õ±(ÕÉ(× (Ù…(ÚÔ(Û(Û—(ÜU(Üß(ÝV(ß(ßü(àú(áX(áy(ãS(ã(äÅ(äì(å#(å<(åä(æb(è|(èÄ(èü(é1(él(êÿ(ì(ìé(í;(íê(îÒ(ïa(ïÙ(ð"(ðw(ð•(ñ9(ò(òÌ(óQ(óå(ô§(ôÛ(õ((õs(õŽ(õé(öå(÷Î(ø©(ú&(úz(û(û¶(ü(üQ(ü¶(ý(þ )R)m)æ)x)L)/)q) n) 1) ) Ã)¦)U)€)Æ))>))ú)…)~) [)!ñ)"V)%)*K)*›),&),Ì)-V)-»)0M)0ä)1Y)1Þ)29)2k)2¼)3 )4Z)4ô)5)5q)7H)9')9~):);Ø)=)=l)>W)>—)?a)@”)Aª)Bb)C)Ck)E³)F=)H)IÍ)J)Jj)J)K\)L´)L÷)Mì)N!)NÀ)O)OL)Q])Qu)Q±)RA)Ud)V•)bX)bì)c()cÇ)e2)e‹)fÁ)g)hC)hŸ)h°)k)kk)k—)kÈ)l;)lø)p¯)q )r')r¸)sJ)t)uA)u)uß)vX)x,)xY)xŒ)xÜ)yH)yÒ)z¿){u)|)})}Ç)~)~Z)~Ÿ))v)Ö)ù)€!)ƒ*)ƒÂ)„8)…ë)†“)†À)‰Î)Š)Šq)Š¶)‹5)‹g)‹Ä)ŒÌ)Œè))Ž)Ü)ô)Žb)ŽŸ)5)y)È)Š)ë)•~)•ú)–v)—º)˜ )˜Â)˜ð)™Õ)š1)›€)›Ñ)œö)Ö)ž?)ž¸)Ÿ#)ŸU) ) :) k)¡o)¤K)¥q)¥ë)¦G)¦°)¦í)§3)¨ )¨v)¨¢)©p)«=)«t)«­)¬²)­Ý)®¤)®î)¯ )¯—)°M)µÙ)·)·Ù)¸.)¹‚)º)º:)¼")¼J)¼¬)½¼)½ß)¾Ÿ)¾µ)¿)¿¬)ÀW)Â)Ƀ)ÊÈ)Ë )Ë&)ËT)Ëy)ËÐ)Ì)Ìž)ÌÐ)Í$)͇)Í÷)În)Î)Îí)Ï“)Я)Ò8)Ò\)Ò—)Òµ)ÓW)Óƒ)ÔK)Ôð)Öh)Ö³)Øn)ؤ)Ù{)Ù )Ú)Ú3)Úÿ)Û+)Ûd)Ü$)Üx)ÜÁ)Ýz)Þ.)Þ~)Þ“)ßV)ßû)àp)à)àý)á±)â!)â“)âÆ)ã)ãi)ã¢)ãÙ)ä)ä)çÖ)è$)ì²)í)í:)íY)íƒ)íâ)ï)ñm)òÓ)ó@)ó|)õ)õŽ)õì)ö)öt)ö™)÷ž)ú•)üN)ü¦)üÜ)ýr)þ.)þ )þë)ÿé*v*S*ó*Ï*ª*¡*ð*@*†*­* {* ž* ö* m* * R* Œ*»*â**ß*­*Æ***ü*·*ê* * “*"ê*#*&Ê*(**:**µ*+*+¤*-*.*/6*/s*/Ü*0%*0o*0‚*0Ø*2 *2á*3g*3é*4*4Ÿ*5m*5¤*6^*7'*7J*7—*7ê*82*9w*:)*:f*:²*;*;}*;þ*Ù*?2*@*@„*Aî*B@*Cö*E*F§*I*K*Lq*Lš*L¼*Mœ*M·*MÒ*OÚ*P#*P_*PÍ*Q*Q2*QT*R/*Rl*R³*Rú*S *SU*S¬*T[*T*TÂ*Tý*U€*UË*V*Vm*V¯*W»*X*YÞ*Z£*Zò*[R*\*\c*\¦*]¯*a¨*aÃ*c•*cô*e9*eÃ*g:*gg*g§*h*hÙ*i¨*jB*j¬*jü*k‰*l *l&*lv*l•*l°*lë*n´*o¿*p *pˆ*p­*q*q{*r›*rì*s*sÉ*tx*t»*uÝ*v÷*wt*w¯*wÝ*x—*z*|`*}B*}N*}â*~¥*~Ï*"*R*©*¾*€L*€î*¾*‚Ý*ƒ*ƒ:*„:*„w*„ù*‡*‡í*ˆ£*‰0*‹*‹C*Œ½*6*Ž**Žk*“*“z*“á*”õ*•%*•m*–*–˜*–Ï*— *—«*™*™¿*š*šm*š¬*› *œì*\*½*Ÿ*ŸQ*Ÿª*ŸÎ* ‰* §* ÷*¡*¡™*¢*£*¤*¥(*¥±*¥ø*¦¿*¨°*©X*ªÆ*ªÑ*«.*«q*¬¯*¬è*®<*° *°<*±k*²b*²œ*³ *³Ñ*µÔ*¶ü*¸K*¸q*¸¼*¹*¹O*¹‹*ºM*º‚*»·*»ô*½©*½æ*¾ *¿ñ*À?*ÁÍ*Âr*ü*Ä *Åj*Æ*ÆN*Ç*LJ*È*ÉM*É©*É÷*Ë*ËÐ*Í7*͹*Î*Îi*ÎÀ*Ï[*Ðë*Ñ*Ñq*Ò*Òì*Ó‚*Óû*Ô*Ô5*Ô[*Ôg*Ô‘*Ô¾*ÕŸ*Öw*ÖÈ*×|*×°*Ø*Øx*ØÞ*ÙQ*Ú*Û^*Û©*ÜK*Üž*ÜË*Ý.*Þ4*ß$*ßÄ*àJ*àä*á *á¬*áõ*âŒ*ã2*ä*ä½*æ1*æE*æw*æú*ç“*çç*é¹*ë’*ì•*ìø*ía*îq*ï1*ï©*ð**ðn*ð¥*ñ}*ñº*ôž*õ*õ#*õi*öc*ø@*ø‰*ùµ*ùÈ*ú*úº*û*ü—*üä*þ*þ¤*ÿ,*ÿš*ÿÓ+ +b+Ë+=+X+Í++»++R++F+x+ï+œ+¦+ Ö+ + ‡+ m+ #+ š+ Þ+ + T+ ™++ë++‚+é++§+Ò+++É+ô+z+×+ +ô+c+³+÷+1+¢+ý++¦+õ+ô+ ++ {+ “+ Ë+!=+!‘+!Ì+"$+Y{+ZA+Z¤+\Y+\m+\½+]s+]£+^+_.+_‡+`~+`Ù+aJ+aû+b+b$+b8+bm+bž+bÇ+d–+eD+fÀ+g+g<+gƒ+g¶+gË+hÖ+hý+j(+jï+nÊ+p’+qª+qÜ+s+t+tý+uš+uÔ+uø+v+vÛ+wb+wÂ+x+xV+xé+yŒ+|ç+}P+~³+!+t+¬+€²+€á+®+„-+…¤+†;+†u+‡i+‰M+‹+‹S+‹¤+‹ï+ß+Ž+ö+õ+’‘+”+”d+•™+˜d+˜½+š>+›È+œh++u+Ÿ+Ÿ·+Ÿú+ C+ ·+¢Ü+£(+£c+£ž+¤@+¤þ+¥Š+¦+¨†+©…+©¼+ªo+ªÔ+«ó+­R+®s+®¢+¯+¯l+°N+°ñ+± +²+²}+³ï+µX+µ›+µë+¶ +¶n+¶ò+·\+·›+·â+¸ƒ+¸¸+º<+º·+»+»I+»”+»Ò+½X+¾+¾¯+¿+¿`+¿’+Á+ÁÖ+Âß+ÃI+ÿ+Ä?+Ä°+ÅD+Åê+Æe+ÇS+Lj+Êú+Ìž+ÍO+Í­+Íæ+ι+Ï+Ïù+Ðh+Ðù+Ò +Ò©+Òß+ÓR+Ø+Øt+Ù +ÙM+ÝÍ+ÞP+Þð+ß%+ßc+ßè+à+áÊ+áî+ã¤+äQ+å3+æ$+æ{+æ©+ç4+çt+éá+í+î+ïƒ+ð+ðÎ+òU+ò¤+ô+ôr+ô™+õÑ+÷+þe,,|,ª,â,ö,k,µ, ¯, ê, Ž, Ï, „, ¸, Ž,2,c,ä,,­,È,‡,@,€,®,¶,o,Þ,,µ,, 6, Ç,!.,!y,!§,"[,"Ç,#¸,$:,%,%Í,&å,+á,,,,O,-,-K,0-8Ã7-dehydrokolesterolet provitamin til vitamin D3 (cholekalciferol).aforkortelse for arteria, arterie.Asymbol for måleenheten ampere.a chaudi det akutte stadium, om operasjoner.a demeuresom skal bli liggende i lengre tid, særlig om kateter.a froidi det ikke akutte stadium, om operasjoner.A-båndde mørke tverrbåndene i tverrstripet muskulatur.A-vitaminerse vitaminer.aaforkortelse for arteriae, arterier.AAAnonyme Alkoholikere, verdensomspennende organisert bevegelse med undergrupper i Norge. Medlemmer som er avvent, oppsøker de syke og hjelper dem med råd og kontakt.AAbrukes på resepter som forkortelse for ana partes aequales, like deler av hvert, dvs. samme vektmengde av stoffene.AA-protein protein-AA.Aagenæs' syndromen recessivt arvelig sykdom karakterisert ved intrahepatisk gallestase og lymfødem. Først beskrevet av den norske barnelege Finn Øystein Aagenæs (f. 1925).Aarskogs syndromx-bundet arvelig sykdom med bl.a. ansiktsdeformiteter med stor avstand mellom øynene og brede overlepper, små hender og genitale misdannelser, først beskrevet av den norske barnelegen Dagfinn Aarskog (f. 1928).abbort fra.abakterielluten bakterier. Beskriver en tilstand, oftest en betennelse, som ikke er fremkalt av bakterier.abarognosetap av tyngdefølelse.abasiabasia, manglende evne til å gå. Abasi-astasi, manglende evne til å gå og stå, uten at det foreligger kraftnedsettelser i benas muskulatur.ABC-våpenatom-, biologiske-, kjemiske våpen, omfattende bl.a. kjernefysiske våpen, bakterier og virus, nerve- og lungegass.abdomenbuk.abdominalabdominalis, som hører til eller dreier seg om buken. Abdomen acutum, akutt abdomen, sykdomstilstand med plutselige symptomer fra bukhulen, uten at en mer presis diagnose kan stilles. Abdomen pendens, hengebuk; skyldes som regel svekket bukmuskulatur, f.eks. etter mange svangerskap. Abdominalis, som ligger i, som tilhører bukhulen.abdominal respirasjonåndedrett ved hjelp av mellomgulvet og bukmusklene.abdominalherniebrokk gjennom muskellaget i bukveggen, f.eks. i operasjonsarr. Det samme som ventralhernie.abdominaliabuksymptomer.abdominalrefleksdet samme som bukrefleks.abdominocenteseuttapping av væske fra bukhulen ved innstikk.abdominoskopien form for laparoskopi.abducens1. Som fører til siden. 2. Nervus abducens, 6. hjernenerve; går til den ytre, rette øyemuskelen, som vrir øyet til siden.abducenspareseparesis nervi abducentis, lammelse i den ytre, rette øyemuskelen pga. skade på (nervus) abducens; medfører dobbeltsyn, skjeling.abduksjondet å abdusere.abduksjonskontrakturfiksering av et lem i abduksjonsstilling på grunn av muskel- eller leddkapselkontraktur.abduktorabductor, muskel som abduserer en kroppsdel, f.eks. musculus abductor pollicis longus (den lange tommelfingersprikeren).abduktorskinneskinne for å holde et lem i abdusert stilling.abdusereføre en kroppsdel ut fra kroppens midtlinje (motsatt: addusere).aberrantaberrans, avvikende fra det normale, med uvanlig forløp. Aberrant mamma, aksessorisk mamma, brystkjertelvev atskilt fra den vanlige brystkjertel, oftest i nærheten av venstre akselhule.aberrant konduksjonform for overledningsforstyrrelse i hjertet.aberrasjonaberratio, avvikelse fra det normale, f. eks. aberratio testis, feilaktig beliggenhet av en testikkel.abeta-lipoproteinemien recessivt arvelig sykdom med mangel på betalipoprotein i blodet og kan gi symptomer som formendringer av de røde blodlegemer, lavt serumkolesterol, symptomer fra nervesystemet og retinitis pigmentosa.abiosisvevsnekrose.abiotrofimistrivsel, manglende vekstevne.ablaktasjonavvenning av spedbarn fra brystet.ablatioinnebærer at noe løsner eller fjernes.ablatio mammaefjernelse av et bryst, jfr. mastektomi. - ablatio placentae (prematura), (for tidlig) løsning av placenta.ablatio retinaenetthinneavløsning.ablatio testisoperativ fjernelse av en testikkel.ablefaniablephania, manglende øyelokk, medfødt eller ervervet.abnormabnormis, unormal på en sykelig måte. Abnorm alkoholreaksjon, patologisk eller atypisk rus, karakterisert ved en sterk innsnevring av bevisstheten, har rettspsykiatrisk betydning.abnormitetabnormt fenomen, trekk.ABO-systemet, det viktigste system for å angi blodgruppe.aboklusjonmanglende sambitt av over- og underkjeve.abortabortus, svangerskapsavbrytelse før fosteret er levedyktig utenfor livmoren (særlig en avbrytelse i svangerskapets første 28 uker). Det skilles mellom spontan abort (abortus spontaneus) som inntrer av seg selv, og provosert eller indusert eller artifisiell abort (abortus provocatus eller inductus eller artificialis) fremkalt gjennom bruk av instrumenter eller medikamenter. Provosert abort kan være lovlig (abortus legalis) eller ulovlig (abortus illegalis eller criminalis), og da også kalt fosterfordrivelse. - Avbrytes svangerskapet 3 eller flere ganger etter hverandre ved spontan abort, foreligger habituell abort (abortus habitualis). Utstøtes fosteret og morkaken fullstendig, foreligger en komplett abort (abortus completus), blir rester tilbake i livmoren, foreligger en inkomplett abort (abortus incompletus). Truende abort (abortus imminens) og begynnende abort (abortus incipiens) betegner symptomer eller stadier i den prosess som inngår i den spontane abort. Infisert abort (abortus septicus) er som regel ledsaget av feber (abortus febrilis). Forblir et dødt foster i livmoren i lengre tid, foreligger abortus retentus eller inhibitus (på engelsk missed abortion).abortivforkortet, avbrutt, ufullstendig; abortivt forløp.abortivalegemidler for fremkalling av abort. Abortivum: 1. Legemiddel til fremkalling av abort. 2. Legemiddel for å stoppe en sykdom i utbrudd.abortlovlov av 13. juni 1975 om svangerskapsavbrudd, med endringer i lov av 16. juni 1978.abortmidlerse abortiva.abortrådgivningmedisinsk, juridisk, økonomisk og sosial rådgivning til gravid som overveier å få svangerskapet lovlig avbrutt.abortus provocatusse abort.abrachiusfosterutviklingsfeil med mangel på begge armer; abrachiocephalus, fosterutviklingsfeil med mangel på hode og armer.abradertavskrapet, nedslitt.abrasjonabrasio, avskrapning, f. eks. abrasio corneae (avskrapning av hornhinnens ytterste cellelag), nedslitning, abrasio (også atritio) dentium (nedslitning av tennene), abrasio mucosae uteri (utskrapning av livmorens slimhinne).abrosinæringsvegring, faste.abruptioløsrivelse; abruptio graviditatis, abort, svangerskapsavbrudd; abruptio placentae eller ablatio placentae prematura, for tidlig løsning av morkaken.abscedereutvikle, omdanne til en abscess, absce˜³¢õ€€dering.abscessverkebyll, pussansamling i et hulrom oppstått ved ødeleggelse av cellevev på grunn av betennelse. Beskrives vanligvis enten ved det organ den er lokalisert i, f. eks. abscessus cerebri (hjernebyll), abscessus digiti manus (verkefinger), abscessus fossae Douglasi (pussansamling mellom livmoren og endetarmen), abscessus paradentalis (tannbyll), abscessus perianalis eller periproctalis (endetarmsbyll), abscessus peritonsillaris (tannbyll), eller ved det sted den er lokalisert, f. eks. abscessus axillaris (byll i akselhulen), abscessus inguinalis (lyskebyll). Kald abscess (abscessus frigidus) oppstår ved kronisk betennelse, oftest tuberkulose i ben eller ledd (senkningsabscess, abscessus tuberculosus), varm abscess ved akutt betennelse.abscissekoordinat langs abscisseaksen, ofte kalt X-aksen.absensabsence <-sangs>, absentia, kortvarig (sekunder - minutter) tap av bevisstheten, særlig ved epilepsi.absentismesykefravær som alminnelig fenomen, høy, middels, lav absentisme.abskopalstrålepåvirkning av vev som ligger utenom behandlingsområdet.absoluttabsolutus, ren, ikke oppblandet, f. eks. alcoholus absolutus, ren eller vannfri alkohol (99,9 %).absolutt diettintet inntak av vått eller tørt, fullstendig faste.absorbentnoe som absorberer, f.eks. lyd, elektromagnetisk stråling, partikkelstråling, kjemiske stoffer. Brukes til beskrivelse av fysikalske, kjemiske, fysiologiske og farmakologiske prosesser, bl.a. i forbindelse med bruk av ultralyd, elektromagnetiske bølger, røntgenstråler og varmestråler, og i beskrivelse av opptak fra tarmen av næringsstoffer og medikamenter.absorbereoppsuge, oppta i seg.absorpsjonoppsuging, absorbering.abstinensavholdenhet, i medisinsk språkbruk særlig fra alkohol og narkotiske midler.abstinenssymptomerkan opptre ved frivillig eller tvungen avvenningskur, f.eks. fra morfin og andre vanedannende stoffer. Består bl.a. i rastløshet, anspenthet, angst, svetting, skjelving.absurdhelt meningsløst, fornuftsstridig; in absurdum, ad absurdum, inn i, inn til det meningsløse.abuliabulia, sykelig viljesvakhet, viljeløshet.abususmisbruk, i medisinsk språkbruk særlig av alkohol (abusus ethylicus), men også om misbruk av medikamenter, abusus medicamentorum.acanthomgodartet svulst i overhudens basalcellelag.acanthosis nigricanssjelden hudsykdom med pigmentering og papillomer.acariasissykdom fremkalt av midder, Acarina eller Acari, orden av edderkoppdyrenes klasse.accident pronesærlig utsatt for ulykker.accouchementforløsning, fødsel.accretio, vekst, sammenvoksning av to eller flere deler til en. Accretio cordis eller accretio pericardii, sammenvoksning av hjerte og hjertepose, oftest etter betennelse i hjerteposen (perikarditt).accuracyeksakthet, riktighet, angir graden av systematisk feil i en målemetode. Jfr. presisjon.ACD-løsningtilsetning til blod ved oppbevaring før transfusjon, inneholder sitronsyre, natriumcitrat og glukose.ACE-hemmerestoffer som reduserer mengden av angiotensin II og aldosteron i blodet, brukes ved hjertesvikt og forhøyet blodtrykk.acedisterk likegyldighet og apati.acephalusutviklingsfeil med mangel på hode; acephalopodus, med mangel på hode og føtter.acervulussmå forkalkninger ved corpus pineale.acetabulumhofteleddskålen, som lårbenshodet beveger seg i. Jfr. ill. hofteledd.acetaminofendet samme som paracetamol.acetarsolse arsenikk.acetatersalter av eddiksyre. Acetacetat, acetoacetat, salt av aceteddiksyre (et ketonlegeme).acetazolamidkarbohydrasehemmer som nedsetter produksjonen av øyets kammervann og har god øyetrykksnedsettende virkning. Brukes ved behandling av glaukom (grønn stær).aceteddiksyreen ustabil ketonsyre. Oppstår i leveren ved sukkersyke og under sult på grunn av mangelfull nedbrytning av karbohydrater. Dens etylester, aceteddikester brukes til fremstilling av legemiddelet fenazon og derivater av det.acetonflyktig væske med karakteristisk, søtlig lukt; stor anvendelse i teknisk og kjemisk industri. Finnes i forhøyede mengder i blodet (acetonemi) og i urinen (acetonuri) ved sukkersyke og hungertilstander som gir dekarboksylering av aceteddiksyre; utskilles også med åndedrettet som da lukter aceton.acetonemiske brekningerperiodisk opptreden av kvalme og brekninger hos barn med acetonemi av ukjent årsak. Se aceton.acetyleddiksyrens syreradikal (acylgruppe), CH3CO-.acetylatorerstoffer som fremmer acetyleringsprosessen, som er en hovedeliminasjonsvei for en rekke medikamenter. Forekomsten er genetisk betinget og varierer også mellom ulike etniske grupper.acetylcysteinslimløsende legemiddel som brukes ved cystisk fibrose og andre tilstander med patologisk slimdannelse i luftveiene, og som motgift ved overdosering med paracetamol.acetyleringkjemisk prosess som innfører acetylgruppen CH3CO- i forskjellige kjemiske stoffer og derved endrer deres virkning. Prosessen ligger til grunn for en del legemidlers effekt overfor normale og sykelige reaksjoner i mennesker og dyr.acetyleringstestprøve for å undersøke kroppens acetyleringsevne. Verdifullt for dosebestemmelse ved behandling med visse legemidler, f. eks. hydralazin.acetylert plasminogen streptokinase aktivator komplekserAPSAC, midler med protrahert fibrolytisk effekt som settes intravenøst.acetylkolinacetylcholin, en transmittersubstans (overførings-) bl.a. ved overføring av impulser fra en nervecelle til en annen (i synapser), f.eks. i det parasympatiske nervesystem, og fra nerve- til muskelceller (i den motoriske endeplate).acetylkolinesterasese kolinesterase.acetylkolinesterasehemmerese kolinesterasehemmere.acetylsalicylsyresubstans med utbredt anvendelse som legemiddel pga. sine smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekter; den innvirker også på sammenklebingen mellom trombocyttene (blodplatene) og blodkarveggen. Kan forårsake dyspepsi og magesår. Se gastritt. Finnes i mange legemidler, enten alene eller sammen med andre smertestillende eller muskelavslappende midler. Fås uten resept, men kan gi alvorlige forgiftninger hos barn. Dette må man ta hensyn til ved oppbevaringen. Acetylsalicylsyre synes å ha en trombosehindrende effekt og brukes forebyggende hos utsatte grupper. Det er spesialpreparater til dette bruk.achalasise akalasi.acheirimanglende hender.achorflass.acidifiserende behandlingtilførsel av stoffer som gir sur urin, f.eks. ved urinveisinfeksjoner.aciditetsurhetsgrad, pH.acidofileosinofil, cellers og vevs evne til å farges av eosin og andre sure fargestoffer.acidofilusLactobacillus acidophilus, bakterie som først og fremst finnes i melk og (normalt i store mengder) i tarmkanalen og i skjeden. Betegnelsen bacillus er i virkeligheten gal, siden det ikke dreier seg om en sporedanner, men navnet har fått hevd.acidoseacidosis, unormalt høy surhetsgrad i kroppen.acidumsyre, f.eks. acidum acetylsalicylicum, acetylsalicylsyre.aciduriutskillelse av syre i urinen, spesielt ved stoffskiftesykdommer.acinussekkeformet opphopning av celler, gjerne i endegangene, f.eks. i lever, bukspyttkjertel og lungeblærer. Acinøs, som bær i klase, drueformet.aciretinsyntetisk stoff som ligner vitamin A. Brukes i tablettform ved ellers terapiresistent psoriasis. Har bivirkninger og må ikke brukes ved graviditet.aclasiunormalt vev sammen med normale vevselementer.acomaniform for uharmonisk personlighetstype som i uttalt grad underordner seg sine foresatte, men er aggressiv og krevende overfor sine underordnede.aconitinmeget giftig alkaloid fra Aconitum, tyrihjelm.acrodermatitis enteropathicase Danbolts sykdom.acrodermatitis infantum papulosaen sjeldent forekommende, smittsom barnesykdom som gir papler i huden, lymfeknutesvulst og feber, leilighetsvis også symptomer fra luftveier og mage.ACTHadrenokortikotropt hormon, hormon fra hypofysens forlapp, med stimulerende effekt på binyrebarken. Produksjonen styres fra sentra i hypothalamus.ACTH-stimuleringmetode for å undersøke binyrebarkens funksjon. Pasienten tilføres ACTH i injeksjon, og deretter følges forandringene i blodets innhold av binyrebarkhormoner, og derved binyrebarkens funksjon.acting-out atferduhemmet utlevelse av psykiske impulser.Actinomycesfellesbetegnelse på ubevegelige, trådformede, forgrenede bakterier som tilhører familien Actinomycetaceae. Actinomyces israelii er vanligste årsak til strålesoppsykdommen, Actinomycosis, hos mennesker. Bakterien finnes sammen med enkelte andre actinomyces som en vanlig bakterie i munnhulen. Actinomyces bovis, fremkaller strålesopp hos fe.acusticusvedrører hørselen; nervus acusticus, eldre navn på 8. hjernenerve (se hørselsnerven), nervus statoacusticus, hørelikevektsnerven. Se også akustikk.acyclovirantimikrobielt legemiddel med selektiv virkning på virus i herpesgruppen. Stoffet brukes bare i spesielle tilfeller, da det kan gi alvorlige bivirkninger.ad injectionemtil injeksjon.ad libitumad lib., etter behag, som man vil (f.eks. på resept).ad modumpå samme måte som; ad modum Billroth, på Billroths måte, bruke Billroths metode ved en spesiell operasjon.ad mortemtil døden; gå ad mortem, dø.ad usum externumtil utvortes bruk (på resept).ad usum internumtil innvortes bruk.ad usum propriumtil eget (legens) bruk.ad1. Inntil eller opptil en angitt grense ved medikamentforordning, f.eks. vaselinum ad 50 g. 2. I latinske uttrykk, f.eks. ad modum (i samsvar med), ad libitum (etter eget ønske).adaktyliadactylia, mangel på enkelte eller alle fingrer og /eller tær.adamantintennenes emalje.adamantinomadamantinoma, det samme som ameloblastom.Adams-Stokes' syndromanfall av bevissthetstap pga. plutselig opphør av hjertevirksomheten og derav nedsatt blodtilførsel til hjernen. Årsaken kan være svikt i hjertets ledningssystem (hjerteblokk) eller ventrikkelflimmer.adamsepletforreste og øverste del av strupehodets skjoldbrusk. Er særlig tydelig hos menn.adaptasjon eller adapsjonadaptatio, tilpasning, f.eks. øyets tilpasning til mørkesyn, ørets til støy eller menneskers tilpasning til et visst miljø.adaptasjonssyndromgenerell reaksjon på sterk akutt påkjenning.add. på resepterforkortelse for addatur eller adde, tilføy eller tilsett.addendatilføyelse, bidrag, vedlegg.addictiohengivelse, jfr. addict (eng.), en som er ute av stand til å avstå fra å si ja til narkotisk stoff, en stoffmisbruker.Addisonkriseakutt binyrebarksvikt, en meget alvorlig tilstand. Se binyrebarkinsuffisiens.Addisons sykdomskyldes svikt i binyrebarkens hormonproduksjon. Se binyrebarkinsuffisiens.additivstoff som tilsettes for å oppnå en bestemt virkning.adductor brevismuskelenlårets korte innoverfører, fester seg blant annet på linea aspera.adductor longusmuskelenlårets lange innoverførende muskel.adductor magnusmuskelenden største av lårets adductormuskler.adductor minimusmuskelenen del av adductor magnus.adduksjondet å addusere.addukterbindinger av f.eks. ulike miljøgifter eller deres metabolitter til DNA.adduktormuskel som adduserer en kroppsdel, eks. musculus adductor pollicis, tommelfingerens innoverfører.adduktorkanalenen muskelkanal på innsiden av låret til årer og nerver.adduktormusklenebetegnelsen brukes særlig om de innoverførende musklene på innsiden av låret.adduktorspaltenåpning i adduktor minimusmuskelen som gir gjennomgang av lårbensarterie og vene til baksiden av benet.addusereføre eller vri en kroppsdel innover mot kroppens midtlinje (motsatt: abdusere).adekvat1. Fullgod, dekkende. 2. Sannsynlig, beregnelig.adenektomioperativ fjerning av kjertler.adenin6-aminopurin, viktig purinbase som inngår kjemisk i nukleinsyrer, forekommer i lever, muskler og urin.adenittadenitis, betennelse av oftest infeksiøs opprinnelse (adenitis infectiosa), f.eks. stafylokokkadenitt og adenitis tuberculosa, i en kjertel, f.eks. en spyttkjertel (sialo-adenitis), eller oftest i en lymfeknute (tidligere kalt lymfekjertel), lymfadenitt, f.eks. i lysken, adenitis inguinale.adenofibromgodartet svulst av kjertelvev og bindevev, ofte i kvinnebryster.adenoflegmone betennelse i en lymfeknute og det omgivende vevet.adenohypofysese hypofyse.adenoidkjertellignende.adenoide vegetasjonervegetationes adenoides, i hverdagstale "polypper", forstørrelse av det lymfatiske vevet i svelget bak nesehulen. Den vanlige årsaken er gjentatte infeksjoner.adenoidektomioperativ fjerning av adenoide vegetasjoner.adenokarsinoiden nevroendokrin svulst som kan forekomme i appendiks. Se også karsinoid.adenokarsinom-carsinoma, ondartet svulst som utgår fra kjertelvev, f.eks. i magesekken, adenocarcinoma ventriculi.adenokondromsvulst som består både av kjertel- og bruskvev.adenomgodartet svulst som utgår fra og til dels er oppbygd som en kjertel. Svulstcellene kan noen ganger fungere på samme måte som kjertelcellene. Derfor kan det ved adenomer i hormonproduserende kjertler som f.eks. hypofysen, skjoldbruskkjertelen og binyrene utvikle seg sykdommer som skyldes den økte hormonproduksjonen. Slike adenomer må fjernes ved operasjon.adenomatoid odontogen tumorgodartet svulst hos barn og skyldes manglende tannfrembrudd.adenomyomblandingssvulst av kjertel- og muskelvev.adenopathiforstørrelse av lymfeknuter uten angivelse av årsak.adenosarkom-sarcoma, ondartet svulst som omfatter kjertel- og støttevev.adenosinforbindelse (nukleosid) som består av adenin og en sukkerart (ribose).adenosindeaminasemangelarvelig, sjeldent forekommende stoffskiftesykdom som gir funksjonssvikt hos ulike lymfocytter med nedsatt infeksjonsresistens til følge og fører oftest til tidlig død.adenosinfosfaterbiologisk viktige forbindelser som består av adenin, ribose og 1-3 fosfatrester. Adenosinmonofosfat, AMP, er et forstadium til adenosindifosfat, ADP, og -trifosfat, ATP, som har betydning først og fremst som opplagringsform for energi (som frigjøres når fosfatgruppene spaltes av). Syklisk AMP, sAMP, fungerer som signalsubstans inn i cellen; dannes fra ATP i celler som utenfra stimuleres av et hormon (jfr. adenylsyklase); kalles ofte "the second messenger".adenosis vaginaevekst i skjeden av vev fra livmorhalsen.adenosklerosedet at kjertler blir harde.adenovirusen gruppe virus som gir infeksjoner i øyne, fordøyelseskanal, nese og svelg, "forkjølelsesvirus".adenylsyklaseenzym på cellemembranens innside som stimuleres av hormoner utenfra, f.eks. glukagon og adrenalin. Ved hjelp av adenylsyklasens innvirkning dannes syklisk AMP (se adenosinfosfater).adepsfett; adepsis lanae, vannfritt ullfett; anvendes (av og til etter vanntilsetning) som salvegrunnlag.ADHforkortelse for antidiuretisk hormon.ADHDattention deficient hyperactivity disorder, nedsatt konsentrasjonsevne med økt motorisk aktivitet, forekommer bl.a. ved Gilles de la Tourettes syndrom.adheransesammenvoksning, f.eks. mellom hinner.adhesinoverflateprotein hos bakterier som gjør at de kan binde seg til reseptorer på celler.adiadokokinesisse diadokokinesis.adiaphoridet fenomen at nerveceller ikke svarer på nye stimuli før reaksjonsevnen er gjenopprettet.Adies tegntrege pupillereaksjoner i den ene pupill i forhold til den andre.adipektomioperativ fjerning av fett.adipocelefettbrokk.adipocirelikvoks.adipomafettsvulst.adiposalgiømhet i fettvev.adipositasfedme, høygradig overvekt.adipositas dolorosasmertefulle fettansamlinger.aditusinngang, åpning.aditus laryngisstrupeporten som fører luften fra svelget til strupehodet.adjuvans(plur. adjuvantia), legemiddel eller behandling som gis i tillegg til annen behandling for å øke behandlingens effekt eller redusere ubehag.ADL(activities of daily life eller tilpasning til dagliglivets aktiviteter), samlebegrep for de grunnleggende aktivitetene i dagliglivet; å passe på sin egen hygiene, enkel matlagning, innkjøp etc. ADL-trening inngår i rehabilitering av personer med ulike handikap og ledes vanligvis av ergoterapeut.administrasjon(som medisinsk terminologi), måte et legemiddel tilføres organismen på.administreregi, tilføre (et legemiddel).adnexatilhørende deler; adnexa uteri, livmortilbehør, dvs. eggledere og eggstokker.adolescens<-s->, adolescentia, alderen nærmest etter puberteten, svarer omtrent til tenårene.ADPforkortelse for adenosindifosfat (se adenosinfosfater).adrenalektomi-ectomia, fjernelse av en eller begge binyrer.adrenalinhormon fra binyremargen. Økt utskillelse av adrenalin skyldes vanligvis et ledd i det sympatiske nervesystems aktivitet og gir blant annet hjertebank og muskelrykninger samt utvidelse av bronkier og av musklenes blodkar, mens blodkarene i huden dras sammen. Stimulerer alle typer adrenerge reseptorer, fremfor alt betareseptorer. Adrenalin brukes også som legemiddel, f.eks. ved alvorlig astma og anafylaktiske reaksjoner (inhalasjon eller injeksjon), samt ved hjertestans (injeksjon direkte i hjertet, eller intravenøst).adrenalittbetennelse i binyrer.adrenarkepubertet. Egentlig den del av pubertetsutviklingen som skyldes økt mengde hormoner fra binyrebarken.adrenergsom har med adrenalin og noradrenalin (egentlig med binyrene) - og derved med det sympatiske nervesystemet å gjøre.adrenerge reseptoreradrenoreseptorer, strukturer som finnes på utsiden av cellene i de fleste vev og organer. De er følsomme for f.eks. adrenalin og noradrenalin, som via reseptorene stimulerer cellene til aktivitet, f.eks. sammentrekning, avslapning (av glatt muskulatur), eller til sekretproduksjon. Adrenerge reseptorer er avgjørende for det sympatiske nervesystems funksjon. For tiden kjenner man fire typer adrenerge reseptorer: alfa-1-, alfa-2-, beta-1- og beta-2-reseptorer. Fordelingen av reseptorer varierer mellom de ulike organsystemer. I hjertet finnes hovedsakelig beta-1-, i bronkiene beta-2-, i blodårene alfa-1-, beta-1- og beta-2-reseptorer (alt etter type og lokalisasjon av blodåren). I visse deler av hjernen finnes alfa-2-reseptorer (som har dempende effekt på det sympatiske nervesystem). Adrenerge reseptorer stimuleres av alfa- respektive beta(reseptor)stimulatorer og blokkeres av alfa- respektive beta(reseptor)blokkere. Adrenalin stimulerer fremfor alt betareseptorer, noradrenalin hovedsakelig alfareseptorer. Som legemidler anvendes det en lang rekke substanser som enten stimulerer eller blokkerer adrenerge reseptorer, jfr. alfastimulatorer, alfablokkere, betastimulatorer, betablokkere. - adrenergikum (plur. -ergika), substans som stimulerer adrenerge reseptorer, f.eks. adrenalin, noradrenalin.adrenogenitalt syndromaltfor tidlig kjønnsmodning hos gutter (respektive mannlige drag hos jenter), kan skyldes en medfødt enzymdefekt i binyrebarken med feilaktig dannelse av bynyrebarkhormoner som resultat.adrenokortikotropt hormondet samme som ACTH.adrenoleukodystrofi(ALD) eller adrenomyelonevropati (AMN), sykdom preget av demyelinisering med nevrologiske symptomer og binyrebarksvikt. Det er en funksjonsfeil i fettsyremetabolismen.adsorpsjonden prosess at et fast stoff tar opp eller konsentrerer et annet stoff på sin overflate (adsorberer dette stoffet). Eksempelvis virker medisinsk kull ved å adsorbere skadelige stoffer.adstringens(plur. adstringentia), adstringerende midler, stoff som drar sammen vev, f.eks. hud og slimhinner, ved å påvirke deres proteiner.adultadultus, voksen. - adult metakromatisk leukodystrofi, MLD, arvelig sykdom med opphopning av glykolipider i nervesystemet som kan føre til demens og polynevropati. Kalles også metakromatisk leukodystrofi, spesielt når den starter i småbarnsalderen, 2-4 år. Adult betyr voksen.adult respiratory distress syndromesykdomstilstand med nedsatt lungefunksjon og dårlig allmenntilstand; utløses i samband med eller umiddelbart etter en alvorlig sykdom eller en større generell kroppsskade. Også kalt sjokklunge.adventitiadet ytterste laget (av bindevev) i et blodkar.adynamiadynamia, kraftløshet.adynamia episodica familiarissjelden forekommende, arvelig tilstand med periodiske lammelser og for meget kalium i blodet.adynamia episodica hereditasiaarvelig tilstand med periodisk muskelsvekkelse eller lammelse og forøkt mengde kalium i blodet.adynamisk ileusparalytisk ileus, se paralytisk.Aedes Aegyptimyggart som overfører gul feber og denguefeber.AEPauditivt hjernesvar.aerobe bakterierbakterier som trenger oksygen for sitt stoffskifte.aerobisk treningtrening med så lavt oksygenforbruk at stoffskiftet ikke hemmes av oksygenmangel.aerodontalgitannsmerter ved lavt lufttrykk, f.eks. ved flyging.aeroencefalografiAEG, røntgenfotografering av hjernen etter at hulrommene er gjort synlige ved hjelp av luft.aerofagi-phagia, svelging av luft til magesekken, luftsluking.aeroskopapparat til måling av konsentrasjonen av mikrober i luft.aerosolsystem av fintfordelte partikler (av væske eller fast stoff) i luft eller annen gass. Visse legemidler gis i aerosolform (spray) for innånding, f.eks. ved høysnue og astma.aestivalis, eller aestivus, som har med sommeren å gjøre.aether, eter.afagiaphagia, manglende evne til å svelge.afakiaphacia, manglende linse i øyet, f.eks. etter operasjon ved katarakt (grå stær).afasiaphasia, manglende evne til å tale eller formulere sine tanker i meningsfylte ord (motorisk, ekspressiv afasi) eller å forstå innholdet i ord eller skrift (sensorisk, impressiv afasi). Afasi skyldes skade eller sykdom i hjernebarken (i området rundt nedre del av sentralfuren på venstre side).afatikerperson som lider av afasi.afebrilafebrilis, feberfri. Jfr. feber.affeksjonaffectio, sykelig tilstand, sykelig forandring (i et organs funksjon), forstyrrelse, påvirkning.affektsterk sinnsbevegelse, heftig følelsesutbrudd.affektinkontinensmanglende evne til å beherske følelsesutbrudd (gråt, latter etc.).affektkrampekrampetilstand eller bevisstløshet som utløses av affekter (skrekk, sinne etc.), særskilt hos små barn.afferentafferens, som leder innover, spesielt mye brukt om nerver eller blodkar (motsatt: efferent).afferent loop syndromtilstand med smerte og kvalme etter magesekkoperasjon med anastomose mellom magesekken og tynntarmen.affinitetet stoffs tilbøyelighet til å bindes til et annet stoff. Stoffer med stor affinitet binder seg lett til hverandre.afibrinogenemitotal mangel på fibrÐ|é\€€inogen; gir stor blødningstendens.aflatoksinen gift som dannes av en muggsopp som vokser bl.a. på jordnøtter. Vanlig årsak til leverkreft hos befolkningen i Vest-Afrika.AFLP(acute fatty liver of pregnancy), akutt fettlever under svangerskap, beslektet med HELLP-syndromet.afoniaphonia, manglende evne til å lage lyd. Kan f.eks. oppstå ved betennelse på stemmebåndene eller ved lammelse av musklene på strupehodet; kan også være et hysterisk symptom.afoniskhvesende (som en forsterket hvisking).AFOSforkortelse for alkalisk fosfatase.AFPforkortelse for alfaføtoprotein.afrodisiakum(plur. afrodisiaka), middel til å stimulere seksualdriften.afteaphthae, eller aftøs stomatitt, stomatitis aphthosa, små, grunne sår i munnhulens slimhinne, omgitt av en tydelig rødhet (halo); ofte i grupper; vanligvis smertefulle og tilbakevendende. Årsaken er ikke kjent, men er trolig varierende.agalaktimanglende melkutskillelse hos ammende kvinne.agammaglobulinemi-aemia, tilstand med (total) mangel på immunglobuliner (gammaglobuliner) i blodet. Vanligvis kjønnsbundet arvelig betinget hos gutter; medfører sterkt nedsatt motstandskraft mot infeksjoner.agaragar-agar, karbohydrat som fremstilles av visse rødalger. Anvendes som konsistensgrunnlag for næringsløsninger ved bakteriedyrking, slik at bakteriene vokser på en overflate og danner kolonier. Geleer fremstilt av agar anvendes til separasjon og immunologisk identifisering av proteiner.agenesiagenesia, det at et organ ikke finnes, fordi det ikke ble dannet i fostertiden. - agens (plur. agentia), virksom faktor, virksomt stoff (f.eks. om bakterier eller virus).agevsibortfall av smakssansen.agglutinasjonsammenklumping av f.eks. blodlegemer, utløst av spesifikke antistoffer, agglutininer. Prinsippet kan brukes for å påvise forekomsten av visse stoff i små konsentrasjoner (av og til også for å måle mengden av dem), agglutinasjonstest. Se også blodgruppe.agglutininantistoff med agglutinerende, sammenklumpende effekt.agglutinogenantigen, stoff som i kroppen fører til dannelse av agglutininer.aggraveringforverring av en sykdom; også det at man overdriver sykdomssymptomer.aggreganet proteoglykan som finnes i store mengder i bindevev og brusk.aggresjonshemmingfravær eller hemming av aggresjon mot visse personer og som ofte fører til aggresjon mot andre.agilrastløs.agitansskjelving.agitasjontilstand med uro, rastløshet, av og til heftige kroppsbevegelser.agitofasihurtig, utydelig og ofte usammenhengende tale.aglukosuriabsolutt fravær av glukose i urinen; tegn på en bakteriell infeksjon i urinveiene. Kan påvises ved hjelp av stix som dyppes i urinen.agnatimedfødt manglende eller uutviklet underkjeve.agnosiagnosia, manglende evne til å tolke og kjenne igjen det man f.eks. ser eller hører trass i normal sansefunksjon.agonadismemanglende eller ufullstendig utviklede kjønnskjertler.agonalagonalis, i stadiet før døden inntrer.agoniagonia eller agon, døende, dødskamp; in agone, nær døden, under dødskampen.agonist1. Muskel som utløser en viss bevegelse. 2. Fysiologisk aktivt stoff, f.eks. histamin. 3. Se reseptor. Jfr. antagonist.agorafobi-phobia, torgskrekk, redsel for åpne plasser.agraffliten hudklemme som anvendes til å lukke et operasjonssår.agrafiagraphia, manglende evne til å skrive til tross for at håndens bevegelsesevne er normal. Agrafi skyldes forstyrrelser i de deler av hjernen som har med evnen til å uttrykke seg i tale og skrift å gjøre. Jfr. afasi.agranulocytose-cytosis, total eller nesten total mangel på granulocytter. Skyldes vanligvis overfølsomhet, f.eks. overfor visse legemidler. Kan gi alvorlige infeksjoner først og fremst i svelget og i blodet.agrypnisøvnløshet.agyriliten hjerne uten vanlige hjernevinninger.AHGantihemofilt globulin, en koagulasjonsfaktor (faktor VIII). AHG består bl.a. av et carrierprotein (bærerprotein) og et annet protein Som er ansvarlig for selve koagulasjonsevnen. Ved en form for hemofili (blødersykdom), type A, mangler den proteindelen som er avsvarlig for selve koagulasjonsevnen; ved von Willebrands sykdom mangler bærerproteinet.AIDSAcquired Immundeficiency Syndrome (ervervet immundefekt syndrom) (syndrom = gruppe av symptomer som uttrykk for lidelse). AIDS er navnet på en sykdom som utvikler seg pga. svikt i det cellulære immunsystem hos en tidligere frisk person som ikke har noen annen årsak til immunsvikt enn infeksjon med et humant virus, tidligere kalt HTLV-III, men nå oftest HIV. Dette retrovirus angriper T-hjelpercellene (en undergruppe av T-lymfocyttene). Nedsatt immunforsvar fører til infeksjoner med mikro-organismer som vi vet kan utløse sykdom, men også ved mikro-organismer som vanligvis ikke utløser sykdom. Samtidig har pasienten en økt frekvens av en del kreftformer både i hud, blodårer og lymfesystem. Sykdommen kan også angripe hjernen. Sykdommen sprer seg ved smitte når blod eller kroppsvæsker fra en som er infisert med HIV, kommer inn i kroppen til en annen gjennom små sår i hud eller slimhinne. Visse grupper har høy risiko for å bli infisert med HIV, særlig sprøytenarkomane. Ellers spres sykdommen spesielt ved seksuell kontakt. Sykdommen kan også overføres ved blodtransfusjoner. Derfor undersøkes nå alle blodgivere for HIV-smitte. Samfunnet satser store midler på å bekjempe den truende pandemi. Mange tror at sykdommen alltid er dødelig selv om den forløper langsomt. Man vet intet sikkert om dette. Stor forskningsinnsats pågår for å finne botemidler mot sykdommen.AIHAforkortelse for autoimmun hemolytisk anemi, se også immunhemolyse.air bagkollisjonspute.AITPautoimmun trombocytopeni.ajmalinen substans som minsker hjertemuskulaturens irritabilitet; anvendes ved hjerterytmeforstyrrelser.akalasiachalasia, manglende evne til å åpne seg. - Øsofagusakalasi, achalasia oesophagi, kardiospasme, nedsatt evne hos muskulaturen i spiserørets nederste del til å slappe av og vide seg ut på normal måte.akalkuliacalculia, manglende evne til å utføre enkle regneoperasjoner, forårsaket av sykdom eller skade i hjernen.akalkuliskuten sten, f.eks. uten nyre- eller gallesten.akampsimanglende evne til å bøye et ledd. Se også ankylose.akantoidpiggformet.akantoseacanthosis, fortykkelse av overhuden; acanthosis nigricans, fortykkelse og økt pigmentering av huden særskilt i bøyefoldene.akarinosesykdom fremkalt av midd.akatafasimanglende evne til sammenhengende tale.akatalasemangel på enzymet katalase.akatalasemiTakahara's syndrom, recessivt arvelig mangel på katalaseaktivitet i de røde blodlegemer og fører til munnhulesår og løsning av tenner.akatisirokkerende og vridende bevegelser av kroppen.akillesrefleksrask nedoverbøyning av foten i ankelleddet ved slag på akillessenen; Akillesrefleksen er livligere enn normalt ved visse hjerne- og ryggmargsskader, f.eks. ved hjerneslag, og svak eller helt borte ved skade på nerver og muskler.akillessenentendo Achillis, hælsenen, kroppens sterkeste sene, som fester tykkleggsmuskelen til hælbenet. - akillobursitt, betennelsesreaksjon i slimposen under hælsenen. - akillodyni, smerter i hælsenen. - akillotenotomi eller akillotomi, gjennomskjæring (deling) av akillessenen.akinesiakinesia, manglende eller nedsatt evne til å utføre bevegelser, f.eks. ved lammelser.akinetisk mutismetilstand som kan opptre etter hjerneskade med påvirkning av hjernestammen og dennes forbindelser med storhjernebarken. Akinetisk mutisme kjennetegnes ved stumhet, manglende bevegelsesevne bortsett fra øyemusklene, men med beholdt bevissthet, normalt syn og normal hørsel. Tilstanden er ofte forbigående.akkommodasjonaccommodatio, tilpasning; særlig om øyets evne til innstilling for å se på ulike avstander ().akkomodasjonspareselammelse av akkomodasjonsevnen som kan komme ved bruk av enkelte øyedråper.aklorhydriopphevet produksjon av saltsyre i magesekken; jfr. akyli. Histaminrefraktær aklorhydri er aklorhydri som består også etter stimulering med histamin.akmekulminering av sykdom.akneacne, hudsykdom med betennelse i hudens talgkjertler. Acne vulgaris, "kviser", forekommer først og fremst i puberteten. Acne rosacea er en helt annen sykdom med rødhet på nese og kinn hos middelaldrende og eldre personer, kan forverres av krydder, alkohol eller andre miljøfaktorer.aknefaskopinedsatt mørkesyn.akoliacholia, mangel på galle.akoliskuten galle.akoluriingen galle i urinen.akoluriskuten galle i urinen.akondroplasiachondroplasia, mangelfull utvikling av rørknoklene i armer og ben; medfører dvergvekst (med korte armer og ben og normal kropp).akonureseufrivillig avgang av urin.akoresevarig sammentrekning av et hulorgan.akori1. Mangel på metthetsfølelse. 2. Medfødt mangel av pupill.akraniacrania, en fostermisdannelse: kranium og hjerne mangler.akrocefalosyndaktylikombinasjon av kraniosynostose og også affeksjon av sammenføyningen mellom kraniebasis og ansiktsskjelett, ofte kombinert med hypertelorisme.akrocyanoseacrocyanosis, blåaktig misfarging av hender og føtter, skyldes dårlig blodsirkulasjon. Jfr. cyanose.akrodermatittacrodermatitis, eksemaktig betennelse på hender og føtter.akrodynisykdom hos små barn med allmennsymptomer, lyserød farging av huden, særlig i håndflater, slapp muskulatur, smerter og parestesier i ekstremitetene. Tilstanden kan skyldes kronisk kvikksølvforgiftning.akrofobihøydeskrekk.akrognosimanglende følelse av lemmenes plassering.akromatiskfargeløs, ufarget.akromatopsi achromatopsia, total fargeblindhet; ofte sammen med nedsatt skarpsyn og nattblindhet.akromegaliacromegalia, sykdom hos voksne med blant annet unormal vekst av hender og føtter og deler av ansiktskjelettet. Forårsakes av økt utskillelse av veksthormon fra hypofysen, oftest pga. en svulst. Jfr. kjempevekst.akromelalgierytromelalgi.akromeliunormalt korte lemmer.akromioklavikularleddetleddet mellom skulderbladet og kragebenet.akromionacromion, den avsluttende hvelvingen på skulderbladkammen. Kragebenet leder mot akromion.akroparestesistikking og dovenhetsfølelse først og fremst i fingrer og tær.akrosomdel av sædcellekjernen som inneholder et enzym som lar sædcellen trenge inn i egget.akrotismeikke følbar puls.akseldet samme som skulder.akselarterienarterie som sender grener til skulderleddet, veggene i akselhulen, de nærmeste deler av brystveggen, og går over i overarmsarterien.aksessoriskaccessorisk, som utgjør et tillegg, ekstra, utover det vanlige antall; nervus accessorius, 11. hjernenerve.aksessoriske respirasjonsmuskler betegnelse på muskler som normalt ikke er med på åndedrettet, men aktiveres ved åndenød (dyspne).aksialaxialis, beliggende eller virksom langs sentrallinjen, aksen, i en kropp, en ekstremitet etc.aksidentelltilfeldig, om en hendelse.aksillarlinjefremre, mellomste og bakre aksillarlinje, tenkte linjer som går i kroppens lengderetning gjennom armhulens fremre begrensning, dens midtre del resp. dens bakre begrensning. Anvendes for å beskrive beliggenhet (f.eks. av en svulst eller føflekk).aksillartoalettkirurgisk fjernelse av lymfeknuter og fettvev i akselhulen i forbindelse med brystkreftoperasjon.aksilleaxilla, armhule.aksillæraxillar, axillaris, som hører til eller har med armhulen å gjøre.aksistidligere epistrofeus, andre halsvirvel. Aksis har et oppadrettet hode, dens aksis, som første halsvirvel (atlas) beveger seg rundt når man vrir på hodet.aksjonspotensialelektriske potensialvariasjoner som registreres fra nerve- og muskelceller i aktivitet.aksjonstremorskjelving ved oppstarting av en bevegelse.aksonnervefiber, utløper som leder nerveimpulser ut fra en nervecelle.aktinet protein i muskelcellene; se muskulatur (2).aktinodermatittbetennelsesreaksjon i huden etter overdreven soling eller bestråling med ultrafiolett lys.aktinomykoseactinomycosis, infeksjon med en bakterie, Actinomyces, med abscesser i kjevehulen og kjeven, også andre organer kan rammes.aktivatortannstilling som ved å stimulere muskelfunksjonen endrer kjevenes og tennenes stilling.aktiveregjøre virksom, øke aktiviteten hos (f.eks. et enzym).aktivt karbonkarbonsubstans (også kalt aktivt kull) i en slik form at den binder (adsorberer) og nøytraliserer andre stoffer, f.eks. legemidler i overskudd. Brukes bl.a. ved forgiftninger.aktual nevrosenevrose utløst av forutgående konflikter eller påkjenninger.akupunkturen gammel, kinesisk metode for bedøvelse og sykdomsbehandling, med innstikk av nåler i kroppen etter bestemte regler. Som smertelindring f.eks. ved operasjoner og kroniske smertetilstander har akupunktur vært prøvd også i den vestlige del av verden.akustikk1. Læren om lyd. 2. Lydforhold i et rom. Akustiker, spesialist på lydfenomener.akustikus(nervus) acusticus, hørselsnerven.akustikusnevrinomsvulst som utgår fra hørselsnerven. Gir øresus, døvhet, likevektsforstyrrelser og nedsatt følelse i ansiktet, etter hvert også ansiktsmuskel- og øyemuskellammelse.akuttacutus, skarp, plutselig, raskt påkommende (motsatt: kronisk, men en kronisk sykdom kan starte akutt).akutt abdomenabdominalia acuta; betegnelse på sykdomstilstand med akutte symptomer fra bukhulen, og som ikke er karakteristiske nok til at en mer presis diagnose kan stilles. - akutt disseminert encefalomyelitt, alvorlig betennelse i hjerne og ryggmarg som kan komme i forbindelse med ulike virusinfeksjoner, f.eks. meslinger og vannkopper.akutte tilfellersykdomstilfeller eller pasienter som må behandles umiddelbart. - akuttfaseprotein ellerakuttfasereaktantopprinnelig det samme som C-reaktivt protein; nå mer generell betegnelse på en del proteiner i blodet som stiger i konsentrasjon ved betennelse uansett årsak.akuttmottagelselegemottagelse, oftest på sykehus, for akutte tilfeller.akveduktaquaeductus, rørformet forbindelse som inneholder væske. Aquaeductus Sylvii eller cerebri, forbindelse midt i hjernen mellom 3. og 4. hjerneventrikkel.akveduktstenasetilstopning av aquaeductus Sylvii. Kan gi hydrocefalus.akvirertacquisitus, ervervet etter fødselen, i motsetning til medfødt, congenitus, og til nedarvet, hereditarius.akyliachylia, delvis eller total mangel på sekresjon, f.eks. av magesyre (achylia gastrica).ALAaminolevulinsyre (eg. a -aminolevulinsyre), en substans som utgjør et forstadium i porfyrinstoffskiftet.ala ossis iliide øvre deler - vinger - av tarmbenet som utgjør sidekanten av bekkenet.alakriminedsatt eller manglende tåredannelse.alaktasisterkt nedsatt opptak av laktose (melkesukker) fra tarmen, mangel på laktase.alaktiagalakti.alalialalia, talevanskeligheter pga. deformering av taleorganene (f.eks. tunge og gane).alamannosidosesjeldent forekommende medfødt, autosomalt arvelig, stoffskiftesykdom med enzymsvikt med opphopning av sukkerarten mannose. Kan bl.a. gi ansiktsdeformiteter, hørselshemning, infeksjonstendens og mental retardasjon.alaninen aminosyre.alarmklokkeapparatur som gir ringing ved sengevæting.alastrimvariola minor, hvite kopper, melkekopper, en lettere form av kopper. Utryddet sammen med vanlige kopper.ALATalaninaminotransferase, et enzym som særlig finnes i leverceller og i liten mengde i blodet, der forhøyede verdier oppstår bl.a. ved hepatitt.albinismemedfødt mangel på pigment (melanin) i hud, hår og øyne (medfører lys hud, hvitt hår og røde øyne, som er meget lysømfintlige).albinoperson med albinisme.albuearticulatio cubiti, leddet mellom overarmsbenet og to knokler i underarmen, albuebenet (ulna) og spolebenet (radius).albuebenulna, en av de to knoklene i underarmen; - albuebensarterien, arteria ulnaris, danner sammen med spolebensarterien fortsettelsen av overarmsarterien. - albuebensnerven (nervus ulnaris), en nerve til underarmen og hånden. Trykk og støt mot det stedet der underarmsnerven passerer albueleddet, gir opphav til stikkende følelse i underarmen; "enkemannsstøt".albueluksasjonalbuen av ledd, forskyvning av albueleddets leddflater i forhold til hverandre.albumindet kvantitativt dominerende protein i blodet. Det medvirker dels til å holde væske inne i blodårene, dels til å transportere uoppløselige substanser. Finnes også som legemiddel.albuminocytologisk dissosiasjonrelativt store eggehvitemengder i spinalvæsken i forhold til antall celler.albuminuriforekomst av albumin i urinen; ofte brukt (uriktig) som betegnelse på proteinuri ("eggehvite i urinen").Alcocks kanalkanal for bekkenbensarterie, vene og nerve.alcoholicussom har med alkohol å gjøre.alcoholismusalkoholisme.aldehyderkjemiske forbindelser som inneholder gruppen -CHO og dannes som mellomprodukter ved oksidering av alkoholer til de tilsvarende syrene. Noen aldehyder (f.eks. formaldehyd) har en stikkende lukt og irriterer slimhinnene.alderdomssløvsinnreduksjon av forstandsfunksjonene hos eldre, se demens.aldersdiabetesse diabetes.aldosteronet hormon fra binyrebarken, et mineralkortikoid som påvirker kroppens omsetning av salt og vann. - aldosteronantagonist elleraldosteronhemmersubstans (ofte legemiddel) som hemmer effekten av aldosteron, f.eks. spironolakton.aldosteronismese hyperaldosteronisme.aleksialexia, ervervet manglende evne til å lese; forekommer ved skader på (oftest) venstre hjernehalvdel.alendronatet bifosfonat til behandling av osteoporose, spesielt etter menopausen.alevkemiskaleuc(h)aemicus <-ke:m->, eg. uten levkemi; alevkemisk levkemi, levkemi uten tegn på levkemi i det sirkulerende blod, men disse kan påvises i benmargen.alexinerforeldet betegnelse på stoffer i komplementsystemet.alexithymiamanglende evne til å sette ord på følelser.alfa-1-antitrypsinA1AT, et glykoprotein som deltar i betennelsesprosesser og hemmer flere proteolytiske enzymer. Mangel kan være arvelig og føre til sykdom i lunger, lever og nyrer.alfa-2-makroglobulina2-, et stormolekylært blodprotein som binder og inaktiverer proteinspaltende enzymer, f.eks. trombin og plasmin.alfa-aktiviteten type av hjernebølger som kan måles med EEG.alfaadrenerg blokkeralfablokker.alfablokkereeg. alfareseptorblokkerende midler, substanser som blokkerer adrenerge alfareseptorer. Eks.: fentolamin, som blokkerer både alfa-1- og alfa-2-resptorer (anvendes bl.a. ved feokromocytom) og prazosin, som selektivt blokkerer alfa-1-reseptorene, noe som ved utvidelse av blodkarene (arteriolene) fører til senkning av blodtrykket. Påvirker også nerveimpulsene til urinblæren og kan brukes i forbindelse med forstyrrelser i denne.alfafibrertykke motoriske nervefibrer som innerverer i skjelettmuskler.alfaføtoproteinAFP, et blodprotein som dannes i levercellene tidlig i fosterstadiet. Etter fødselen er konsentrasjonen i blodet meget lav. Ved visse fostermisdannelser er innholdet av alfaføtoprotein under graviditeten forhøyet i fostervannet og i morens blod. Høye verdier sees også ved leverkreft.alfaglobulinbenevnelse på en del av proteinene i blodplasma (skilles ut ved hjelp av elektroforese). Under denne betegnelsen hører mange akuttfase-proteiner, f.eks. a1- antitrypsin og orosomukoid (alfa-1-globuliner), haptoglobin (alfa-2-globulin).alfakalcidolet D-vitaminlignende stoff som blant annet kan brukes ved mangel på parathyreoideahormon.alfalipoproteinerHDL, se lipoproteiner.alfametyldopase metyldopa.alfametylfentanylChina white, finnes i en designer drug (kunstig narkotikum) som virker som morfin og heroin, men sterkere og enda farligere.alfareseptorera-reseptorer, sammenfattende betegnelse på to typer av adrenerge reseptorer (alfa-1- og alfa-2-reseptorer).alfastimulatorereg. alfareseptorstimulerende midler, substanser som stimulerer alfareseptorene. Eks.: oksymetazolin, en alfa-1-stimulator (inngår som sekresjonsnedsettende middel i mange nesedråper); klonidin, alfa-2-stimulator med sentral virkning (i hjernen), brukes ved blodtrykksforhøyelse; noradrenalin, som stimulerer både alfa-1- og alfa-2-reseptorer.alfastrålingpartikkelstråling som sendes ut fra atomkjernene i radioaktive stoffer. Alfapartikkelen består av to protoner og to nøytroner og er identisk med heliumkjernen. Strålingen, som er lite gjennomtrengende, stanses av 4-5 cm luft og trenger knapt ned i overhuden. Stoffer som sender ut alfastråler, og som opptas i organismen, kan forårsake lokale skader.alfentanilet opioid med kortvarig og rask virkning.algesialgesia, smerte; evnen til å kjenne smerte.algesiometerapparat til å måle smertesans.algiduskald.alginatmateriale som bl.a. inneholder alginsyre. Alginat brukes til å fremstille avtrykk av tenner, tannrekker etc.alginsyreen stormolekylær forbindelse utvunnet av sjøalger. Brukes som legemiddel; flyter opp og legger seg øverst i magesekken og hindrer den sure magesaften i å trenge opp i spiserøret.algogene substanserfysiologiske stoffer som når de frigjøres, fører til betennelsesreaksjoner og smerte.algolagniseksuell lystfølelse ved påført smerte. Fellesbetegnelse for masochisme og sadisme.algologen som studerer smerte.algor mortisdødskulde, et dødstegn.alienasjonfjernhet, fremmedgjorthet; følelse av fremmedgjøring, av at man er utenfor.alieniuten milt.alimentærsom har med (inntaket av) føden å gjøre, nærings-. Alimentær glykosuri, se glykosuri.alimentær rakittengelsk syke som skyldes for lite vitamin-D i kosten.alipoproteinemimangel på lipoproteiner.alitementbehandling med sengeleie.alkalierbasiske hydroksyder som er løselige i vann og som nøytraliserer syrer ved å danne salter. De er sterke baser som etser seg inn og lager dype sår i hud og slimhinner. Salmiakk er et eksempel.alkalireservetidligere brukt betegnelse på innholdet av karbondioksid i plasma.alkaliske fosfataserse fosfataser.alkaloideren gruppe nitr¸ƒÿ˜€€ogenholdige stoffer av basisk natur som hovedsakelig finnes i vekster, og som kan påvirke kroppens funksjoner på ulike måter. Mange alkaloider anvendes som legemidler, f.eks. morfin, kodein, kinin og atropin. Andre utmerker seg bare ved sin giftvirkning, f.eks. nikotin og stryknin.alkalosealcalosis, tilstand med baseoverskudd.alkanerparafiner, lite reaktive mettede forbindelser mellom karbon og hydrogen. Generell formel CnH2n+2.alkaptonuri alcaptonuria, arvelig, sjelden tilstand med forstyrrelse i stoffskiftet av en aminosyre, tyrosin, med misfarging av hud og bindevev samt tendens til plager fra rygg og ledd.alkenerolefiner, reaktive umettede forbindelser mellom karbon og hydrogen. Generell formel CnH2n.alkoholkjemisk betegnelse på en hel gruppe med organiske forbindelser: hydrokarbon med et hydrogenatom erstattet med en hydroksylgruppe (-OH). I dagligtale brukes alkohol og også sprit om etylalkohol, etanol, C2H5OH, som har sterke effekter på sentralnervesystemet og inngår i brennevin, vin og øl. Etanol har også en viss medisinsk anvendelse, f.eks. for desinfeksjon av hud før en injeksjon. - Andre alkoholer med teknisk anvendelse er metanol (tresprit), CH3OH, og isopropanol, CH3CHOHCH3. Begge er giftige. - alkoholassosierte kreftyper, dette begrep omfatter særlig kreft i munnhulen, svelget, spiserøret og leveren.alkoholdemensdementia alcoholica, kronisk hjerneskade med demenssymptomer, forårsaket av langvarig og omfattende alkoholbruk.alkoholikerperson som er avhengig av alkohol, og som har mer eller mindre åpenbare alkoholskader.alkoholikergangealkoholisk cerebellar ataksi.alkoholisk cerebellar ataksi"alkoholikergange", ustø og stiv gange hos alkoholikere, og som skyldes lillehjerneskade.alkoholismealcoholismus, en tilstand som omfatter dels et abnormt alkoholbegjær, betinget av alkoholens vanedannende effekter, dels mer eller mindre uttalte sykelige forandringer i nervesystemet, hjertet, lever, bukspyttkjertel og andre organer, forårsaket av alkoholens giftvirkning.alkoholistperson som lider av alkoholisme. Brukes i samme betydning som alkoholiker.alkoholpoliklinikkinstitusjon som fungerer uten innleggelse for personer med alkoholproblemer.alkotestalcotest, metode for via alkoholinnholdet i utåndingsluften å måle alkoholinnholdet i blodet.alkylhydrokarbongruppe som fremkommer når man fjerner et hydrogenatom fra et alkan.alkylerende stoffersubstanser med evne til å binde seg til nukleinsyrene i cellekjernen og derved forhindre en normal celledeling. De tilhører cytostatika. Eks.: melfalan, cyklofosfamid og busulfan.alkylsulfonateren gruppe cytostatika som særlig brukes ved kronisk myelogen levkemi.alkyneren type reaktive stoffer som består av karbon og hydrogen.ALLforkortelse for akutt lymfatisk levkemi.allelergener som hører sammen, dvs. gener som har samme plassering på de to kromosomene i et par og kontrollerer de samme arvelige egenskaper. Se arvelighet.allergenstoff som kan fremkalle overømfintlighetsreaksjoner hos disponerte individer. Eksempler på allergener er pollen, støv, dyrehår, visse kjemikalier, f.eks. i kosmetika, og ulike stoffer i en del nærings- og nytelsesmidler.allergiallergia, overømfintlighet mot affeksjon utenfra gjennom mat, innåndingsluft, eller på annen måte tilførte stoffer, allergener. Noen mennesker har en sannsynligvis arvelig betinget tendens til å reagere på allergener, ved å danne en spesiell form av cellebundne antistoffer, Ig E. Ved fornyet tilførsel av det respektive allergen reagerer dette med Ig E, hvorved det frigjøres histamin, serotonin o.fl. aktive substanser, og symptomer, f.eks. rennende nese, åndenød (astma) eller elveblest, kan oppstå. Den beskrevne reaksjonen kalles oftest allergisk reaksjon type I. Allergiske reaksjoner finnes også av andre slag. Type II innebærer en reaksjon mellom antistoffer som sirkulerer i blodet og er rettet mot strukturer (antigener) på celler. Binding av antistoffet gir opphav til skader på celler og vev. Et eksempel er immunhemolyse. Ved allergisk reaksjon type III skyldes celle- og vevsskaden sammenklumpede komplekser (immunkomplekser) av antistoffer og det antigen antistoffene er rettet mot. Kompleksene slår seg ned i blodårenes vegger og forårsaker betennelse (arteritt). Allergisk reaksjon type IV, celleformidlet allergisk reaksjon, formidles av T- lymfocytter. Eks.: den positive tuberkulinreaksjonen. Se også kontakteksem.allergikerperson som lider av allergi.allergisksom lider av allergi, overfølsom; som gjelder allergi, allergisk reaksjon.allergisykdommersykdommer forårsaket av allergi; først og fremst høysnue og annen snue, astma og elveblest.allergologilæren om allergi og allergisykdommer.allmennfarlige sykdommersmittsomme sykdommer som omfattes av bestemmelsene i Sunnhetsloven av 16. mai 1860 og Karanteneloven av 19. desember 1952.allmennmedisindet kunnskapsområde som omfatter generelle og ikke spesielt utvalgte medisinske problemer. I allmennmedisin inngår metoder for diagnose og behandling som også nyttes i spesialiserte medisinske fagområder.allmennpraktikerlege som virker i allmennmedisin med egen praksis i legegruppe/helsesenter.allmennpraktiker D.n.l.f.lege godkjent som spesialist i allmennmedisin etter utdannelse fastsatt og godkjent av Den norske lægeforening.allmenntilstand(en pasients) helsetilstand i sin helhet.alloantigenindividspesifikt antigen, dvs. antigen som finnes hos noen, men ikke alle individer av samme art.allodynismertefølelse består selv om smertestimulus er borte.allograftvev eller organ som blir transplantert fra et individ til et annet individ av samme art, men ikke genetisk identisk.allokerefordele.allolalitalevansker pga. skade av talesenteret i hjernen.alloplastikkplastisk operasjon der en legemsdel erstattes med ikke-organisk materiale.allopurinolen substans som motvirker dannelsen av urinsyre i kroppen og anvendes ved behandling av urinsyregikt (podagra).allotransplantasjontransplantasjon av vev eller organer fra genetisk forskjellige individer av samme art.allotriofagipica.allotriogeusismakshallusinasjon eller endret smaksoppfatning.allotypibetegnelse for at en egenskap finnes hos noen, men ikke hos alle individer av samme art.aloealoe, et avførende middel som fremstilles av bladene på en sørafrikansk liljevekst.alokimanglende "renselse" fra livmoren.alopecialopecia, håravfall, skallethet; alopecia areata, begrenset område med håravfall.ALPalkaliske fosfataser.alprazolamet benzodiazepinpreparat som særlig brukes ved sterk angst.alprenolen betablokker.ALSforkortelse for: 1. amyotrofisk lateralsklerose. 2. Antilymfocyttserum.alt-eller-intetlovenbetegnelse på det fenomen at når en muskelfiber mottar en sterk nok impuls til å fremkalle en sammentrekning, vil den alltid være av samme styrke i en gitt fiber.alteplaseet trombolytisk middel som brukes ved hjerteinfarkt.alternans(om)vekslende, vekselvis.alternativ medisinmedisinsk praksis og behandling som ikke bare baserer seg på den medisinske vitenskap slik den er utviklet i vestlig kultur. Eks.: akupunktur, kiropraktikk, homøopati, healing, iris- og fotsålediagnostikk, fotsoneterapi.alternativ veiden alternative vei, en mekanisme for utløsning av de avsluttende stadier i komplementsystemet uten nærvær av antistoffer, f.eks. av bakterietoksiner.altretamincytostatikum, særlig brukt ved kreft i bryst og eggstokker.aluminiumsubacetatløsningdet samme som Burows løsning.aluminosepneumokoniose med avsetning av aluminiumoksid i lungevevet.alveansiktssyndromWilliams-Beurens syndrom.alveolalveolus, lite hulrom; tannalveol, hulrommet i kjeven for en tannrot; lungealveol, lungeblære (se lunge).alveolarpyorreparodontitt.alveolarutposningtannhulrom, de partier av kjevebenet som tennene er festet i, dvs. som inneholder tann(alveolene).alveolittalveolitis, betennelse i lungenes alveoler. Allergisk alveolitt, en lungesykdom som forårsakes av innånding av mugg, proteiner fra fugler m.m. Gir betennelsesaktige forandringer i blodåreveggene og lungealveolene.alymfoplasia thymicamedfødt form for agammaglobulinemi forbundet med liten thymus og meget liten lymfocyttdannelse generelt.Alzheimers sykdomble først beskrevet av den tyske legen Alois Alzheimer i 1906 og er en vanlig årsak til aldersdemens. Sykdommen starter snikende med hukommelsessvikt, manglende dømmekraft, følelsesmessige svingninger med irritabilitet, uro og sinne. Glemsomheten tiltar, personer og ting kjennes ikke igjen, språket forsvinner. Pasientene blir inkontinente og helt hjelpeløse. Det blir hjernesvinn, og blodtilførselen til hjernen avtar. Hjerneceller dør. Pasienter med Downs syndrom får ofte sykdommen allerede i 35-40-årsalderen. Apolipoproteiner, som deltar i transporten av kolesterol, spiller en rolle. En av dem, apo E4, er langt hyppigere hos pasientene, mens apo E3 forekommer sjelden. Hos noen er det påvist kromosomdefekter, jfr. Downs syndrom. Det foreligger avleiringer av amyloid som ved kronisk infeksjon, men det er ikke holdepunkter for infeksjoner. Mindre enn normalt med acetylkolin finnes i hjernen, jfr. takrinbehandling.amalgamlegering som inneholder kvikksølv; anvendes bl.a. til tannfyllinger (sølvamalgam).amalgamsyndrometet diffust sykdomsbilde som antas å kunne ha sammenheng med amalgamfyllinger i tennene. Symptomene kan være f.eks. søvnforstyrrelser, slapphet, hukommelsessvikt, angst, ledd- og muskelsmerter, mage- og tarmlidelser, utslett og hjerteproblemer. Allergi overfor kvikksølv kan spille en rolle. Alt dette er imidlertid symptomer som kan forekomme ved en rekke sykdommer, og fjerning av amalgamfyllinger har foreløpig ikke gitt helt entydige resultater.amantadinsubstans som lindrer symptomene ved parkinsonisme. Effekten antas å skyldes økt dannelse og frigjøring av dopamin. Amantadin har trolig også en viss effekt mot en del virus, bl.a. influensavirus.amarum(plur. amara), bittert stoff, anvendt som appetittvekkende middel.amasesitap av tyggeevne.amastimanglende brystkjertler eller bryster.amauroseamaurosis, blindhet; amaurosis fugax, kortvarig, forbigående blindhet på ett øye, vanlig symptom ved TIA.amaurotiskamauroticus: amaurotisk idioti, arvelig sykdom med nedsatt funksjon av celler i hjernen og netthinnen; gir demens, blindhet og lammelser.ambideksteren person som kan bruke begge hendene f.eks. til å skrive.ambidekstrisitetlikehendthet.ambivalensdet at man samtidig har motsatte følelser, drifter, impulser el.l.; dobbelthet.amblyafisvekket berøringssans.amblyfonisvekket hørsel.amblygeustisvak eller manglende smakssans.amblyopiamblyopia, nedsatt syn. Amblyopia ex anopsia, nedsatt syn pga. skjeling, forekommer ved skjeling hos barn hvis ikke synet på det skjelende øyet trenes opp.amboltenincus, en av de 3 små knoklene i mellomøret.amboseptorbetegnelse som oftest nyttes om et antistoffreagens som inneholder antistoffer mot saueblodlegemer og inngår i laboratoriemessig komplementbindingsreaksjon, f.eks. Wassermanns reaksjon.ambulantambulatorisk, poliklinisk, om utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten legges inn på sykehus.ambulant automatismeform for forvirringstilstand hvorunder man utfører handlinger uten å vite om det.ambustioforbrenning. Se brannskade.ameliamelia, medfødt mangel på armer eller ben. Flere tilfeller ble forårsaket av legemiddelet talidomid, som ble gitt til moren under graviditeten, nå avregistrert.ameloblastom-blastoma, adamantinom, en aktiv, men godartet tumor som utgår fra rester av fosterstadiets emaljeanlegg.amelogenesis imperfectaarvelig betinget manglende utvikling av tannemaljen.amenorreamenorrhoea <-re:a>, uteblitt menstruasjon. Ved primær amenorre har menstruasjonen overhode ikke forekommet, ved sekundær amenorre har tidligere normal menstruasjon opphørt.amensamentia, en form for psykisk sykdom som vanligvis utløses av en ytre årsak, f.eks. infeksjonssykdom, og som kjennetegnes av forvirring og hallusinasjoner.amerikansk oljericinusolje, avføringsmiddel som tidligere ble mye brukt.ametrimangel på livmor.ametropiametropia, defekt lysbrytning i øyet.amfetaminsentralstimulerende middel som motvirker tretthet og fremkaller lystfølelser, eufori. Det har også vært anvendt som appetittnedsettende middel. Amfetamin er meget avhengighetsskapende og regnes derfor som et narkotikum; ikke registrert som legemiddel, men brukes ved spesielle psykiske lidelser hos barn. Amfetamin kan gi hjerneblødning også hos unge misbrukere.amfiartrosestramt ledd hvor de plane leddflater er omsluttet av stram leddkapsel og stramme bånd som tillater liten bevegelighet.amfomycinantibiotikum som inngår i hudpreparater til lokalt bruk.amforisk lydlyd som kan høres ved stetoskopisk undersøkelse av lunger som inneholder hulrom.amfotericinsubstans mot soppinfeksjoner. Brukes ved alvorlige tilstander som infusjoner. Ved lokal infeksjon i munnhulen brukes sugetabletter.amidotrisoinsyrekontrastmiddel ved røntgenundersøkelse og computertomografi.amiloridsubstans med urindrivende og lett blodtrykkssenkende virkning; den minsker ikke kaliuminnholdet i blodet.amiminedsatt evne til forandring av mimikk i ansiktet. Særlig utpreget ved parkinsonisme.aminoaciduriøkt forekomst av aminosyrer i urinen; tegn på skade i nefronets tubulusdel.aminofyllindet samme som teofyllamin.aminoglutemidstoff som virker som et antihormon ved å hemme dannelsen av østrogen hos kvinner etter menopausen. Det hindrer også hormondannelsen i binyrebarken, brukes ved spredning av brystkreft og binyrebarksvulst.aminoglykosideren gruppe antibiotika, virksomme mot mange ulike bakteriearter. De må gis i injeksjonsform. Under disse hører f.eks. streptomycin, gentamycin og tobramycin.aminokinolinerfellesbetegnelse på hydrosyklorokin og klorokin.aminosalicylsyreforbindelserbrukes ved tarmbetennelse som ulcerøs kolitt og leddbetennelse som leddgikt.aminosyrerorganiske forbindelser (svake syrer) med en aminogruppe (-NH2) og en karboksylgruppe (-COOH). 23 av aminosyrene er spesielt viktige fordi de inngår i de kjeder (peptider) som bygger opp proteinene. De fleste aminosyrer kan dannes i kroppen, men visse, såkalte essensielle aminosyrer, må tilføres med føden. Se margen.aminotransferaserenzymer som spalter aminogruppen fra en aminosyre og fører den over til en ketosyre. Aminotransferaser finnes i alle celler, først og fremst i muskelvev og i leveren, og kan påvises i blodet. Økt konsentrasjon i blodet forekommer ved bl.a. hjertemuskelskade og leversykdom. Se også ALAT og ASAT.amiodaronet thyroksinlignende preparat som brukes ved arytmier i hjertet.amitriptylinet antidepressivum.AMLforkortelse for akutt myelogen levkemi.amlodipinkalsiumblokker.ammingspsykoseforbigående psykose, oftest en alvorlig depresjon med innslag av forvirring, i samband med fødsel og/eller amming.ammoniakkNH3, en fargeløs gass med sterk, stikkende lukt, lett løselig i vann. I kroppen dannes ammoniakk i leveren ved omsetningen av aminosyrer, i nyrene og i tarmkanalen (av bakterier). Ved alvorlig leversykdom stiger innholdet av ammoniakk i kroppen kraftig.ammoniakkdermatittutslett som skyldes ammoniakkdannelse i våte bleier. Se bleiedermatitt.amnesiamnesia, hukommelsestap, bortfall av erindringer og/eller av evnen til å huske, erindre. Retrograd amnesi, hukommelsestap for en viss periode bakover i tiden, f.eks. ved hjernerystelse. Global amnesi, forbigående total amnesi, oftest hos middelaldrende og eldre menn; årsaken er uklar, skyldes trolig sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen.amnestisksom har å gjøre med amnesi.amniocentese-centesis, fostervannsprøve, innstikk (punksjon) i livmoren og amnionhulen for å ta ut fostervann for undersøkelse av visse proteiner, påvisning av kromosomforstyrrelser i celler m.m. Prøve kan også tas av fosterets blod.amniografi røntgenundersøkelse av foster etter innsprøyting av kontrast i amnionhulen.amnionden innerste fosterhinnen.amnionhulendet hulrom som omsluttes av amnion; det er fylt med fostervann (amnionvæske), som fosteret ligger i.amoebiasisse amøbeinfeksjon.amorfuten bestemt form.amorolfinet antisoppmiddel med bredt virkningsspekter og som anvendes i kremer og neglelakk.amotioløsning.amotio retinaenetthinneavløsning.amoxicillinet antibiotikum av penicillintype, virksom mot flere bakterier enn vanlig penicillin. Kan tas i tabletter (tilsvarende preparat for injeksjon er ampicillin). Jfr. penicilliner.AMPforkortelse for adenosinmonofosfat (se adenosinfosfater).ampicillinet antibiotikum som bare finnes til injeksjon og tilsvarer amoxicillin. Jfr. pivampicillin.ampinengangssprøyte, ferdig tilberedt engangsinjeksjonsutstyr.amplifikasjonforøkning av visse DNA-sekvenser fra celler.ampullabetegnelse på utvidelse som hver av de tre bueganger i øret har i sin ende.ampulla vateriutvidelsen på den felles utførselsgang fra galle- og bukspyttkjertel ved inngangen i duodenum.ampulleampulla. 1. Utvidet parti av et hult organ; ampulla recti, den utvidede delen av endetarmen. 2. Liten, gjensmeltet beholder for legemiddelløsning som skal gis som injeksjon. Se også tørrampulle.amputasjonamputatio, innebærer at man opererer bort en kroppsdel - arm, ben, brystkjertel etc. - eller en del av disse.amputasjonsnevrinomse nevrinom.amputatio traumaticaavrivning av et lem ved skade.amsakrinet cytostatikum som særlig brukes ved akutt leukemi hos voksne.amusitonedøvhet, total umusikalitet.amygdalacorpus amygdaloideum, en del av det limbiske system.amylaseet enzym som bryter ned stivelse og dekstrin til maltose. Amylase dannes først og fremst i spyttkjertlene og bukspyttkjertelen. Det finnes i små mengder i blod og urin. Økt mengde forekommer ved f.eks. akutt pankreatitt.amylnitritten flyktig substans med blodåreutvidende og muskelavslappende virkning. Ble tidligere brukt ved angina pectoris; ble gitt i inhalasjonsform.amyloidoseamyloidosis, en kronisk sykdom med avleiring av abnorme proteiner i hjerte- og skjelettmuskulatur, lever, nyre og andre organer. Finnes i to former, primær amyloidose, uten annen utløsende sykdom, og sekundær amyloidose, som en følge av annen, vanligvis kronisk betennelsessykdom, f.eks. tuberkulose eller leddgikt.amylumstivelse.amyostesemanglende muskelsans.amyotaksimanglende koordinering av muskelbevegelser.amyotonia congenitamedfødt nervesykdom der musklene er påfallende slappe.amyotrofia diabetika(kalles også Bruns-Garlands syndrom), komplikasjon ved diabetes med smerter i hofte og lår og med svakhet og atrofi av hofte- og lårmuskulatur.amyotrofisk lateralskleroseALS, sclerosis lateralis amyotrophica, en kronisk, organisk nervesykdom med skade av de celler i ryggmargens forhorn som forsyner muskulaturen med nerver. Kjennetegnes av at muskelvev forsvinner og av lammelse, tale- og svelgevanskeligheter.amøbeinfeksjonamoebiasis, infeksjonssykdom fremkalt av Entamoeba histolytica, som er en protozolignende parasittisk amøbe som er mest utbredt i tropiske og subtropiske områder med dårlig hygiene. Spres vanligvis ved forurenset drikkevann (). Infeksjonen er oftest symptomløs, men kan gi ondartet, blodig diare (amøbedysenteri) og abscesser i lever, sjeldnere i lunger og hjerne. Behandles med diloxanid, metronidazol og tinidazol.ana(partes equales), like deler av hver, like meget (på resepter).ANAantinukleære antistoffer, det samme som ANF.anabole steroideren gruppe substanser som stimulerer oppbyggingen av vev, f.eks. muskelvev. Gis iblant til pasienter med sterkt nedsatt allmenntilstand. Anabole steroider har også blitt anvendt av idrettsfolk for å øke prestasjonsevnen (nå forbudt ifølge internasjonale regler). Slik bruk kan gi meget alvorlige skadevirkninger.anabolismestoffskifteprosess hvorved vev eller stoff oppbygges (motsatt: katabolisme).anaciditetmangel på syre; benevnes oftest aklorhydri.anacusishørselstap.anadeniatrofi og henfall av kjertelvev.anadipsiunormalt sterk tørstfølelse.anaerobe bakterierbakterier som krever oksygenfritt miljø.anaerobt stoffskifteomsetning av næringsstoffer (nedbrytning av næringsstoffer) uten tilgang på oksygen.anafaseperiode hvor de to kromatidene i et kromosom skiller lag.anafitap av berøringssans.anafrodisiuten kjønnslyst.anafrodisiakamidler beregnet på å nedsette kjønnsdriften. Se også afrodisiaka.anafylaktisk reaksjonanafylaksi, allergisk reaksjon type I (se allergi).anafylaktisk sjokksærdeles alvorlig form for anafylaktisk reaksjon, med sterk, akutt innsettende åndenød, blodtrykksfall, allmennpåvirkning, av og til også generell hevelse (ødemer). Kan være livstruende. Kan leilighetsvis forårsakes av medikamenter eller serumbehandling.anafylaktoksinstoff som frigjøres ved og forsterker en anafylaktisk reaksjon.anaklitisksom angår avhengighet av objektforhold, dvs. forholdet til andre mennesker.anaklitisk depresjondepresjon hos spedbarn etter avbrudd av tilknytning til moren eller annen primærkontakt, f.eks. ved hospitalisering.anakmesemodningshemming, f.eks. av hvite blodlegemer.anakrotisk pulspulÿŨx€€s med ujevnt stigende pulstrykk.analanalis, som hører til eller har med endetarmsåpningen (anus) å gjøre.analabscessinfeksjon med avgrenset pussansamling i eller ved endetarmsåpningen.analatresiatresia ani, medfødt mangel på endetarmsåpning.anale stadiumdet andre stadium i den barneseksuelle utvikling ifølge psykoanalytisk teori. Faller sammen med renslighetstreningen i 2.-3. leveår. Se orale stadium, falliske stadium, latensperiode og genitale stadium.analeptikum(plur. -leptika), substans som virker stimulerende på sentralnervesystemet uten å ha vesentlig virkning på andre organer. Brukes ved bevisstløshet, f.eks. ved sovemiddelforgiftning.analfissurfissura ani, kronisk, ofte smertefull hudsprekk i endetarmsåpningen.analfistelfistula ani, ekstra forbindelse (kanal) mellom endetarmen og huden ved siden av selve endetarmsåpningen.analgesianalgesia, tap av smertesansen uten at bevisstheten påvirkes. Se også nevroleptanalgesi.analgetikapumpeapparat som gir anledning til styrt tilførsel av smertestillende midler ved behov. - analgetikum (plur. analgetika), smertestillende middel.analogstoff som i kjemisk oppbygning og egenskaper ligner sterkt på et annet stoff.analrefleksreflektorisk sammentrekning av endetarmens ringmuskel.analspasmekrampe i endetarmens ringmuskel. - analstenose eller analstriktur, når endetarmsåpningen er trangere enn vanlig; forsnevring av endetarmsåpningen.analysandperson som blir psykoanalysert.analyse1. Egentlig dyptgående undersøkelse; bestemmelse (måling) av innhold og nivå av forskjellige bestanddeler, f.eks. blodsukkernivå. 2. Av og til ensbetydende med psykoanalyse.analåpningendetarmsåpning, anus.anamnesepasientens, eventuelt pårørendes eller andres beskrivelse av hvordan en sykdom har utviklet seg.anamnestisksom har med anamnesen å gjøre.anamnestisk responsraskt og kraftig antistoffsvar ved fornyet påvirkning av tidligere kjent antigen.anankasmetvangshandling eller tvangstanke.anankastisk nevrosetvangsnevrose (se nevrose).anaplasi-plasia, degenerasjon av utviklede og spesialiserte celler til mer primitive former. Forandringen kan medføre ukontrollert vekst og kreftutvikling.anaplastisk svulstkreftsvulst hvor likheten med opprinnelig vev er borte.anartritap av taleevne på grunn av skade av taleorganene. Se også dysartri.anasarka-sarca, kraftig økt tendens til å få væskeansamling i kroppen med ødem.anastomose-stomosis, forbindelse mellom to hulrom, naturlig eller anlagt ved operasjon (f.eks. mellom to deler av tarmkanalen). Se også arteriovenøs anastomose.anastomoselekkasjelekkasje etter anleggelse av en kirurgisk anastomose.anatoksindet samme som toksoid.anatomilæren om hvordan levende organismer er oppbygd.androblastombetegnelse på svulst i ovarium eller testis og som inneholder embryonalt vev.androfobisykelig skrekk for menn.androgenerandrogene stoffer, mannlige kjønnshormoner, hormoner (med steroid struktur) som dannes i testikler og binyrebark og kontrollerer kjønnsdriften og de sekundære mannlige kjønnskarakteristika, f.eks. kraftig muskulatur, grov røst, skjeggvekst, mannlig kjønnsbehåring. Viktigst er testosteron, som dannes i testiklene. En begrenset produksjon av androgener finner også sted hos kvinner. Stoffene anvendes meget som dopingmidler. De kan da gi meget alvorlige skader hos begge kjønn.androgyntvekjønnet, (individ) med så vel hunnlige som hannlige kjønnsorganer.androgynitvekjønnethet.android bekkenmannlig bekkenform hos kvinne.andrologilæren om de mannlige kjønnsorganers funksjon og sykdommer.androsteronet nedbrytningsprodukt av testosteron.anemianaemia, blodmangel, mangel på det oksygentransporterende blodproteinet hemoglobin, Hb. Årsaken kan være mangel på jern (jernmangelanemi) som kan skyldes for lite jern i kosten eller dårlig absorpsjon av jern, eller skyldes blødning (blødningsanemi). Mangel på vitamin B12 gir pernisiøs anemi. Defekt blodlegemedannelse ved svikt av benmargsfunksjonen gir aplastisk anemi. Økt blodlegemeødeleggelse gir hemolytisk anemi. Det er også arvelige former for anemi, se sigdcelleanemi. Se også makrocytær, mikrocytær og normocytær anemi, samt hypokrom og normokrom anemi.anemisksom lider av blodmangel, "blek".anencefalimedfødt misdannelse der hjernen mangler.anergasisinnssykdom på grunn av hjerneskade.anerosimanglende kjønnsdrift.anestesiegentlig tap av følelse i hele eller deler av kroppen; oftest brukt om bedøvelse, dvs. å frembringe smertefrihet i forbindelse med kirurgiske inngrep. Generell anestesi, bedøvelse som omfatter hele kroppen, f.eks. narkose, nevroleptanalgesi. Lokalanestesi, lokalbedøvelse.anestesia dolorosasentralt betingede smerter som projiseres til en legemsdel hvor den perifere smertereaksjon er borte.anestesiologilæren om anestesi og de midler som anvendes ved bedøvelse. - anestetikum (plur. anestetika), bedøvelsesmiddel.anetodermitynn og romslig hud, ofte forbundet med fibromer.aneuploide svulstermeget ondartede svulster med avvikende DNA-innhold i de maligne celler. DNA er annerledes enn i de normale celler. Se aneuploidi.aneuploidiceller med avvikende DNA-mengde, kan finnes ved mange ondartede svulster. Graden av avvik, DNA-indeks, er av betydning.aneurinvitamin B1 (se vitaminer).aneurismeaneurysma, lokal utvidelse av en arterie; Kan skyldes medfødt misdannelse eller ervervet forandring, f.eks. skade, arteriosklerose eller betennelsesreaksjon i karveggen. Brukes også om en lokal utposning i hjerteveggen etter et hjerteinfarkt. mykotisk aneurisme, aneurisme som antas forårsakes av infekjson.aneurismektomioperativ fjerning av aneurisme.ANF1. Forkortelse for antinukleære faktorer, et samlingsbegrep for antistoffer rettet mot substanser i cellekjernen. Konsentrasjonen av ANF er forhøyet ved visse sykdommer, fremfor alt systemisk lupus erythematosus. 2. Forkortelse for atrial natriuretisk faktor, peptid som er forøkt ved manifest hjertesvikt.Angelmans syndrommedfødt tilstand som skyldes feil på kromosom 15, kan gi f.eks. kramper, ustø gange, unaturlig latter, hemmet vekst og tilbakeståenhet.angiektasiectasia, utvidelse av blodkar.angiektomioperativ fjerning av en blodåre.angiittse angitt.anginaeg. kvelning, struping; oftest benevnelse på halsbetennelse (angina tonsillaris), og på oksygenmangel i hjertemuskler, angina pectoris (hjertekrampe). Angina Vincenti, infeksjon med spesielle bakterier (bl.a. spirochæter) som gir smertefulle sår i munnhulens slimhinne. - angina pectoris, hjertekrampe, anfall av kraftig smerte og trykkfornemmelse i brystet, oftest ved anstrengelse, skyldes utilstrekkelig blodforsyning til hjertet; symptom ved arteriosklerose i hjertets kransarterier (ko- ronarsklerose). Angina decubitus, variantangina, angina som opptrer ved hvile, f.eks. om natten.angioblastembryonal kardannende celle.angioblastomsvulst utgått fra angioblaster. Blodåresvulst, spesielt i hjernehinner og lillehjernen.angiocholittbetennelse i galleveier.angiodysplasia intestinalisutvidete vener i tarmslimhinne, kan forårsake blødninger.angiofibromårerik bindevevssvulst.angiografirøntgenundersøkelse av blodårer ved hjelp av kontrastmiddel som injiseres direkte i åren.angiokardiografirøntgenundersøkelse av hjertet og større blodårer ved hjelp av et kontrastmiddel som tilføres gjennom et hjertekateter.angiokeratoma corporis diffusum universaleFabry's sykdom, en alvorlig, sjelden sykdom som skyldes en arvelig enzymsvikt og gir symptomer såvel fra indre organer som på hud.angiolipomårerik fettvevssvulst.angiolymfoid hyperplasihudsvulst som blant annet består av lymfeårevev.angiomangioma, svulst som består av forandrede blod- eller lymfekar. (Jfr. fødselsmerke (2), lymfangiom). - angiomatosis retinocerebralis, Hippel-Lindaus sykdom.angionevrotisk ødemanfallsvis opptredende, dypt beliggende hevelser i huden, av og til også i munnhulens slimhinner, ofte forbundet med kløe. Skyldes oftest overømfintlighet (allergi) mot stoff tilført utenfra, men kan også være arvelig betinget, hereditært angionevrotisk ødem, og skyldes da mangel på et spesielt blodprotein.angioretikuloendoteliomkaposis sarkom.angiosarkom-sarcoma, ondartet svulst som utgår fra blodårer.angiospasme-spasmus, blodåresammendragning, oftest forbigående. Angiospasmus cerebri, forbigående sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. - angiotensin (I og II), blodproteiner som trinnvis oppstår fra et forstadium, angiotensinogen, ved hjelp av to enzymer, renin og converting enzyme. Angiotensin forhøyer blodtrykket både direkte og indirekte (via stimulering av aldosteronproduksjonen).Angiostrongylis cantonensisen nematode som er meget utbredt i varme strøk. Kan bl.a. smitte fra rå snegler og gi symptomer fra sentralnervesystemet.angiotripsiknusning av blodårer for å stoppe blødning. - angitt eller angiitt, ang(i)itis, betennelse i blodåre.Angle klasse III og III, benevnelser på bittstillinger: I, normalbitt, II, distalbitt, III, mesialbitt.angorangst; angor mortis, dødsangst; angor animi, form for angst, følelse av å dø.angrepillese postkoital antikonsepsjon.angstaffekttilstand som opptrer når det er større eller mindre rimelig grunnlag for ytre fare som truer individets sikkerhet eller eksistens. Hvis faren er virkelig, bruker man helst ordet frykt.angstdempende middelse anxiolytikum.angstnevrosesykelig sinnstilstand preget av sterk angst. Se også fobi.angulusvinkel.angulus costaeribbevinkelen. På baksiden av ribbenet er en ru list hvor ribbenet bøyer fremover.angulus mandibulaekjevevinkelen på underkjevebenet (mandibula).angulus sternivinkelen mellom manubrium sterni (brystbenshåndtaket) og corpus sterni (brystbenslegemet).anhedonianhedonia, manglende evne til lystfølelse, glede.anhidroseanhidrosis, manglende eller nedsatt svetteutsondring.anikterisk hepatittleverbetennelse (hepatitt) uten gulsott, diagnostiseres ved leverfunksjonsprøver.animasjel.anionnegativt ladet ion.aniridianiridia, mangel på regnbuehinne (iris).anisPimpinilla anisum, droge som anvendes i naturmedisinen som appetittvekkende middel.anismemanglende evne til avslapping av ringmuskelen i endetarmen.anisocytoseanisocytosis, forekomst av ulik størrelse på blodlegemene.anisokorianisocoria, ulik størrelse på pupillene i de to øynene.anisomeliulik utvikling av venstre og høyre armer og/eller ben.anisometropiforskjell i øynenes brytningsevne.anisopoikilocytosetilstand hvor de røde blodlegemer har ulik form og størrelse.anisotrope båndmørke bånd i tverrstripet muskulatur som er dobbeltbrytende ved vanlig lysmikroskopi, A-bånd.ankelarticulatio talocruralis, hengselleddet mellom leggens knokler, skinnebenet, og leggbenet og fotens ristben. Omfanget av bevegelsen er ca. 50°.ankonittbetennelse i albueledd.ankyloblepharondelvis eller hel sammenvoksning eller sammenklebring av øvre og nedre øyelokk.ankyloseankylosis, fast forening av et ledds ben, enten ved direkte forbening eller ved at leddkapsel og omgivende bindevev har skrumpet.ankyloserende spondylittspondylarthritis ankylopoietica, se Bekhterevs sykdom.ankylostomiasisancylo-, hakeormssykdom.ANLL(akutt non-lymfatisk levkemi), det samme som akutt myelogen levkemi.annulusanulus.anodontianodontia, tannløshet, mangelfull tannutvikling.anodyniuten smerter.anoftalmianophtalmia, medfødt mangel på øyne.anoksianox(aem)ia, mangelfull tilførsel av oksygen til vevene. Generell anoksemi forekommer ved alvorligere former for hjerte- og lungesykdom samt ved alvorlig blodmangel (anemi). Lokal anoksemi sees ved opphevet eller nedsatt blodforsyning til et organ eller en del av kroppen.anomalianomalia, avvik fra det normale, uvanlig, abnormitet.anomaloskopapparat til påvisning av fargeblindhet.anonykimedfødt tilstand med mangel på negler.Anonyme Alkoholikerese AA.Anophelesmyggslekt i familien stikkmygg, Culicidae. Blodsugende insekter med arter som kan overføre malaria og filariasis.anopsianopsia, nedsatt, eventuelt opphevet synsevne. Jfr. hemianopsi.anoreksianorexia, nedsatt appetitt, appetittløshet; anorexia nervosa, spisevegring, en tilstand som først og fremst rammer unge kvinner (tidlig pubertet) og som innebærer bl.a. ekstrem vektreduksjon og manglende menstruasjoner; koblet til et sykelig ønske om å gå kraftig ned i vekt.anorektalanorectalis, som har med endetarmsåpningen, anus, og endetarmen, rectum, å gjøre.anoretiskappetittløs.anorkimangel på testikler.anoskoptraktformet instrument som føres inn i endetarmsåpningen for undersøkelser, særlig av hemorroider og sprekker.anosmianosmia, mangel på lukteevne.anosognosimanglende innsikt i egen funksjonssvikt.anotimangel på det ytre øret.anovulatorisk syklusufullstendig menstruasjonssyklus uten ovulasjon.anrikningsmidlervitaminer, mineraler eller andre næringsstoffer som tilføres mat for å forbedre næringsverdien.ansiktdel av hodet, begrenset oppad av en linje gjennom neseroten, øyebrynene og kinnbuen; baktil av en linje fra fremre vegg i øregangen, gjennom øreflippen og bakre rand av underkjeven; nedad av nedre rand av underkjeven. Pannen hører egentlig ikke med til ansiktet, men inkluderes ofte i dagligtale.ansiktsfødselrelativt uvanlig fosterstilling hvor fosteret ved forløsningen kommer med ansiktet først.ansiktslammelsedet samme som facialislammelse.ansiktsløftningplastisk-kirurgisk inngrep på huden i ansiktet for å slette ut rynker.ansiktsnervenvanlig navn på (nervus) facialis, den 7. hjernenerve.ansiktsnevralgidet samme som trigeminusnevralgi.ansiktsrosenrosen i ansiktet.anstrengelsesastmaastma som utløses av anstrengelser. Forekommer oftest hos idrettsutøvere, spesielt om vinteren.Antabus-kurse disulfiram.antacidum(plur. antacida), middel som nøytraliserer syrer; anvendes ved magebesvær som er forårsaket av økt saltsyredannelse, f.eks. ved magesårsykdom.antagonistnoe eller noen med motsatt virkning; en strekkemuskel er antagonist til en bøyemuskel, tenner som biter mot hverandre er antagonister. Se også reseptor. Jfr. agonist.ante cibumfør maten.ante mortemfør døden.ante partumfør fødselen.antebrachium, underarm.antefleksjonfremoverbøyning.anteflektertfremoverbøyd, f.eks. om livmoren.anteriorfremre.anterior tibial compartement syndromefremre leggsmerter, kommer ved anstrengelser.antero-lateralt blokken type av grenblokk.anterograd amnesimanglende erindring, amnesi, om tiden umiddelbart etter en hodeskade.anthelmintikamidler mot innvollsorm.anthraxmiltbrann.anti-Danti-Rh-antistoffer (se Rh-faktoren).anti-DNAantistoff rettet mot DNA; en type antinukleær faktor, ANF.anti-ENAantistoff(saktivitet) mot et visst cellekjerneinnhold (ekstraherbart nukleært antigen); en type antinukleær faktor, ANF.anti-Rh-antistoffantistoff mot Rh-faktor.anti-RNPautoantistoff som særlig finnes ved MCTD.anti-Smautoantistoff som særlig finnes ved SLE.antiadrenergikum(plur. -adrenergika), substans som blokkerer adrenerge reseptorer, alfa- eller betablokkere.antiandrogenerstoffer som motvirker kjønnshormoner som testosteron. Kan brukes ved sykelig hyperseksualitet og seksuelle avvik.antiarytmikum(plur. -arytmika), legemiddel med effekt på dannelsen og overledningen av impulser i hjertets ledningssystem. Anvendes ved hjerterytmeforstyrrelser. Eks.: ajmalin, kinidin, lidokain, prokainamid.antibakteriellsom motvirker bakterier.antibiotikum(plur. -biotika), opprinnelig en substans som dannes av sopp og bakterier, og som enten hemmer formering av, eller dreper bakterier (fremfor alt sykdomsfremkallende bakterier). Under dette hører penicilliner, tetracykliner, aminoglykosider m.fl. I dagligtale omfatter også antibiotika syntetisk fremstilte midler virksomme mot bakterier, f.eks. sulfonamider.antidepressivum(plur. -depressiva), medikament med effekt på symptomer ved depresjon. Mest brukt er såkalte trisykliske antidepressive midler, f.eks. amitriptylin, imipramin og nortriptylin. men også såkalte tetrasykliske (mianserin). Medikamentene gis over lang tid (3-6 måneder eller lenger), og effekten kommer vanligvis først etter 3-4 uker.antidiabetikum(plur. -diabetika), substans virksom ved diabetes (sukkersyke). Eks.: insulin, sulfonureider og biguanider.antidiuretisk hormonADH, vasopressin, et hormon som dannes i hypothalamus og frigjøres fra hypofysens baklapp. Hormonet stimulerer til økt opptak av vann i nefronets tubulus-del i nyren. Mangel på dette hormon gir diabetes insipidus. Antidiuretisk hormon brukes som legemiddel f.eks. ved diabetes insipidus.antidot-dotum, motgift.antidromiskbetegnelse på at en nerveimpuls går i motsatt retning av det normale, jfr. orthodromisk.antiemetikum(plur. -emetika), antiemetisk legemiddel, medikament mot brekninger og kvalme.antiepileptikum(plur. -epileptika), legemiddel som minsker antall (eller forhindrer forekomsten av) epileptiske anfall.antiflogistikum(plur. -flogistika), betennelsesdempende og febernedsettende legemiddel, f.eks. acetylsalisylsyre, og en rekke andre preparater. Anvendes f.eks. ved revmatiske sykdommer.antifonhørselsvern.antifosfolipidantistofferse fosfolipidantistoffer.antifosfolipidsyndromtilstand med koagulasjonsforstyrrelser og blodpropp med nærvær av antifosfolipid antistoff, f.eks. ved SLE.antifungalsoppdrepende.antigenstoff som er fremmed for kroppen, og som fremkaller dannelse av antistoff.antigen-antistoffreaksjonbinding av antigen til tilsvarende antistoff, hvorved det oppstår antigen-antistoff-aggregat, immunkompleks.antigene determinanterkjemiske grupper på antigenene som binder seg til reseptorene i cellemembranen til immunkompetente celler.antihelmintikum(plur. -helmintika), middel mot innvollsorm.antihemofilifaktorantihemofilt globulin, det samme som AHG.antihidrotikasvettehemmende midler.antihistamineller antihistaminikum (plur. -histaminika), legemiddel som blokkerer visse effekter av histamin. Anvendes ved allergiske tilstander. Noen antihistaminer har beroligende og en viss søvndyssende effekt og kan også anvendes av passasjerene ved sjø- og bilsyke.antihypertensivalegemiddel som motvirker høyt blodtrykk.antiinflammatoriskbetennelseshemmende, jfr. antiflogistikum.antikardiolipin-syndromen undergruppe av SLE karakterisert ved antifosfolipide antistoffer og tendens til trombose såvel i arterier som i vener.antikarsinogensamlebetegnelse for krefthemmende stoffer.antikoagulans(plur. -koagulantia), substans eller aktivitet som på en eller annen måte hemmer blodets koagulasjonsevne, f.eks. antistoff mot noen av koagulasjonsfaktorene.antikoagulasjonsbehandlingbehandling, oftest over lengre tid, med legemiddel som blokkerer blodets koagulasjonsevne (antikoagulerende middel), f.eks. heparin, dikumarol, warfarin.antikolinergikum(plur. -kolinergika), parasympatikolytikum, substans som blokkerer kolinerge reseptorer. Antikolinergika hemmer utskillelsen av spytt og magesaft, virker avslappende på glatt muskulatur og gir utvidede pupiller m.m. Eks.: atropin, metylskopolamin.antikonsepsjonfødselskontroll.antikonsepsjonsmidlerprevensjonsmidler.antikonvulsivumlegemiddel mot kramper.antilymfocyttserumALS, serum som inneholder antistoff mot lymfocytter. Det kan anvendes bl.a. i forbindelse med transplantasjon.antimetabolittsubstans som hemmer eller blokkerer stoffskiftet (metabolismen) ved å ligne visse, men ikke alle, deler av strukturen hos et annet stoff som er nødvendig for at stoffskiftet skal skje på normal måte. Mange legemidler, fremfor alt cytostatika og antibiotika er antimetabolitter.antimikrobielle midlerstoffer som virker hemmende eller drepende på smittestoffer.antimitotisksom hindrer celledeling.antimykotikum(plur. -mykotika), substans som er virksom ved soppinfeksjoner, f.eks. griseofulvin, nystatin.antinevralgikasmertestillende midler.antinevronantistofferulike typer antistoffer mot nevronkomponenter, som kan finnes ved paranoplastiske syndromer med nevrologiske symptomer. Antistoffenes art kan indikere hvilken krefttype som er mest sannsynlig.antinukleære faktorerse ANF.antioksidantstoff som motvirker frie oksygenradikaler.antionkogenbetegnelse på gener som motvirker onkogen.antiprotrombinerAP, substanser eller ak tivatorer med hemmende virkning på dannelsen av protrombin.antipruriginosum(plur. -pruriginosa) eller antipruritikum, legemiddel mot kløe. - antipsykotikum (plur. -psykotika), det samme som nevroleptikum. - antipyretikum (plur. -pyretika), febernedsettende legemiddel. - antirevmatikum (plur. -revmatika), legemiddel virksomt ved revmatiske sykdommer.antiseptikkbekjempelse av infeksjon ved hjelp av bakteriedrepende midler som virker lokalt. - antiseptikum (plur. -septika), desinfeksjonsmiddel.antiseptiskbakteriedrepende.antiserumblodserum (eller løsning) med høyt innhold av antistoffer mot et eller annet antigen, f.eks. en bakterie eller et virus. Fremstilles ved injeksjon av antigenet på dyr, brukes dels i behandlingen av visse infeksjonssykdommer (nå sjelden), dels i serodiagnostikk og immundiffusjon.antispasmolytikumdet samme som spasmolytikum.antistafylolysinantistoff mot en bestanddel av stafylokokker.antistafylolysintiterASTA, innholdet av antistafylolysiner i blodet. Høyt antistafylolysintiter tyder på eksisterende eller gjennomgått stafylokokkinfeksjon.antistofferproteiner som dannes i organismen ved tilførsel av kroppsfremmede stoffer, antigener. Antistoffene har en hemmende eller ødeleggende effekt på disse. Se også immunglobuliner.antistreptokokk-hyaluronidaseantistoff mot enzymet hyaluronidase.antistreptolysinantistoff mot en bestanddel av streptokokker.antistreptolysintiterAST, innholdet av antistreptolysiner i blodet. Høyt antistreptolysintiter tyder på eksisterende eller gjennomgått streptokokkinfeksjon.antithyreoide medikamentermedikamenter som anvendes ved forhøyet skjoldbruskkjertelfunksjon.antitoksinantistoff mot en gift (toksin) dannet f.eks. av en bakterie.antitranspirasjonsmiddelmiddel som hemmer svetteproduksjonen i svettekjertlene. Visse antitranspirasjonsmidler brukes lokalt, f.eks. aluminiumklorid.antitrombinerstoffer som finnes i kroppen og som motvirker trombin. Mangel kan føre til blodpropp i venene.antitrypsinsubstans som hemmer trypsin. a1-antitrypsin er et glykoprotein i blodet med en slik effekt. Medfødt alvorlig a1-antitrypsin-mangel kan være forbundet med lever- og lungesykdom.antitussive midlermidler mot hoste.antivirusmidlermidler virksomme ved virussykdommer. Bare enkelte antivirusmidler finnes registrert, hovedsakelig for lokalt bruk, f.eks. i øyet.antivitaminerstoffer som forstyrrer vitaminers virkning i organismen.antocyanerblå, fiolette og røde fargestoffer i blomster og bær.antracyklineren gruppe cytotoksiske antibiotika.antrakinonderivateren gruppe substanser som stimulerer tykktarmens bevegelser. De anvendes som avføringsmidler.antrakoseanthracosis pulmonum, kullstøvlunge, opphopning av fine kullstøvpartikler i lungevevet.antraxanthrax, miltbrann.antrittbetennelse i kjevehulen (sinus maxillaris).antro-oral-fistelfistel mellom kjevehule og munnhule.antropologilæren om menneskets avstamning og slektstyper.antrostomioperativ åpning mellom nese og kjevehule.antrumhule, hulrom. Antrum-delen av magesekken er sluttdelen umiddelbart før overgangen til tolvfingertarmen;antrum Highmorisinus maxillaris, kjevehule.anukleæruten kjerne.anulusannulus, "liten ring"; annulus fibrosus. 1. Den ytre, fiberrike bindevevsringen i mellomvirvelskivene. 2. Bindevevsforsterkning i hjertet i overgangen mellom hjertekammer og forkammer.anulus femoralislårringen, en spalte under lyskebåndet som representerer et svakt punkt i bukveggen og kan forårsake lårbrokk (hernia femoralis).anulus inguinalis profundis og superficialisindre og ytre åpning i lyskekanalen (indre og ytre lyskering).anulus umbilicalisnavleringen, en ringformet åpning i linea alba, som under fosterlivet tjener til gjennomgang for navlestrengsårene.anurianuria, praktisk talt opphevet produksjon av urin (mindre enn 100 ml/døgn). Kan skyldes manglende blodforsyning til nyrene, alvorlig nyresykdom eller blokkert avløp av urin fra nyrene. Jfr. oliguri.anusendetarmsåpning; anus praeter (naturalis), en kirurgisk anlagt tarmåpning på fremre bukvegg (jfr. kolostomi og ileostomi).anus imperforatusatresia ani, se atresi.anxiolytikum(plur. -lytika), legemiddel med angstdempende effekt.aortaden store livpulsåren, en arterie som utgår fra venstre hjertekammer og grener seg ut til alle deler av kroppen. Aorta abdominalis og thoracalis, den del av aorta som befinner seg i bukhulen resp. brysthulen; aorta ascendens resp. descendens, oppadstigende resp. nedadstigende delen av aorta.aortaaneurismeutvidelse av et parti av aorta; kan skyldes arteriosklerose eller aortitt.aortabuenarcus aortae, aortas første, bueformede del (i brysthulen); aorta. - aortadisseksjon, meget alvorlig tilstand hvor blod trenger inn i aortaveggen. Kan ramme aorta ascendens (alvorligst) og aorta descendens.aortainsuffisienssviktende funksjon av aortaklaffene med lekkasje av blod fra aorta tilbake til hjertet under avslapningsfasen mellom to hjertesammentrekninger.aortaklafferklaffene ved aortas avgang fra hjertet; se hjerteklaffer.aortakoarktasjoncoarctatio aortae, forsnevring av aorta i overgangen mellom aortabuen og karets nedadstigende del;aortastenosesviktende funksjon i aortaklaffene; disse gir ikke etter på normal måte ved blodets passasje fra hjertet ut i aorta ved hjertets sammentrekning.aortittaortitis, betennelse i aortas vegg, rammer mellomsjiktet (media) og kan føre til aortaaneurisme. Forekommer blant annet i sene stadier av syfilis (tertiær syfilis).aortografirøntgenundersøkelse av aorta ved hjelp av kontrastinnsprøytning i aorta.APforkortelse for antiprotrombin.apallisk syndromtilstand som forekommer etter alvorlig hjerneskade med utbredte forandringer i hjernebarken (pallium) og dyp bevisstløshet. EEG viser totalt bortfall av virksomheten i hjernebarken, mens hjernestammens sentre for åndedrett og sirkulasjon fungerer normalt. Personer med apallisk syndrom kan leve i mange år, og tilstanden må ikke forveksles med hjernedød.apatiapathia, en tilstand av likegyldighet og viljeløshet, "følelsesmessig lammelse". Kan opptre bl.a. ved depresjoner.apatisklikegyldig, viljeløs.apatogenikke sykdomsfremkallende.APC-virusdet samme som adenovirus.apefuresammenhengende fure i håndflaten, fire-fingerfuren, se Downs syndrom.apehåndfeilstilling av hånden og fingrene pga. medianuslammelse.apeksapex, spiss; apex cordis, hjertespissen; apex dentis, rotspissen på en tann.apekskardiogramen metode for vurdering av hjertekammerfunksjonen; hjertespissens bevegelser registreres via en trykkmåler på brystveggen.aperistalsiuten peristaltikk.Aperts syndromdet samme som akrocefalosyndaktyli.aperturapertura, åpning.apertura pelvis inferiorbekkenutgangen.apertura pelvis superiorbekkeninngangen.apertura piriformisden fremre, pæreformete åpning i nesehulen som er delt i to ved neseskilleveggen (septum nasi).apertura thoracis inferiorbrystkassens nedre åpning.apertura thoracis superiorbrystkassens øvre åpning.apertusåpen.Apgar-poengApgar score, vurdering av allmenntilstanden hos nyfødte ved hjelp av bedømmelse og poengsetting på åndedrett, puls, reaksjonsevne etc.apicektomifjerning av tannrot.apikalapicalis, som ligger ved spissen, apeks (mots.: basal).apituitarismehypofysesvikt.aplasiaplasia. 1. Det samme som agenesi. 2. Ervervet tilstand med svinn av et vev.aplasia germinalissterilitet pga. manglende sædcelleutvikling.aplastisksom har med aplasi å gjøre.aplastisk anemien tilstand der den røde benmargen forsvinner mer og mer, og dannelsen av røde og hvite blodlegemer og trombocytter (blodplater) opphører gradvis. Kan skyldes kjemikalier (f.eks. benzen), legemidler (f.eks. kloramfenikol), virus (f.eks. hepatitt) m.m.apneapnoea <-ne:a>, åndedrettsstillstand. Søvnapne, tendens til tilfeldig åndedrettsstillstand under søvn, skyldes forstyrret åndedrettsregulering i kombinasjon med åndedrettshindring som forårsakes av søvnen (f.eks. avslapning av åndedrettsveiene og voldsom snorking); kan forverres av søvnmidler. Hvis årsaken er lokale forandringer i nesesvelgrommet, kan operasjon komme på tale.apnemadrassanordning for spedbarn for å varsle stans i åndedrettet, jfr. krybbedød.apneumatosemanglende luftfylling av lungene ved fødselen.apoferritinjernfritt ferritin.apofyseknokkelfremspring, ofte feste for muskler.apofysittbetennelsesreaksjon i en apofyse, f.eks. etter sterk belastning.apokrine kjertlerkjertelvev hvor sekretet utgjøres av deler av kjertelcellene, f.eks. armhulens svettekjertler.apolipoproteinerse lipoproteiner.apomorfinet morfinderivat som brukes som brekkmiddel.aponevrose-nevrosis, bred, flat sene; aponeurosis palmaris og plantaris, senevev i håndflaten resp. fotsålen.apopleksiapoplexia, hjerneslag, plutselig lammelse og nedsatt allmenntilstand.apoplektisksom angår apopleksi; i dagligtale: rød i ansiktet, hissig temperament.apoptoseprogrammert celledød som i motsetning til nekrose er en energikrevende og aktiv prosess.apostimanglende forhud på penis.apotanasiforlengelse av livet.apoteksted hvor legemidler lages og selges. Det er nå sjelden at legemidler lages på apoteket. Det selges nesten bare produkter laget av legemiddelindustrien.apotekertittel for en som driver et apotek. Bevilling til å drive apotek gis av Sosialdepartementet til personer som fyller kravene for å bli apoteker, bl.a. farmasøytisk embetseksamen. Bevilling kan også gis til Norsk Medisinaldepot eller til kommuner som da må ansette en farmasøytisk kandidat som apotekbestyrer.apotekinspektørtidl. tittel på legemiddelinspektør.appendektomi-ectomia, operativ fjernelse av blindtarmens vedheng.appendicittappendicitis, blindtarmbetennelse.appendiksvedheng; appendix vermiformis, blindtarmsvedhenget; en vanligvis lillefingerstor, blindt endende tarmdel som danner et vedheng til blindtarmen.appendiks testisvevsrest etter Mollers gang. Kan torkvere og gi smerter og ødem i skrotum.appersepsjonevnen til å oppfatte sanseinntrykk.appetittnedsettende middellegemiddel som hemmer appetitten og ved dette gir et nedsatt kaloriinntak. Praktisk talt alle appetittnedsettende midler er beheftet med bivirkninger, f.eks. generell stimulans av sentralnervesystemet. De er ofte så sterkt vanedannende at de ikke må brukes. Eks.: amfetamin.applanasjonstonometeret instrument som brukes ved tonometri.applanatio corneaeavflatning av hornhinnen.apposisjonlagvis vekst.apposisjonssuturomhyggelig sammensying av hudrender.approksimalapproximalis, som ligger nærmest inntil.approksimalromplassen mellom to tenner som står ved siden av hverandre.apraklonidinpreparat som nedsetter trykket i øyet.apraksiapraxia, manglende evne til å utføre visse bevegelser (som man tidligere behersket), vanskeligheter med å bruke verktøy, instrumenter etc., uten at det foreligger lammelse.aprosidimanglende rytme og tonefall i talen.apsithyrihøyeste grad av afoni, gjerne hysterisk betinget.APT-tidse tromboplastintid.aptyalismemangel på spytt.APUD-celler(APUD = amine precursor uptake decarboxylase), benevnelse på visse hormonproduserende celler i bl.a. tarmkanalens vegg og i bukspyttkjertelen. Mer enn 15 typer er beskrevet. I APUD-cellene dannes bl.a. gastrin, sekretin og cholecystokinin-pankreozym.apudomapudoma, tumor som utgår fra APUD-celler.apyrogenikke feberfremkallende.aqua, aq., vann; aqua destillata, aq. dest., destillert vann; aqua fontana, vann fra vannledningssystemet; aqua purificata, renset vann. - aquaeductus , akvedukt.aquaeductus cerebriforbindelse mellom 3. og 4. hjerneventrikkel.arakidonsyreen flerumettet fettsyre som inngår i fosfolipider i cellemembranene. Viktig substans som under affeksjon av ulike enzymer kan omdannes til prostaglandiner, prostaglandinlike stoffer (prostacyklin, tromboksan), samt leukotriener, som bl.a. er av stor betydning for betennelsesreaksjoner.araknittarachnitis, det samme som araknoiditt.araknodaktyliarachnodactylia, abnormt forlengede fingrer og/eller tær.araknoidalcystecyste i hjernehinne bestående av araknoidalvev.araknoideaarachnoidea, spindelvevshinnen, den mellomste av hjernehinnene.araknoidittarachnoiditis, betennelse i spindelvevshinnen.arbeids-EKGse arbeidsevneprøve.arbeidsevneprøveinnebærer at man utsetter kroppen (hjerte, lunger, muskulatur) for gradert arbeidsbelastning og samtidig måler puls, EKG (arbeids-EKG), respirasjon, oksygen-forbruk m.m. Man får på denne måten et mål på individets arbeidsevne, kondisjon, hjertefunksjon etc. Ved hjelp av arbeidsevneprøve kan man stille en sikrere diagnose ved visse hjertesykdommer, f.eks. angina pectoris. Se ergometer.arbeidsforskningsinstitutteneer serviceorganer som skal virke for å fremme de helsemessige forhold på arbeidsplassene. Yrkeshygienisk Institutt driver forskning omkring medisinske, kjemisk-tekniske og toksikologiske problemer. Arbeidsfysiologisk Institutt driver forskning innenfor arbeidsfysiologi. Arbeidspsykologisk Institutt driver forskning innenfor arbeidspsykologi.arbeidsfysiologilæren om hvordan organismen fungerer under muskelarbeid.arbeidsmedisinyrkesmedisin, den spesialitet innen medisinen som befatter seg med arbeidets og arbeidsmiljøets medisinske virkninger.arbeidspsykologipsykologiske metoder anvendt på arbeidslivets problemer.arbeidsterapeutse ergoterapeut.arbeidsterapise ergoterapeut.arbor vitae("livstreet"), brukes bl.a. om det mønster som kommer frem ved gjennomskjæring av lillehjernen.arborisasjonforgrening, oftest av nerveutløper.arborisasjonsblokkdet samme som hemiblokk (se grenblokk).arbovirusen gruppe virus som overføres av insekter, bl.a. mygg og midd. Arbovirus fører bl.a. til gul feber og visse typer av encefalitt.ARCAIDS related complex, de initiale symptomer ved AIDS.arcolyseløsning eller glidning av virvelbue.arcotomioperativ fjerning av deler av virvelbue.arcusbue. Arcus aortae, aortabuen; arcus senilis, gråhvit sirkel (eller deler av en) langs hornhinnens rand, hovedsakelig hos eldre personer. Er ikke tegn på sykdom.arcus costaliscostalbuen.arcus iliopectineusbindevev som gir åpninger for muskulatur og blodårer under lyskebåndet.arcus palatofaryngeusbakre ganebue som går over i svelgets sidevelving.arcus palatoglossusfremre ganebue som går over i tungen.arcus palmaris profundushåndens dype arteriebue.arcus palmaris superficialishåndens overflatiske arteriebue.arcus plantarisfotsålens arteriebue, ligger under mellomfotsknoklene.arcus superciliarisen frembukning av pannebenet som kan kjennes over øvre øyehulerand.arcus vertebraebakre virvelbue.arcus zygomaticuskinnbuen som dannes av fremspring på tinningbenet og kinnbenet.ardor urinaesvie ved vannlatningen.area Broca Brocas senter. - area Kiesselbachi, locus Kiesselbachi.area striatasynssentrum (synsnervebarken) i hjernen.areae corticalesbetegnelse på forskjellige områder i hjernebarken med ulik oppbygning og funksjoner.areae intercondylaresleddflatene på tibia (skinnebenet).arefleksiareflexia, fravær av reflekser, symptom ved sykdommer og skader i nervesystemet.areolalite område; areola mammae, brystvorten.argenti nitrassølvnitrat, lapis.argininen ikke-essensiell aminosyre.Argyll Robertsons symptomArgyll Robertsons pupill, en forstyrrelse i pupillfunksjonen, med små pupiller som ikke trekker seg sammen når de stimuleres med lys (lysstive pupiller).argyriargyria, en gråaktig misfarging av huden som kan fremkalles dels ved håndtering av sølvpreparater, dels av sølvholdige legemidler, f.eks. lapis.arhigosimanglende evne til å føle kulde.ariboflavinosemangel på vitamin B2.arkanalegemidler med hemmelig sammensetning. Forbudt i Norge.armoverekstremitet, med overarm (brachium) og underarm (antebrachium). Skulder og hånd er også deler av ekstremiteten, men inngår egentlig ikke i begrepet "arm".armamentarium(f.eks. en leges) instrumentbeholdning.armforløsningforløsningen av armene på et barn som fødes i seteleie.armnervefletningenplexus brachialis, et nettverk av nerver som dannes av nerverøttene fra halsdelen og øvre brystdelen av ryggmargen; danner i sin tur utgangspunkt for nervene til muskulatur og hud i skulderområdet og armen.Arnica montanasolblom, anvendes i naturmedisinen som omslag ved sårbehandling og ved revmatiske plager.arpform for seboreisk eksem i hodebunnen hos spedbarn.arrcicatrix, merke etter et helet sår. Skaden fylles ut av bindevev, granulasjonsvev, som etter hvert skrumper. Et arr kan danne keloider.arrbrokkhernia ventralis, brokkdannelse i et operasjonsarr på magen (buken).arrector pilimuskel som fester seg til hårskjeden.arrhenoblastomarrhenoblastoma, tumor som utgår fra eggstokkene og som består av celler som bl.a. danner mannlig kjønnshormon. Både godartede og ondartede former forekommer.arrkontraktursammenskrumpning av arr med feilstilling og nedsatt bevegelighet til følge.arrytmiarrhytmia, se arytmi.arsenAs, et grunnstoff.arsenikken giftig kjemisk forbindelse, arsentrioksid, som leilighetsvis (i små doser) anvendes som styrkende middel og ved behandling av levkemi. Organiske arsenikkforbindelser er blitt brukt ved syfilis (f.eks. arsfenamin) og anvendes fortsatt (f.eks. acetarsol) ved bl.a. amøbedysenteri og ulcerøs proktitt. - arsenikkforgiftning. En del arsenforbindelser, bl.a. arsenikk, er meget giftige. Akutt arsenikkforgiftning kan være f.eks. en følge av uhell med rottegift. Medfører kvalme, brekninger, diare, kramper. Kronisk arsenikkforgiftning i visse yrker kan medføre keratose, øyekatarr, nervebetennelser med lammelser og muskelsvinn.art.forkortelse for arterie.artefaktkunstig produkt, noe som har fremkommet på unaturlig måte.artemisia absinthummalurt, anvendes i naturmedisinen i form av te eller tinktur som appetittvekkende middel og ved fordøyelsesbesvær.arteria vertebralis-basilaris-syndromsymptomkompleks som skyldes sviktende blodtilførsel til hjernen gjennom arteria basilaris på hjernens underside. Kan medføre svimmelhet og sviktende gange.arteriepulsåre, blodåre som fører blodet fra hjertet ut i kroppen (motsatt: vene). Arteriene kjennetegnes av et tykt mellomsjikt (media) i veggen. Dette kan være oppbygd av rikelig med elastisk bindevev, f.eks. i aorta, eller av (glatt) muskelvev, som i de middelstore og mindre arteriene.arteriebetennelsese arteritt. - arteriebuer, arteriedannelser f.eks. i fot og tarmkrøs som tilføres blod fra flere arterier. - arteriefletninger, fletninger rundt enkelte ledd som gir anastomoser mellom arteriegrener for å sikre blodforsyningen. - arteriefurer, furer på innsiden av skalletaket som er fremkalt av arterier i hjernens senehinne (dura mater).arteriellarterialis, som hører til eller har med arteriene å gjøre (motsatt: venøs). Arterielt blod, oksygenmettet blod.arterieprøveblodprøve som tas fra en arterie, oftest i lysken eller på underarmen. Brukes først og fremst for å undersøke blodets innhold av oksygen og karbondioksid (blodgassbestemmelse).arteriestenoseforsnevring av en arterie.arterioektomikirurgisk fjernelse av hele eller en del av en arterie.arteriografirøntgenundersøkelse av arterier ved hjelp av kontrastmiddel.arteriolarteriola, den minste typen av arterier, sluttgrenen før kapillærene. Arteriolene har et kraftig muskellag i veggen; de svarer for hoveddelen av den perifere motstanden i blodsirkulasjonen og er derfor viktige for blodtrykket.arterionefroskleroseforkalkning i nyrearterier, oftest komplikasjon ved diabetes.arteriosclerosis obliteransBuergers sykdom.arteriosklerose-sclerosis, åreforkalkning, generell benevnelse for forandringer i arterieveggene, har ofte sammenheng med tiltagende alder. En form kjennetegnes av flekkvise fettavleiringer i arterieveggens innerste lag, som så etter hvert forkalkes, hvilket kan medføre forsnevring av arterien enten direkte eller indirekte via blodproppdannelse. Denne formen, aterosklerose, er den man vanligvis mener med arteriosklerose. Karforandringene gir nedsatt, av og til opphevet blodforsyning i organer og vev, f.eks. i hjerte og hjerne, og er en vanlig årsak til sirkulasjonsforstyrrelser i disse organene, f.eks. hjerteinfarkt, angina pectoris og hjerneinfarkt (slag). Faktorer som bidrar til arteriosklerose, er diabetes, hyperlipidemi, høyt blodtrykk og tobakksrøyking. - En annen form av arteriosklerose kjennetegnes av flekkvis forkalkning i arterienes muskellag, mediasklerose.arteriosklerotisk-scleroticus, som hører sammen med arteriosklerose; arteriosklerotisk demens, se demens.arteriovenøsvenosus, som hører til eller har med både arterier og vener å gjøre.arteriovenøs anastomosedirekte forbindelse mellom en arterie og en vene; kan være naturlig eller kunstig anlagt.arteriovenøs differensforskjellen i konsentrasjonen av et visst stoff (oftest oksygen) mellom arterielt og venøst blod.arteriovenøs fistelAV-fistel, Brescia-shunt, forbindelse mellom en arterie og en vene, anlagt kirurgisk, oftest under huden i håndleddsregionen; lages for å gi større blodomløp i venene på armen og lette innlegging av nåler (for dialysebehandling, for innsprøytning av legemidler eller for prøvetaking).arteriovenøst aneurismeunormal forbindelse mellom arterie og vene, kan være medfødt eller ervervet. - arteriovenøst krysningsfenomen. I øyenbunnen finnes ved høyt blodtrykk innsnøringen av venene der de krysser arteriene.arteritis nodosadet samme som polyarteritis nodosa, se polyarteritt.arterittarteritis, betennelse i en arterie. Forårsakes oftest av sirkulerende immunkomplekser. Se dessuten vaskulitt, polyarteritt, polymyalgi og temporalarteritt.arthritis deformansdet samme som artrose.arthritis palindromicapalindrom revmatisme.arthritis psoriaticadet samme som arthropathia psoriatica, se artropati.arthritis rheumatoidesdet samme som leddgikt.arthritis urethricaReiters syndrom.arthritis uricaurinsyregikt.arthrogryposisvedvarende bøyestilling (kontraktur) av ledd.arthrogryposis multiplex congenitamedfødt tilstand med kontrakturer og feilstillinger av ledd kombinert med defekt muskelutvikling.Arthus reaksjonlokal betennelsesreaksjon fremkalt av antigenantistoffkomplekser som aktiverer komplementsystemet.articulusledd. - artifisiell kunstig.artikulasjonarticulatio. 1. Ledd. 2. Måten man former lyden til forståelig tale.artikulærarticularis, som hører til eller har med et eller flere ledd å gjøre.artralgiarthralgia, leddsmerte, leddverk.artrittarthritis, leddbetennelse, betennelse i et ledd. Akutt artritt, kjennetegnes av plutselig verk, hevelse, rødhet og økt temperatur over leddet. Den kan skyldes bakteriell infeksjon (septisk artritt) eller utfelling av krystaller, f.eks. urinsyre (ved urinsyregikt) eller pyrofosfat i leddvæsken (krystallartritt, krystallsynovitt). Enkelte leddinfeksjoner kan ha et kronisk forløp, f.eks. tuberkulose. Kronisk artritt, se leddgikt. arthritis urica, urinsyregikt. Jfr. artrose.artrocenteseinnstikk i et ledd for å ta ut leddvæske eller injisere lege- eller kontrastmidler eller for å se inn i leddhulen med artroskop.artrodeseoperasjon som gjør et ledd stivt, ubevegelig.artrodynismerte i ledd.artrogensom stammer fra et ledd.artrografi røntgenundersøkelse av et ledd etter innsprøyting av kontrastmiddel i leddhulen.artrolitt leddmus.artrometrimåling av bevegelsesutslag i ledd.artropatiarthropathia, leddsykdom; arthropathia psoriatica, en form for kronisk leddrevmatisme som ligner leddgikt og som kan forekomme hos personer som lider av psoriasis.artroplastikkoperativt inngrep på et ledd ved at man bytter ut deler av leddet eller hele leddet med kunstig materiale for å tilbakevinne leddets funksjon, lindre verking etc.; gjøres ved leddgikt, alvorlig artrose m.m.artropyosepuss i ledd.artrosearthrosis deformans, en degenerativ (ikke betennelsespreget) forandring i leddbrusken, "leddslitasje", etterfulgt av forandringer (påleiringer) i omgivende benvev. Forandringene, som øker med alder, er vanlige først og fremst i hofteleddene (coxartrose), i knærne (gonartrose) og i ryggradens ledd (spondylose). Økt belastning, f.eks. overvekt og feilstilling i ledd gir en økt tendens til artrose, men ellers er årsaken ukjent. Skade av ledd, medfødt feilutvikling eller annen sykdom i ledd kan også gi opphav til artrose, såkalt sekundær artrose.artroskopivil si at man undersøker et ledd ved å granske leddhulen innenfra med et spesielt instrument, artroskop, som plasseres i leddhulen gjennom artrocentese.artrotomikirurgisk åpning av et ledd.arvefaktordet samme som gen.arvelighetslæredet samme som genetikk.arytenoidittbetennelse i pyramidebrusken i strupehodet.arytmiarrhytmia, eg. uregelmessig rytme. Oftest menes en forstyrrelse i hjertevirksomheten, arrhytmia cordis, som skyldes forandringer i impulsdannelsen eller impulsledningen i hjertets ledningssystem. Se flimmer, flutter, ekstrasystole, tachykardi, bradykardi, hjerteblokk, Adam-Stokes' syndrom, sick sinus syndrome.ASATaspartat-aminotransferase, et enzym som finnes bl.a. i hjertemuskulatur og leverceller. Normalt finnes bare små mengder i blodet; forhøyede verdier forekommer f.eks. de første døgnene etter hjerteinfarkt.asbestoseasbestosis, en kronisk lungesykdom som kan oppstå om man over lang tid innånder asbeststøv. Den gir økt dannelse av bindevev i lungene rundt innåndede asbestfibere, med nedsatt lungefunksjon og åndenød. Arbeid med asbest kan også gi forandringer (plevraplaque) i lungesekken, disse kan av og til utvikles til lungesekkreft, mesoteliom. Tobakksrøyking kombinert med innånding av asbest øker risikoen også for lungekreft betydelig.ascariasisen parasittsykdom forårsaket av spolorm, Ascaris.Ascarisspolorm, samlenavn for en gruppe tarmparasitter. - Ascaris lumbricoides, den vanligste av menneskenes innvollsormer.ascendenssom går eller stiger oppover, f.eks. colon ascendens, aorta ascendens, den oppadstigende delen av tykktarmen resp. aorta.ascenderende lammelselammelse som begynner i bena og fortsetter oppover i kroppen.Aschheim-Zondeks svangerskapsreaksjontidligere brukt metode hvor gravide kvinners urin sprøytes inn i mus.Aschoff-Tawaras knutedet samme som atrioventrikulærknuten.ascitesvæske i bukhulen. Forekommer først og fremst ved kronisk leversykdom, ved metastaser på bukhinnen og ved alvorlige former for hjertesvikt.aseksuellkjønnsløs; uten seksualdrift.aseptikkå holde sår, instrumenter m.m. fri for bakterier, virus og sopp ved operasjon eller sårbehandling.aseptiskfri for bakterier, virus og sopp; aseptisk feber, feber som ikke forårsakes av infeksjon.asfyksiasphyxia, (eg. mangel på puls), kvelning.asfyktisksom lider av åndenød.asiasykenbenevnelse på en type influensa som herjet på slutten av 1950-tallet. Viruset ble først isolert i Asia.asiderosemangel på jern i organismen.askaridAscaris, spolorm.askorbinsyreC-vitamin (se vitaminer).asomatognosimanglende eller defekt opplevelse av egen kropp.asomniasøvnløshet.asparaginaseet enzym som bryter ned aminosyren asparagin. Anvendes som legemiddel ved akutt levkemi hos barn; levkemicellene kan ikke selv danne asparagin, og tilførsel av asparaginase berøver dem for dette stoff, noe som igjen fører til at levkemicellene går under.aspartat-aminotransferasese ASAT.Asperger's syndromen gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som fører til vanskeligheter med språklig kommunikasjon og sosial tilpasning, og tendens til gjentakelse av setninger og handlinger.aspergilloseaspergillosis, en sjelden lungesykdom, forårsaket av soppen Aspergillus fumigatus. Kan gi opphav til en tumorlignende dannelse i lungen, aspergillom.aspermiaspermia, mangel på spermier; jfr. azo(o)spermi.asphyxia neonatorumskinndød hos nyfødte.aspirasjonaspiratio. 1. Å suge opp eller ta ut f.eks. væske fra en cyste, blod fra en blodåre. 2. Innånding.aspirasjonsbiopsidet samme som finnålsbiopsi (se nålebiopsi).aspirasjonspneumonilungebetennelse som skyldes at fremmedlegemer, matrester, slim fra svelget, puss fra en byll eller lignende når ned i lungene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse, som derfor skal legges i sideleie.aspleniuten milt.assayprøve; analyse.assimilasjonspaltingen av næringsstoffene i tarmkanalen, blodets opptak av de avspaltede produkter og deres deltagelse i oppbyggingen av kroppens egne vev.assistert befruktningdet samme som in vitro fertilisering.assistert ventilasjontilførsel av luft til lungene til en person hvis egen pusting er utilstrekkelig. Kan oppnås ved munn-til-munn-metoden, med en spesiell gummiballong (Rubens ballong) eller med respirator.assosiasjonen psykologisk mekanisme som innebærer at en forestilling eller en sansning gir opphav til en annen forestilling.assosiasjonsbanerforbindelser mellom sentralnervesystemets deler.assosiasjonspsykologien retning i psykologien som vil forklare alle sammensatte sjelelige fenomener ved hjelp av assosiasjonslover. Bevissthetstilstandene oppløses i en mosaikk av enkeltelementer. - assosiasjonssentra. deler av hjernebarken, fremfor alt i pannelappen, som gjennom assosiasjonsbaner er forenet med øvrige deler av hjernebarken, og som er ansvarlige for f.eks. bearbeidelse av innkommende impulser og gjennom dette gir opphav til assosiasjoner.ASTforkortelse for antistreptolysintiter.ASTAforkortelse for antistafylolysintiter.astasiastasia, manglende evne til å stå. Se også abasi.asteniasthenia, svakhet, kraftløshet, tretthet.astenikersvakelig person; også person med nedsatt indre kraft og vitalitet.asteniskasthenicus, svak, kraftløs (fysisk og/eller psykisk), svakelig.astenopiasthenopia, tretthetsfølelse i øynene ved stirring på nært hold, eller ved utilstrekkelig og feilaktig korrigering av synsnedsettelse.astereognosi-gnosia, manglende evne til å kjenne igjen gjenstander gjennom følesansen. Skyldes oftest skade/sykdom i assosiasjonsbaner eller assosiasjonssentre i hjernen. Se assosiasjon.asteriksis"flapping", rykkvise strekninger i fingrer og hender når man strekker ut armen. Opptrer ved alvorlig leversykdom med hjerneaffeksjon (encefalopati).astigmatikerperson med astigmatisme.astigmatismeen brytningsfeil i øyet som fører til at gjenstander synes mer eller mindre dratt ut i en retning og trykt sammen i en annen (et punkt oppfattes f.eks. som en strek). Skyldes at lysstrålene ikke samles i et brennpunkt.astmaasthma, en sykdomstilstand med anfallsvis opptreden av åndenød. Vanligvis menes bronkialastma, asthma bronchiale, hvor anfallene skyldes sammentrekninger av luftveiene, hevelse av slimhinnen i luftveiene og økt slimdannelse. Først og fremst er utåndingen vanskeliggjort, og det høres en spesiell pipende forlenget utpustningslyd.Hos barn og yngre utløses astmabesværet oftest av et eller annet stoff (allergen) i omgivelsene, allergisk eller eksogen astma. Hos eldre kan man sjelden påvise spesielle utløsende faktorer ut over infeksjoner i luftveiene, endogen astma. Psykogene forhold kan også være medvirkende til astma og astmaanfall. Tobakksrøyking (aktiv og passiv) kan forverre astma. Hjerteastma, asthma cardiale, innebærer anfall av åndenød, oftest om natten, forårsaket av hjertesvikt med nedsatt funksjon av venstre hjertehalvdel (venstre svikt) og dermed ansamling av blod i lungekretsløpet. Dette er et forstadium til lungeødem.astmatikerperson som lider av astma.astmatiskasthmaticus, som har med astma å gjøre. - astmolytikum (plur. -lytika), middel som hjelper ved astmaanfall.astringeregjøre bløtvev fastere og strammere.astroblastomform for astrocytom.astrocytom-cytoma, hjernetumor (-svulst) som utgår fra astrocytter, en type av gliom.astrocytteren celletype som inngår i nervesystemets "støttevev", gliavevet. De har betydning for nervecellenes ernæring.astronautkostspesialkost hvor alle bestanddeler kan spaltes i tarmkanalen og praktisk talt tas fullstendig opp i blodet. Opprinnelig beregnet for romfarere; brukes ved behandling av visse tarmsykdommer og som basismedikament ved utredning av allergi.asykliske blødningeruregelmessige blødninger fra livmoren. Kan være symptom på sykdom.asymptomatisksymptomfri, uten sykdomstegn.asynergimanglende evne til samarbeid mellom organer, særlig muskler. Et slikt manglende samspill er et alminnelig symptom ved sykdom i lillehjernen.asynklitismeform for feilstilling av fosteret.asystoliasystolia, hjertestans forårsaket av bortfall av impulsdannelse.AT-reseptorangiotensinreseptor. Se angiotensin og reseptor.ataksisviktende evne til å samordne muskelbevegelser pga. forgiftning (f.eks. alkoholpåvirkning) eller sykelige forandringer i f.eks. perifere nerver, ryggmarg eller hjerne, først og fremst lillehjernen. Gir bl.a. ustøhet, "bredsporet" gange og tendens til grove skjelvinger.ataksia teleangiektasiaikke kjønnsbundet arvelig betinget ataksi. Det forekommer ofte veksthemming, svekkelse av immunapparatet og små blodåreutvidelser, spesielt på konjunktiva. Tilstanden kalles også Louis-Bar-syndrom.ataktiskikke samordnet, som har med ataksi å gjøre.ataraksikum(plur. ataraksika), middel som har beroligende og angstdempende effekt uten å samtidig gi påtakelig døsighet eller tretthet. Ofte brukt om de antipsykotiske midler som i dag mer vanlig kalles nevroleptika, men også om angstdempende midler som benzodiazepiner.atavismedet fenomen at det dukker opp egenskaper fra tidligere ledd i artsutviklingen.ATC-systemetet system for registrering av legemidler.atelektase-ectasis, lungevev med sammenfalne, sammenpressede lungeblærer og uten åndingsfunksjon, men med mer eller mindre opprettholdt sirkulasjon. En atelektase kan omfatte en del av en lungelapp, en lapp eller av og til også en hel lunge. Kan skyldes trykk utenfra, f.eks. fra væske i lungesekken, avstengning av en bronkie, f.eks. pga. en svulst, eller komme pga. langvarig, dårlig pusting, forårsaket f.eks. av smerter etter en operasjon.ateliufullstendig eller uriktig utvikling.atellinantistoff rettet mot T-lymfocytter slik at deres effekt hindres. Dette gir immunsuppresjon som utnyttes ved fare for avstøtning av transplantater.atenololen kraftig, selektiv beta(-1)-blokker.aterektomiform for PTCA-behandling ved fjerning av det ateromatøse vevet.ateromatheroma, cystedannelse i en talgkjertel forårsaket av at utførselsgangen stenges.ateromatoseatheromatosis, tidlig stadium i utvikling av aterosklerose.ateroskleroseatherosclerosis, type av arteriosklerose.aterotrombogent syndromtilstand som omfatter individer med samtidig høy LDL/HDL-ratio, hypertriglyseridemi, fedme, insulinresistens, høyt blodtrykk, mannlig fettfordeling og er en risikofaktor for trombose.atetoseathetosis, ufrivillige, vridende, langsomme bevegelser, spesielt i ansiktet, fingrene og tærne, skyldes hjerneskade.atferdden totale personlige eller gruppemessige menneskelige oppførsel.atferdspsykologiden gren av psykologien som beskjeftiger seg med levende veseners oppførsel.atferdsterapibehandling ved psykiske lidelser. Den prøver å forandre de nervøse symptomene, uten å behandle dypereliggende årsaker.atlanto-oksipitalleddetleddet mellom atlas og kraniet (skallen).atlantoaksilarleddenenedre nakkeledd, leddene mellom første (atlas) og andre (aksis) nakkevirvel.atlasførste halsvirvel; jfr. aksis.atmolysehenfall av vev på grunn av innånding av flyktige væsker som løsningsmidler.atokisterilitet hos kvinne.atoksisk atoxicus, ikke giftig.atoniatonia, minsket eller opphevet muskelspenning.atonisk blødningblødning fra livmoren etter fødselen, fordi livmorens normale sammentrekninger svikter.atopiatopia, medfødt tendens til visse allergiske sykdommer.atopisk eksemprurigo Besnier, et kronisk, kløende eksem, ofte med tendens også til andre allergiske reaksjoner, f.eks. høysnue eller astma. Atopisk eksem har en typisk utbredelse og opptrer hos spedbarn først og fremst i ansiktet, hos øvrige barn og voksne i bøyefurene på armer og ben (innsiden av albuen og i knehasene).ATPforkortelse for: 1. Adenosintrifosfat, se adenosinfosfat. 2. Autoimmun trombocytopen purpura, se trombocytopeni.atrakuriummuskelrelakserende middel som brukes ved anestesi.atransferrinemimangel på det jernbindende protein transferrin, medfødt, sjelden tilstand.atraumatisksom ikke gir opphav til skade; med minimal skade. Eks.: atraumatisk operasjonsteknikk.atresiatresia, medfødt misdannelse som innebærer forsnevring eller totalt fravær av et huleformet organ eller en kroppsåpning. Atresia ani, fravær av analåpning.atrial natriuretisk faktorhormon som frigjøres fra hjerteforkamre ved endringer i deres trykk og volum og har reguleringsoppgaver for væskebalanse og kretsløp.atrieflimmerse flimmer.atrieflutterse flutter.atriemyksommyksom i hjertets forkammer, se myksom.atrieseptumdefektmedfødt hjertefeil. Det er en åpning i veggen mellom hjertets forkamre slik at oksygenholdig blod fra venstre forkammer kan passere over i høyre forkammer og tilbake til lungene istedenfor å gå ut i kroppen. Tilstanden kan opereres.atrikimedfødt mangel på hår.atrioventrikulær-ventricularis, som tilhører både hjertets forkammer og hjertekammer.atrioventrikulær dissosiasjonAV-dissosiasjon, forstyrret impulsdannelse i hjertets ledningssystem hvorved forkammer- og hjertekammerkontraksjonene styres av to av hverandre uavhengige impulsdanningssentra. Kan forekomme så vel med som uten atrioventrikulært blokk.atrioventrikulærbuntenAV-bunten, His' bunt, en ansamling av spesialiserte hjertemuskelceller i hjerteskilleveggen; inngår i hjertets ledningssystem.atrioventrikulærklafferklaffer som åpner og lukker for blodstrømmen i hjertet og sørger for at blodet strømmer fra forkammer til hjertekammer og ikke i motsatt retning. Det samme som seilklaffer. Se hjerteklaffer.atrioventrikulærknutenAV-knuten, en ansamling av spesialiserte hjertemuskelceller i veggen til høyre forkammer i hjertet nær hjerteskilleveggen; inngår i hjertets ledningssystem.atrioventrikulært blokkAV-blokk, innebærer at overledningen av impulser fra forkammer til hjertekamre i hjertets ledningssystem er hemmet eller opphevet. AV-blokk grad I innebærer forlenget overledningstid, ved AV-blokk grad II overledes flertallet, men ikke alle impulser, ved AV-blokk grad III overledes ingen impulser i det hele tatt (impulsene til hjertekamrenes sammentrekning oppstår i hjertekammermuskulaturen, og forkamre og hjertekamre arbeider uavhengig av hverandre). Årsaken til atrioventrikulært blokk er oftest kronisk hjertemuskelsykdom pga. åreforkalkning i hjertets kransarterier, men visse legemidler, f.eks. digitalispreparater eller kinidin, kan bidra. Ved veksling mellom f.eks. AV-blokk grad II og III kan svimmelhetsanfall (Adams-Stokes' syndrom) forekomme. En viktig form for atrioventrikulært blokk er grenblokk.atriumhjertets forkammer.atrium communemedfødt manglende skillevegg mellom hjertets forkamre.atrofiatrophia, svinn, tilbakedannelse av et organ eller et vev, f.eks. muskelatrofi ved skader på muskelnervene, atrofi av huden ved høy alder. - atrofia musculorum progressiva, se muskeldystrofi.atrofisksom innebærer eller hører sammen med atrofi.atrofisk gastrittmagekatarr hvor mageslimhinnen er tynnere enn normalt.atrofisk kolpitttørr og sår slimhinne i skjeden.atropinet alkaloid som utvinnes av plantedeler fra f.eks. Atropa belladonna, en potetplante. Atropin er et kraftig antikolinergikum. Anvendes som legemiddel ved magesårsykdom, av og til ved nedsatt hjertefrekvens, ved krampetilstand i glatt muskulatur og for å vide ut pupillene. En beslektet substans er hyoscyamin.attenuasjonattenuatio, svekkelse, demping, fortynning; den minsking av en væskes densitet som skjer under gjæring; demping av elektriske signaler.attføring(rehabilitering), tiltak som har til hensikt å tilbakeføre en person med ervervet handikapp til et så vanlig liv som mulig, til yrkesarbeid etc. Kan omfatte medisinsk behandling, trening av forskjellig slag og sosiale forholdsregler. Utføres av og til ved spesielle attføringsinstitutter eller avdelinger, av og til som ledd i behandlinger ved sykehusavdelinger, f. eks. medisinske avdelinger, langtidsavdelinger. Jfr. habilitering.attritio dentiumnedslitning av tennenes tyggeflater.atypiskikke typisk, avvikende.Au-antigense Australia-antigen.audioanalgesiberoligende og derved smertestillende virkning av musikk.audiogramkurve over verdier som kommer frem ved hørselsmåling (med audiometer).audiologilæren om hørselen, særskilt hørselsforstyrrelser og hørselsskader.audiologisk laboratoriumsted hvor man kan foreta spesialistundersøkelse av hørselsorganet.audiometerapparat foraudiometrihørselsmåling. Oftest bestemmes ørets evne til å oppfatte ulike toner (toneaudiometri), men evnen til å oppfatte tale kan også anvendes (taleaudiometri).auditivauditivus, som hører til eller har med hørselen eller høreorganet å gjøre.auditiv hukommelsedet å huske særlig godt det en har hørt. Jfr.visuell hukommelse. - auditivt hjernesvar (evoked potential, AEP), hjerneaktivitetsprøve, utløst ved stimulering av øret.auditushørsel.auksiliærauxiliaris, som understøtter eller hjelper. Auksiliære respirasjonsmuskler, musklene på halsen som deltar i respirasjonsarbeidet ved vanskeliggjort pusting (respirasjon).auraforvarsel, fornemmelse, spesielt i forbindelse med et epileptisk anfall (aura epileptica).auranofinlegemiddel som inneholder gull og kan i tablettform brukes ved leddgikt.aureomycinbredspektret antibiotikum.aurikkelauricula. 1. Øremuslingen, concha auriculae. 2. Hjerteøret, auricula cordis.aurikulærauricularis, som hører til eller har med øret å gjøre.aurisøre.auriskopen form for øretrakt.aurotiomalatgullforbindelse som brukes mot leddgikt og må gis som injeksjoner.auskultasjonauscultatio, det å lytte til lyder fra hjertet, lunger eller andre organer, oftest ved hjelp av stetoskop.auskultatorisksom har med auskultasjon å gjøre. Ved auskultatorisk måling av blodtrykket registreres forandringene i blodstrømmen via auskultasjon med stetoskop over arteriene. f.eks. i albuebøyen; fører til bestemmelse av både det systoliske og det diastoliske trykket.Australia-antigenAu-antigen, eldre betegnelse på hepatitt B-overflateantigen, HBSAg.autacoiderhormonlignende stoffer som dannes fra den flerumettede fettsyre linolsyre, og som har innvirkning på flere ulike cellers funksjoner.autarkesecellens egen evne til å beskytte seg mot infeksjon, ikke antistoffavhengig.autismeautismus, sykelig tendens til å synke ned i egen tankeverden og dra seg tilbake fra omverdenen. Autisme er vanlig ved schizofreni. En spesiell form med bl.a. manglende evne til å lære seg å tale og kommunisere forekommer hos barn hvor autisme oppstår i løpet av de første leveårene.autistisksom hører sammen med eller har med autisme å gjøre.autoanamnesepasientens egen redegjørelse.autoantistoffantistoff som er rettet mot en spesiell celle eller deler av en celle (av og til mot et protein i blodplasma) i ens egen organisme. Se også autoimmune sykdommer.autoerytrocyttsensibiliseringen sjelden tilstand med smertefulle blødninger (blåmerker) i huden; forekommer først og fremst hos kvinner. Mekanismen er uklar, men psykiske faktorer antas å bidra.autogensom kroppen selv frembringer, produserer.autogen treningform for selvsuggesjon og avslapping.autogenvaksinevaksine produsert fra og rettet mot bakterier som finnes i pasienten. Tvilsom effekt.autografismesykelig irritasjonstilstand i huden med fremkomst av vabler ved stryking og riping.autograftvev eller organ som blir transplantert innen samme individ (autotransplantasjon), se transplantasjon og autoplastikk.autoimmun trombocytopeniAITP. AITP er ofte en eksklusjonsdiagnose da det er vanskelig å påvise autoantistoff på blodplater. Tilstanden kan forekomme etter infeksjoner, spesielt hos barn. AITP opptrer også sekundært til kronisk lymfatisk levkemi og SLE. Trombocytopen i hos foster eller nyfødt kan oppstå på grunn av blodplateantistoffer overført fra moren og kan føre til livstruende blødning før eller under fødsel.autoimmune sykdommertilstand med vevsskade og/eller cellehenfall som skyldes immunreaksjoner rettet mot kroppens egne celler. Blant annet kan ofte autoantistoffer påvises sirkulerende i blodet. Disse antistoffene sammen med andre faktorer fra immunsystemet antas å spille en rolle for forekomsten og utviklingen av autoimmune sykdommer bl.a. gjennom dannelse av immunkomplekser. Eks.: autoimmun hemolytisk anemi (se immunhemolyse), systemisk lupus erythematosus¼'É€€s, kronisk thyreoiditt, leddgikt, autoimmun trombocytopen purpura (se trombocytopeni).autoinfeksjonselvinfeksjon, overføring av et smittestoff fra et sted til et annet i kroppen.autoklasiform for ond sirkel hvorved autoantistoff ødelegger vev med frigjøring av mer antigen osv.autoklavet trykksikkert, lufttett kokekar; anvendes til varmesterilisering av instrumenter ved overtrykk.autologfra samme organisme.autolyseselvfordøyelse, oppløsning av eget vev.automatismereaksjon uten viljens og bevissthetens medvirkning gjennom brudd mellom handlingslivet og det bevisste jeg. Såkalt ambulatorisk automatisme, plutselig omstreifing i omtåket tilstand, sees ved epilepsi og atypisk alkoholrus (voldshandlinger) samt ved hysteri. Automatisk handlesett sees også ved hypnose og suggesjon (befalings- og etterligningsautomatisme) samt ved schizofreni.autonome nervesystemde deler av nervesystemet som står utenfor viljens innflytelse og som er ansvarlige for reguleringen av hjertevirksomhet og sirkulasjon, fordøyelsesprosessene (fremfor alt tarmmotorikken), svettekjertelaktivitet og lignende aktiviteter som ikke styres av viljen. Systemet er oppbygd av to deler, det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Disse har motsatt effekt på hvert enkelt av de styrte organene; se tabell. Se også det vilkårlige nervesystem.autoplastikkoperativ overføring av vev eller organer fra et sted til et annet hos samme individ. Særlig viktig er autoplastikk hvor det gjelder å dekke store huddefekter, f.eks. i ansiktet; hud tas da ofte fra låret.autopsiobduksjon, likåpning.autosomkromosom 1-22, dvs. alle unntatt kjønnskromosomene.autosomal arvarveanlegget sitter på en av autosomene, og piker og gutter rammes like hyppig.autoterapigjenvinning av helsen ved naturens egen kraft.autotomidet å lemleste seg selv.autotransfusjoninnebærer at en pasient i løpet av ukene før f.eks. en operasjon lar seg tappe for blod som siden gis tilbake ved behov i samband med operasjonen. Metoden kommer kanskje til å bli mer brukt siden den gir sikkerhet mot HIV-smitte. Dersom blodet oppbevares nedfryst (ved -70° eller lavere temperatur), kan blodtappingen skje måneder og år før operasjonen. Kan også brukes som en form for doping. Slik bloddoping er forbudt for idrettsfolk.autotransplantasjonse transplantasjon.autovaksinevaksine fremstilt av bakterier som isoleres og dyrkes frem fra pasienten selv, f.eks. fra en hudinfeksjon eller fra svelget.autumnalsom inntreffer om høsten.avaskulært vevvev som mangler blodforsyning.avbrutt samleiecoitus interruptus, en (usikker) metode for fødselskontroll, prevensjon: samleiet avbrytes (penis trekkes ut av skjeden) umiddelbart før ejakulasjon (utløsning for mannen).avdelingslegelege som arbeider på en sykepost, som er tilsluttet en spesiell avdeling. Tittelen er på vei ut av bruk, erstattet med tittelen overlege.avdelingsoverlegelege som er øverste medisinske sjef for en sykehusavdeling.avdelingssykepleiersykepleier som har ansvaret for sykepleien ved en sengeavdeling, en mottagelse eller et laboratorium.Aversan-kurse disulfiram.aversjonaversio, motvilje, avsky.aversjonsterapibehandling for å venne en person av med en bestemt atferd (f.eks. alkoholforbruk, røyking, sengevæting); man lar atferden regelmessig følges av ubehagelige konsekvenser.avføringsmiddellakserende middel, laksativ, medikament som fremmer tarmtømmingen ved forstoppelse. Midlene kan også brukes ved forgiftninger og ved kurer mot innvollsorm. Likeledes kan de brukes ved hemorroider og som forberedelse til røntgenfotografering av bukorganene. De fleste avføringsmidlene er fra planteriket og virker ved at de stimulerer tarmveggen til økt arbeid. Hit hører lakserolje og en rekke piller. De kan være effektive, men fører til tilvenning. En annen gruppe avføringsmidler er mineralske, renset parafin eller mineralsalter (magnesiumsalter, karlsbadersalt osv.). De virker ved å blande seg med tarminnholdet og gjøre det mykere og smidigere. De gir lite tilvenning.avføringsprøvekan tas f.eks. for å påvise blod eller sykdomsfremkallende bakterier, i visse tilfeller holder det med en avføringsprøve, men ofte må gjentatte prøver tas. Viktig er også inspeksjon av avføringens utseende. Ulike kjemiske metoder brukes for å påvise om det er blod i avføringen, se melena. I andre tilfeller samles all avføring i løpet av 3-4 døgn, f.eks. for å bestemme den totale utskillelsen av fett(syrer) med avføringen ved mistanke om forstyrrelse i tynntarmens eller bukspyttkjertelens funksjon (fett i fæces, "avføringsfett").avhengighetsfremkallendekalles de stoffene, vanligvis narkotika og alkohol, som etter en tids bruk fremkaller behov for fortsatt kontinuerlig bruk, psykisk avhengighet. Iblant er avhengigheten også fysisk. Brudd i tilførselen fremkaller kroppslig ubehag (abstinenssymptomer), f.eks. hjertebank, skjelvinger og svettetokter. Tilstanden kan bli direkte livstruende.avirulentikke sykdomsfremkallende, uskadelig mikroorganisme.avitaminosesykelig tilstand som skyldes mangel på et eller flere vitaminer.aviærsom har med fugl å gjøre. Aviær smitte, smitte fra fugl.avledningelektrode som plasseres på kroppen f.eks. ved EKG-undersøkelse (man anvender da dels brystavledninger, dels ekstremitetsavledninger).avskallingavflassing av overhudens hornlag.avstøtningrejeksjon, i forbindelse med transplantasjon innebærer at det overførte organet etter en tid opphører å fungere og brytes ned. Se transplantasjon.avsvellende midlersubstanser (med først og fremst adrenerg effekt) som drar sammen utvidede blodårer og minsker gjennomtrengeligheten i karveggen. De minsker ved dette hevelser i slimhinner, f.eks. i nesehulen og øvre del av svelget ved allergisk snue. Slike midler bør gis lokalt i spray eller som nesedråper, men kan også gis som tabletter.avusjonsfrakturerbrudd i bekkenbenet hvor et muskelsenefeste løsner sammen med den benete forankring. Skadene skjer hos barn og ungdom.axonnevritt, utløper som leder nerveimpulser ut fra en nervecelle.azatioprinsubstans som hemmer celledeling samt vekst og modning av celler. Virker først og fremst på celler i immunforsvaret, og brukes bl.a. i samband med transplantasjoner og ved behandling av autoimmune sykdommer.azelainbakteriehemmende og forhorningsnedbrytende stoff som brukes lokalt ved behandling av akne.azidocillinet antibiotikum av penicillintypen som fremfor alt brukes ved infeksjoner i øvre luftveier.azitromycinet antibiotikum i makrolidegruppen.azlocillinet penicillinpreparat som særlig brukes ved alvorlig infeksjon med pseudomonas.azo(o)spermiazoospermia, mangel på spermier i ejakulatet. Jfr. aspermi.azolormemiddel som virker på hakeorm, piskeorm, spolorm og springorm.azotemi-aemia, urinforgiftning, uremi.aztreonamet betalaktamantibiotikum som brukes ved infeksjon med gramnegative bakterier.B-cellertidligere betaceller, en celletype i bukspyttkjertelens celleøyer. De er ansvarlige for dannelsen av insulin.B-J-proteinse Bence-Jones' protein.B-lymfocytterantistoff-produserende lymfocytter.B-vitaminerse vitaminer.Babinskis tegnBabinskis refleks, ufrivillig oppoverbøyning av stortåen når en spiss gjenstand strykes langs fotsålen; Inngår i nevrologisk undersøkelse. Babinskis tegn hos voksne taler for hjerne- og/eller ryggmargsskade. Betegnes også som invertert plantarrefleks.bacciformbærformet.bacillusaerob, sporedannende stavbakterie.Bacillus anthracismiltbrannbakterien, se miltbrann. - Bacillus Calmette-Guerin, levende, svekkede stammer av mycobacterium bovis som brukes i BCG-vaksine.Bacillus cereussporedannende stavbakterie som kan vokse i matvarer og produsere et toksin som kan fremkalle matforgiftning.bacitracinantibiotikum som særlig virker lokalt og brukes i salver.backward failurede symptomer på hjertesvikt som skyldes at hjertets evne til å ta imot blod er nedsatt.Bacteroidesen gruppe anaerobe stavformede bakterier; forekommer normalt bl.a. i tarmen.bad tripsmareritt i forbindelse med inntak av hallusinogener.bakerastmaastma som skyldes overfølsomhet for mel.Bakers cysteen brokkaktig utposning fra kneleddet til knehasen.bakhodebenos occipitale, ligger bak foramen magnum og utgjør det meste av bakre skallegrop.bakhodefødselse hodeleie.bakhodelapplobus occipitalis, den bakerste delen av hver av storhjernehemisfærene. Inneholder bl.a. synssentrum.bakhornbegge de bakre partiene av den H-lignende grå substans (selve nervecellene) i ryggmargen.baklofenen substans som hemmer impulsoverføringen i ryggmargen; minsker muskelspenningen ved skader på hjerne og ryggmarg. Brukes ved forstyrrelser i urinblærefunksjonen og ved spastisitet.bakrotbakre nerverot.bakstrengnervefiberrikt parti (hvit substans) på ryggmargens bakside.baktericidbakteriedrepende. Jfr. bakteriostatisk.bakteriedyrkingse dyrking (1).bakteriekulturbakterier som dyrkes i en næringsløsning.bakteriellsom forårsakes av eller har med bakterier å gjøre.bakteriemibacteriaemia, forekomst av bakterier i blodet, sepsis.bakterierBacteria, en gruppe encellede mikroorganismer med en størrelse som varierer mellom 0,0005 og 0,005 mm. Bakterier formerer seg kjønnsløst ved enkel deling. Arvematerialet finnes tilsynelatende fritt i cytoplasma og ikke samlet i noen kjerne. Mange lever ("er parasitter") på planter, dyr og mennesker. Flertallet av bakterier er harmløse eller direkte nyttige, et fåtall gir opphav til sykdom. Etter sin form inndeles bakterier i kuleformede, kokker, stavformede, staver, stavformede og sporedannende, basiller, og spiralformede, spirochæter; Viktig er også inndelingen i grampositive og gramnegative bakterier (se gramfarging).bakteriofagvirus som angriper bakterier. Kan brukes til å identifisere, fagtype, bakterier.bakteriofobidet samme som basilleskrekk.bakteriologilæren om bakteriene.bakteriolyseoppløsning av bakterier, forårsakes av antistoffer og av visse stoffer som normalt forekommer i blodet (aleksin, opsonin).bakteriostatisksom hindrer bakteriene i å formere seg uten å drepe dem. Jfr. baktericid.bakteriuribacteriuria, forekomst av bakterier i urinen. Antall bakterier i urin er normalt lavt (i blæreurin tilnærmet lik 0), men ved urinveisinfeksjon er antallet kraftig forøket. Asymptomatisk bakteriuri, forhøyet antall bakterier i urinen uten symptomer; oftest (dog ikke hos bl.a. gravide kvinner) en ufarlig tilstand.bakvaktvakthavende lege i "andre linje": en mer erfaren, oftest overordnet lege som finnes i beredskap for å hjelpe den vakthavende lege (primærvakten).BALkjemisk navn 2,3-dimerkapto-propanol, brukes mot forgiftninger med arsen, bly og kvikksølv.balanopostittbalan(oposth)-itis, betennelse i hodet og forhuden på penis.balansenervennervus vestibularis, en del av 8. hjernenerve; leder impulser fra nervecellene i labyrinten i øret til balansesentre i hjernen.balansesansden sansen som regulerer kroppsstillingen og balansen. Fra spesielle balanseorganer i det indre øret, som består av utriculus, sacculus og de tre buegangene, forsynes sentralnervesystemet med kontinuerlig informasjon om kroppsstillingen og om forandringer i hastigheten av eventuelle bevegelser. Stor betydning har også impulser fra muskler og sener, formidlet via muskel- og senespoler til ryggmargen og derfra overført til hjernen.balanuspenishode.balbutatiostamming.baldriandet samme som valeriana og vendelrot. Brukes i naturmedisinen i form av te eller tinktur, særlig som beroligende middel.ballismesamlebetegnelse på ufrivillige sterke bevegelser.ballongdilatasjonse perkutan transluminal koronar angioplastikk.ballongtamponadedet å stoppe blødning ved å føre inn en ballong som blåses opp, brukes særlig ved øsofagusvaricer.ballottementballottering, undersøkelsesteknikk hvor legen beveger f.eks. milten mellom hendene sine ved undersøkelse av bukhulen.balneologilæren om behandling med bad (balneoterapi).balsameringbehandling av et dødt legeme med stoffer som hindrer forråtnelse.BALT(bronchus-associated lymphoid tissue), benevnelse på ansamlinger av lymfocytter (en type hvite blodlegemer) under slimhinnen i bronkiene. Spiller stor rolle for dannelsen av antistoff mot f.eks. bakterier som kommer inn via luftveiene.Bamblesykese Bornholmsyke.bambusstokkryggtilstivnet ryggsøyle, spesielt ved Bekhterevs sykdom.bandasjestøttende forbinding for langtidsbruk, oftest brukt for å motvirke feilstillinger som oppstår pga. misdannelser, lammelser el.l. I dagligtale også brukt om forbindinger i sin alminnelighet.bandingoperasjon med innsnøring av hulrom.Bangs sykdomdet samme som febris undulans, kalvekastingsfeber, se undulantfeber.Bannwarths sykdomdet samme som Lyme borreliose.Bantis sykdombenevnelse på et symptomkompleks med forstørret milt, blodmangel og leverskrumpning (-cirrhose).barmåleenhet for trykk = 100 000 pascal.barbaskjegg, skjeggrot.barbiturater(salter av barbitursyre), en gruppe substanser som tidligere ble mye brukt som beroligende middel og sovemiddel. Brukes nå ikke som sovemiddel eller beroligende middel, men visse barbiturater har også effekt ved epilepsi. Eks.: amobarbital (eldre benevnelse pentymal), hexobarbital (enhexymal), pentobarbital (mebumal), fenobarbital (fenemal).barestesitrykksans eller trykkfølelse.bariumBa, et metallisk grunnstoff. En oppslemning av uløselig bariumsulfat,bariumgrøtanvendes som kontrastmiddel ved røntgenundersøkelse av magesekk og tarmkanal.barkcortex, yttersjiktet på visse organer, f.eks. hjerne og binyre.Barlows sykdomse Møller-Barlows sykdom.barmhjertighetsdrapse dødshjelp.barnebegrensningse prevensjon.barnebekmekonium, det nyfødte barnets første, svartgrønne avføring. Inneholder rikelig med gallefargestoff.barnelammelseeldre benevnelse på poliomyelitt.barneormbarnemark, springorm, Enterobius (tidligere Oxyuris) vermicularis, en nematode (rundorm) som er vanlig som parasitt i tarmkanalen. Hunnen er ca. 10, hannen ca. 5 mm lang. Eggene legges rundt endetarmsåpninger og føres via håndkontakt videre både til bæreren og til andre personer. Symptomene er først og fremst kløe i endetarmsåpningen.barnepleierspesialutdannet pleier som hjelper til ved forløsninger og deltar i arbeidet på barsels- og barneavdelinger.barnesykdommeroftest benevnelse på en del infeksjonssykdommer, f.eks. kikhoste, meslinger, kusma, røde hunder, skarlagensfeber og vannkopper, som oftest angriper barn.barodontalgitannsmerter ved lufttrykkvariasjon, f.eks. ved flyging og dykking.baroreseptoren form for følelegeme som reagerer på trykk, f.eks. i blodårene. Baroreseptorer som deltar i blodtrykkreguleringen, finnes i karotissinus og i aortabuen.barosinusittbihulebetennelse som utløses ved lufttrykkvariasjon.barrieremetoderbefruktningshemning ved hjelp av kondom eller pessar.barselfeberfebris puerperalis, en infeksjon som kan oppstå etter forløsningen ved at bakterier fra skjeden trenger inn gjennom sårflaten i livmorslimhinnen. Skyldes vanligvis gruppe A (beta-hemolytiske) streptokokker. I tidligere tider hyppig årsak til død på barselseng, i dag meget sjelden.barselpsykosese puerperalpsykose.barselsengpuerperium, de første ukene etter en forløsning, det tidsrom som medgår til at forandringer etter svangerskap og fødsel, spesielt i kjønnsorganene, forsvinner.barselskramperse eklampsi.Bartels brillerbriller med sterkt konvekse glass. Brukes til observasjon av nystagmus.bartholinittbartholinitis, betennelse i en bartholinsk kjertel.bartholinske kjertlerto bønnestore kjertler ved siden av skjedens åpning. Skiller ut en væske.Bartters syndromtilstand hos barn som bl.a. gir nedsatt lengdevekst og skyldes svikt i nyretubulifunksjon.baryakusistunghørthet.barylalisnøvlete tale.basalbasalis, som ligger ved basis, ved bunnen; grunnleggende.basalcellekreften type av ondartet hudsvulst, oftest i ansiktet eller på andre solpåvirkede hudområder. Den vokser langsomt, fører sjelden til spredning (dattersvulster) og er derfor oftest relativt ufarlig.basalganglieneansamlinger av nerveceller i hjernens nedre (basale) del, bl.a. corpus striatum. De har betydning for styringen av de ubevisste bevegelsene.basalmembrantynn hinne innenfor et overflateepitel, f.eks. mellom overhud eller slimhinne og underliggende vev.basalstoffskiftetenergiforbruket (målt som forbruket av oksygen) under "basale" forhold, dvs. oftest etter hvile og på fastende mage. Bestemmelse av basalstoffskiftet ble særlig brukt før i samband med skjoldbruskkjertelsykdommer. Nå analyseres kjertelfunksjonen mer direkte ved bestemmelse av hormonene i blodet.basaltemperaturtemperatur i hvile.base deficitse base excess.base excessBE, tallverdi som angir overskudd av baser i kroppen (=grad av forstyrrelse i syre-base-balansen). base deficit, BD, angir på motsatt måte underskuddet av baser; dette uttrykkes dog oftest som negativ BE.Basedows sykdom"Basedow", en skjoldbruskkjertelsykdom, se thyreotoksikose.baseoverskuddog baseunderskudd, se base excess.basilarbasilaris, det samme som basal.basilarisarterienen fortsettelse av de to virvelarterier som deler seg i grener som forsyner hjernen med blod.basillbacillus, stavformet sporedannende bakterie; i dagligtale: bakterie i alminnelighet.basillebærersmittebærer.basilleskrekkoverdreven eller sykelig redsel for smitte.basillærbacillaris, som hører sammen med eller forårsakes av basiller.basis craniiskallebasis.basisfrakturfractura basis cranii eller fractura basalis, brudd på skallebasis.basocellular kreftgodartet hudkreft.basofilsom lett farges av basiske fargestoffer. Basofile granulocytter, se granulocytter. Basofil punktering Basofilt adenom, innlagring av basofile korn i røde blodlegemer; forekommer i økt mengde ved forstyrret blodlegemedannelse, f.eks. ved blyforgiftning. Basofilt adenom, hypofysesvulst som er en av årsakene til Cushings sykdom (se Cushings syndrom).Bassinis operasjonen type operasjon ved lyskebrokk.battarismestamming.battered childbarn oftest under ettårsalder, med tegn på mishandling i form av blåmerker, brudd, iblant også brannskader, ("battered child syndrome") "mishandlet barn".batterihjertebenevnelse på pacemaker (2).batyanestesitap av dypdesensibilitet.Baudelocques viddeavstanden fra gropen under 5. lumbalvirvels ryggtagg til forsiden av symfysen (ca. 20 cm). Brukes i fødselshjelp.Bauhins klaffvalvula Bauhini, se ventil.BCG(forkortelse for Bacillus Calmette-Guerin), en vaksine mot tuberkulose.BCG-vaksinasjonvaksinasjon mot tuberkulose med BCG. Påbudt ved lov for alle barn i siste år av grunnskolen eller første år i ungdomsskolen.BDNFbrain-derived neurotrophic factor, en nevrotop faktor.BEse base excess.Bechterews sykdomse Bekhterevs sykdom.Beckers syndromen form for arvelig muskeldystrofi hvor symptomene begynner først i voksen alder.becquerelBq, måleenhet for radioaktivitet.bedriftshelsetjenesteserviceordning som bygger på den bedriftslegeordning som i Norge ble igangsatt 1943 og avtalefestet mellom Den norske lægeforening, Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening 1946. Ordningen bygger nå på Arbeidsmiljølovens paragrafer 14 og 30. Bedriftshelsetjenesten skal drive aktiv innsats for bedring av arbeidsmiljøet, helsekontroll av nyansatte og med varierende mellomrom av alle andre ansatte, vurdere sykefravær og attføringsvirksomhet og forestå medisinsk-hygienisk opplæring og rådgivning. Bedriftshelsetjenesten finansieres i sin helhet av bedriftene.bedriftslegese bedriftshelsetjeneste.bedøvelsese anestesi.befruktningsammensmelting av en mannlig og kvinnelig kjønnscelle - en spermie og en eggcelle - til en celle, som deretter ved hjelp av gjentatte celledelinger utvikles til et nytt individ; kunstig befruktning, se inseminasjon.befruktningshindrende midlerse prevensjon.begercelleencellet kjertel som ligger i en slimhinne, f.eks. i tarmkanalen eller luftveiene.behaviorismeretning innen psykologien som særlig interesserer seg for menneskets atferd.Behçets syndromtilstand med betennelse i hud og slimhinner som skyldes vaskulitt.Bejingsykeninfluensapandermi, særlig utbredt i 1992.Bekhterevs sykdomankyloserende spondylitt, spondylarthritis ankylopoietica, en kronisk betennelsessykdom først og fremst i ryggradens og bekkenets ledd, men kan ramme også andre ledd, senefester, øyne og hjertet. Medfører verk og smerter og kan etter hvert gi en stiv, urørlig, fremoverbøyd, kyfotisk ryggrad. Gir ofte alvorligst symptomer hos menn. Sykdommen er vanligvis forbundet med vevstypen HLA-B-27.bekken1. Skål som anvendes til å samle opp urin, avføring, brekninger etc. "Ligge på bekken", tømme tarm og urinblære i et bekken i sengen. 2. Bekkenskjelettet, pelvis, nedre del av kroppens skjelett. Består av korsbenet, os sacrum, og et hofteben, os coxae, på hver side; Til sammen danner disse bena en ring som utgjør underlag for bukhulen og på undersiden har leddhuler for lårbena. Lille bekkenet er det skålformede rommet dypt i bekkenet hvor urinblære, livmor, skjede og endetarm befinner seg. - bekkenbunnarterien, arteria pudenda interna.bekkenbunnenperineum, de bløtdeler (hud og muskler) som danner bunnen i bekkenet og bukhulen og som omslutter åpningene til endetarmen og skjeden.bekkenbunnriftperinealruptur, rift av hud og muskler i bekkenbunnen mellom skjeden og endetarmsåpningen ved en forløsning (fødsel)s8"%€€.bekkenløsningrelaxatio pelvis, symfyseolyse, svangerskapskomplikasjon med oppmyking av brusk og bindevev, noe som fører til smerter og problemer med å løfte, å gå etc. Økt følsomhet for relaksin er sannsynligvis av betydning for at tilstanden oppstår.bekkenleddssyndrombetegnelse på tilstand med symptomer på bekkenløsning som varer mer enn 3 måneder.bekkenmålvisse mål i det lille bekkenet (forløsningskanalen) som er viktige å kjenne til ved forløsningen. Eks.: conjugata vera, avstanden mellom korsbenet og symfysens innside (beregnes ut fra conjugata diagonalis, fra korsbenet til symfysens underside); interspinalavstanden mellom de to sittebensknutene; Bekkenmålene bestemmes ved undersøkelse med hånden eller nøyaktigere ved hjelp av røntgenundersøkelse.bekkenreservoarreservoar som lages av tynntarm i bekkenhulen med anastomose til anus i forbindelse med koloproktektomi.beklometasonen substans (glukokortikoid) som anvendes i aerosolform, dels for innånding ved astma, dels som nesespray ved høysnue.belastnings-EKGdet samme som arbeids-EKG, se arbeidsevneprøve.belastningsprøveundersøkelse av et organs eller organsystems funksjon ved at man lar det arbeide under nøye utarbeidede forutsetninger; f.eks. glukosebelastning.belastningssykdommersmerter eller sykdommer i skjelettmuskelsystemet ved ensformig, feilaktig eller belastende funksjon.belladonna1. En medisinplante (Atropa belladonna) som inneholder bl.a. atropin. 2. Atropinrikt ekstrakt av belladonna 1; har bl.a. pupilleutvidende effekt.Bells paralysefacialislammelse.ben-nekrosevevsdød i endepartiene på en knokkel. Kan skyldes f.eks. brudd, leddgikt, langvarig bruk av kortikosteroider.ben1. Benvev. 2. Knokkel. 3. Underekstremitet.benbetennelsese osteitt.benbruddse fraktur.Bence Jones' proteinB J-protein, et protein Som forekommer i urinen ved myelomatose; består av en del av et immunglobulinmolekyl.bendelormerCestoda, flatormklasse, forekommer som parasitter i tarmkanalen hos mennesker og dyr. De består av et hode, scolex, med sugekopper eller haker, et halsparti og et varierende antall segmenter, proglottider, som i prinsippet er tokjønnede selvstendige individer. Segmentene modner suksessivt og løsner, fulle av befruktede egg. Fra disse utvikles det senere larver. Larvene kan gå gjennom tarmveggen hos mellomverten (storfe, svin) og i enkelte tilfeller slå seg ned i muskulatur, tinte. Dersom kjøtt som inneholder tinte fortæres rått eller ufullstendig tillaget, kan larven utvikles til kjønnsmoden orm i tarmkanalen. De vanligste bendelormer i Norden er Taenia saginata (storfebendelormen), Taenia solium (svinebendelormen) og Diphyllobothrium latum (menneskets brede bendelorm). Ekinokokkene, Echinococcus, hører også til bendelormene.bendroflumetiazidet urindrivende middel som brukes ved hjertesvikt og ved høyt blodtrykk.benhinneperiost, bindevevshinne som dekker skjelettdelenes overflate. Cellene i benhinnens innerste sjikt kan danne nytt benvev.benhinnebetennelsese periostitt.benignbenignus, godartet, først og fremst om svulstsykdommer (mots.: malign).benigne familiære neonatale kramperen arvelig godartet epilepsiform som starter første leveuke. Hos ca. 10% opptrer krampeanfall også i spedbarns- og småbarnsalder.benkreftondartet svulst i knokkelsystemet. Den vanligste form er osteogent sarcom.benlabyrintendet samme som det indre øret.benledningoverføring av lydbølger til det indre øret gjennom skallens ben. Jfr. høreapparat.benmargvev som fyller ut hulrommene i benvevet. Man skiller mellom rød, bloddannende benmarg og gul, fettrik benmarg.benmargsbetennelseosteomyelitt, akutt eller kronisk betennelse i benvev, forårsaket av bakterier, ofte stafylokokker.benmargsprøveinngrep der man ved hjelp av en nål suger ut benmarg for mikroskopisk undersøkelse; gjøres oftest i brystbenet (sternalpunksjon) eller, hos barn f.eks. i skinnebenet. Vanlig undersøkelse først og fremst ved blod- og svulstsykdommer.benmargstransplantasjonform for transplantasjon. Brukes ved aplastisk anemi og visse former for levkemi.Bennetts frakturbrudd gjennom leddflaten mot håndleddet på tommelens mellomhåndsben.bensementse sement (3).benskjørhetforekommer ved osteoporose, osteomalasi og osteogenesis imperfecta (se osteogenese).benvevforkalket støttevev; Skjelettet består av benvev.benzalkondesinfiserende middel som brukes i salver.benzatinpenicillinet penicillinpreparat som særlig brukes ved syfilis.benzen(tidligere benzol), en flytende karbonforbindelse, anvendes (før i stor utstrekning) som løsnings- og rengjøringsmiddel. Benzen kan gi alvorlige benmargskader (aplastisk anemi) og i visse tilfeller levkemi.benzheksolen substans med atropinlignende (antikolinerg) effekt. Brukes ved parkinsonisme.benzidinet stoff som ved yrkesmessig anvendelse kan gi kreft i urinblæren; skal ikke anvendes industrielt i Norge. Det ble tidligere også brukt for å påvise blod i avføring, magesekkinnhold eller urin (benzidinprøve).benziloniumbromidet antikolinergikum som anvendes f.eks. ved magesårsykdom.benzodiazepinersamlebetegnelse for en gruppe relativt ugiftige, beroligende og søvndyssende midler med muskelavslappende og krampenedsettende virkning. Til gruppen hører diazepam, oxazepam, nitrazepam, flunitrazepam og klordiazepoxid. Fare for tilvenning.benzokainet lokalbedøvende middel, anvendes f.eks. i salver, stikkpiller og sugetabletter.benzonataten substans som angis å ha hostedempende virkning.benzoylperoksidet oksyderende stoff som brukes lokalt ved akne.benzpyrenbenevnelse på en gruppe karbonforbindelser som finnes i tjære, sot, olje m.m.; kreftfremkallende.benztropinet antikolinergikum som brukes ved parkisonisme.benzylbenzoatet skabbmiddel som også kan brukes mot lus.benzylpenicillinpenicillin G, se penicillin.beriberisykdom forårsaket av alvorlig mangel på tiamin (vitamin B1). Kjennetegnes av stor væskeansamling ("våt beriberi") eller ekstrem avmagring ("tørr beriberi"). Nerve- og hjerteaffeksjon hører til bildet.berlockdermatittmørke flekker i huden pga. overømfintlighet mot sollys; kan fremkalles av visse stoffer i parfyme m.m.beroligende midlerse ataraksikum, benzodiazepiner, nevroleptikum, sedativ, tranquilizer.berylloseen lungesykdom med økt dannelse av bindevev (fibrose), som kan oppstå ved langvarig innånding av støv som inneholder metallet beryllium.Besniers prurigodet samme som atopisk eksem.besoarbezoar, en slags stendannelse i fordøyelseskanalen som kan oppstå dersom man svelger hårstrå, visse plantefibere m.m. Besoar fra visse dyr ble tidligere brukt som legemiddel.bestialismekjønnslig omgang med dyr.besvimelse el. avmakt(gr. synkope), plutselig, men forbigående tap av bevisstheten, oftest beroende på sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen. Besvimelse kan skyldes plutselig skremmende synsinntrykk, smerter, overanstrengelse, blodtap el.l.beta-hemolytiske streptokokkerse streptokokker.betablokkereeg. betareseptorblokkerende middel, en gruppe substanser som blokkerer betareseptorene, hvorved aktiviteten i det sympatiske nervesystemet bremses. Ikke-selektive betablokkere blokkerer både beta-1-reseptorer (hovedsakelig i hjertet) og beta-2-reseptorer (hovedsakelig i bronkiene); selektive betablokkere blokkerer først og fremst beta-1-reseptorene. Betablokkere anvendes mye, først og fremst ved hjerte- og karsykdommer, f.eks. ved (hjerte)arytmi, ved angina pectoris og som langtidsbehandling etter hjerteinfarkt, samt ved høyt blodtrykk. Visse betablokkere kan også brukes ved migrene samt ved visse former for skjelvinger (tremor). Angst med ledsagende kroppslige symptomer behandles leilighetsvis med ikke-selektive betablokkere.betacellerb-celler, eldre betegnelse på B-celler.betaglobulinsammenfattende betegnelse på en del av proteinene i blodplasma, som kan skilles ut ved hjelp av elektroforese. Under betegnelsen hører f.eks. transferrin, betalipoproteiner (se lipoproteiner) og visse komplementfaktorer.betalaktamaseenzym som spalter betalaktam-antibiotika, tidligere kalt penicillinase. Infeksjoner med bakterier som danner betalaktamase, må behandles med betalaktamasestabile penicilliner.betalaktamasestabile penicillinerskal brukes særlig ved infeksjon med gule stafylokokker (staphylococcus aureus) som danner betalaktamase. Eksempler på medikamenter er dikloxacillin og kloxacillin. - bredspektrede penicilliner er en gruppe penicilliner som bare skal brukes ved spesielle bakterieinfeksjoner. Resistensutvikling hos bakterier på grunn av betalaktamasedannelse er blitt et stadig større problem. Eksempler på medikamenter er amoxicillin, ampicillin, azlocillin og pivampicillin.betalaktamat-antibiotikase penicilliner.betalipoproteinse lipoproteiner.betalipotropinb-LPH, et hormon fra hypofysens forlapp, som bl.a. påvirker fettstoffskiftet.betametasonet syntetisk fremstilt glukokortikoid, med kraftig betennelsesdempende effekt. Brukes ved astma, leddgikt, visse svulstsykdommer og etter f.eks. nyretransplantasjoner. Brukes også i salver til behandling av forskjellige hudsykdommer.betanidinen substans med blodtrykkssenkende effekt (hemmer det sympatiske nervesystemet).betaoksysmørsyreen av de såkalte ketonlegemer.betareseptorerb-reseptorer, sammenfattende betegnelse på to typer adrenerge reseptorer (beta-1- og beta-2-reseptorer). De stimuleres av betastimulatorer og blokkeres av betablokkere.betastimulatorereg. betareseptorstimulerende midler, substanser som stimulerer betareseptorene. Den viktigste av kroppens egne betastimulatorer er adrenalin, som stimulerer både beta-1- og beta-2-reseptorene (påvirker f.eks. både hjerte og lunger). Utover dette finnes en rekke substanser som fungerer som betastimulatorer og brukes som legemidler.betastrålingradioaktiv stråling som består av elektroner.betatronet apparat (akselerator) som produserer beta- og røntgenstråler; brukes innen røntgenterapien ved behandling av visse svulstformer.betaxololen betablokker som brukes ved glaukom.betennelseinflammasjon, organismens forsvarsreaksjon i et vev eller et organ som utsettes for skadelig påvirkning, f.eks. infeksjoner, autoimmune prosesser, vold med vevsskade (støt og slag, brannskade etc.) eller manglende oksygen- eller næringstilførsel. Karakteristiske symptomer er rødhet, hevelse, varmeøkning og smerter (rubor, tumor, calor et dolor). Bak betennelsen ligger en innviklet prosess. Første trinn er en lokal blodopphopning og at blodvæske siver ut i vevet. Dernest kommer en cellulær fase med kraftig innvandring av granulocytter og etter hvert også av monocytter fra blodet. Disse dreper og ødelegger ikke bare fremmede smittestoffer, men også det vevet som er blitt skadet på en irreparabel måte. I utviklingen av betennelsesreaksjonen har følgende faktorer stor betydning: komplementsystemet, koagulasjonsfaktorene, enzymer fra lysosomene, bradykinin, leukotriener, lymfokiner og prostaglandiner. Såkalte betennelsesdempende midler, antiflogistika, virker på en eller flere av disse faktorene. Ved infeksjoner brukes stoffer som virker direkte på de(n) betennelsesfremkallende mikroorganisme(r).betinget refleksreaksjonsmåte (refleks) hvor svaret er innlært (ikke medfødt).betingingå fremkalle betinget refleks.Betz'ske kjempecellerceller vesentlig i hjernebarkens gyrus presentralis. Danner utgangspunktet for de tykkeste og mest hurtigledende fibrene i pyramidebanen.bevisstløshetdyp søvn med manglende bevissthet, forekommer ved forskjellige sykdommer som hjerneskader, urinforgiftninger og sukkersyke, samt ved mange forgiftninger. Bevisstløshet inndeles i somnolens, med sløvhet og døsighet, sopor, med søvn, hvorav pasienten dog kan vekkes, og koma, hvorfra det er umulig å vekke pasienten med alminnelige midler. Se også stupor.bezoarklump av hår eller plantedeler som kan finnes i magesekken hos mennesker ved hindret avløp fra magesekken.biassystematisk feil i resultater pga. utilstrekkelig forsøksplanlegging, og som ikke lar seg skille fra de variasjoner som er følge av de eksperimentelle betingelser.biceps(med to hoder), en muskel på overarmens fremside (musculus biceps brachii), Også på lårets bakside finnes en tohodet muskel, musculus biceps femoris.bicepsrefleksbøyning av armen når man gir bicepssenen inni albuebøyen et lett slag.bicepsrupturavsliting, hel eller delvis, av den senen som går fra overarmens bicepsmuskel til skulderbladet.bicornismed to horn; uterus bicornis, en livmormisdannelse.bicuspidtann (premolar) med to opphøyninger.bicuspidalbicuspidalis, med to opphøyninger eller utposninger; valvula bicuspidalis, se hjerteklaffer.bifidustodelt, kløyvd.bifildet samme som biseksuell.bifokale brillerbriller med to brytningsevner, for å se på langt hold (med en øvre del) og på nært hold, f.eks. når man leser (med en nedre del).bifonazolet desinfiserende middel som brukes lokalt.bifurkasjonbifurcatio, forgreningssted, delning, f.eks. bifurcatio aortae og bifurcatio tracheae, den store livpulsårens resp. luftrørets forgreningssted.big for datelarge for date (om foster eller nyfødt), med høy vekt og/eller stor lengde i forhold til graviditetens varighet.bigeminihjerterytmeforstyrrelse hvor et normalt hjerteslag regelmessig følges av et for tidlig utløst ekstraslag eller av to ("parade") ekstraslag etter hverandre.biguanideren gruppe midler som er virksomme i tablettform ved sukkersyke (diabetes), idet de hemmer opptaket av glukose fra føden resp. påskynder opptaket av glukose i muskelcellene og reduserer glukosedannelsen i leveren. Eks.: metformin.bihulebetennelsesinusitt, betennelse i en eller flere av nesens bihuler, med snue, verkende smerter og leilighetsvis feber.bihulernesens bihuler, sinus paranasales, slimhinnekledde hulrom i kraniet som står i åpen forbindelse med nesehulen: to pannebihuler (sinus frontales), to kjevehuler (sinus maxillares) og en kilebensbihule (sinus sphenoidalis) () samt et antall silbensbihuler eller silbensceller (cellulae ethmoidales) (se silben).bikarbonatkarbonsyrens sure salt; oftest mener man natriumbikarbonat, som bl.a. kan anvendes ved halsbrann.bilateralbilateralis, dobbeltsidig.bildeforsterkeret apparat som anvendes ved gjennomlysning; med dette apparatets hjelp kan man kraftig redusere den røntgenbestråling som pasienten utsettes for.bilharziabilharziose, schistosomiasis, en gruppe sykdommer forårsaket av parasittiske ikter (trematoder) (), som gjennom huden trenger seg inn i kroppen og slår seg ned i blodårene, i tarmkanalen eller urinblæren. Vanlig i de tropiske deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika, hvor sykdommen fremkalles av Schistosoma mansoni, Schistosoma haematobium, Schistosoma japonicum, Schistosoma mekongi og Schistosoma intercalatum. Er avhengige av visse snegler som mellomverter, forskjellige for de forskjellige ikter.bilirubinogbiliverdingult resp. grønt gallefargestoff.biliærbiliaris, som har med galle og galleveier å gjøre, galle-.biliær cirrhosekronisk leversykdom med skrumplever og nedsatt avløp for gallen. Skyldes ofte hindret galleavløp, med bl.a. alvorlig kløe som symptom. primær biliær cirrhose, PBC, oppstår dog ofte uten noe forutgående hindret galleavløp.billeddannende metodersamlebetegnelse på f.eks. røntgenundersøkelser, CT- og NMR-teknikk.billettklippsmå avleiringer av salter (ureat) på tå- og fingerleddene hos personer med urinsyregikt (podagra); fremtrer som runde, avgrensede felter ved røntgenundersøkelse, men tilsvarende forandringer kan også finnes ved andre leddsykdommer.Billroths operasjonerBillroth I og Billroth II, B I og B II, to operasjonsmetoder ved magesårsykdom, som var vanlig tidligere.bilsykedet samme som reisesyke.bilydekstra hjertelyd som oppstår først og fremst ved hjerteklaffefeil og ved forsnevringer på større arterier. Høres med stetoskop. Diastolisk bilyd høres under avslapningsfasen mellom to hjertesammentrekninger; forekommer f.eks. ved mitralstenose og aortainsuffisiens. Systolisk bilyd høres under hjertets sammentrekning; forekommer f.eks. ved aortastenose og mitralinsuffisiens.bimanuellmed begge hendene; f.eks. bimanuell palpasjon, bruke begge hendene til å kjenne med;binasal hemianopsiutfall av synsfeltet nærmest nesen på begge øyne.bindehinneconjunctiva, den tynne slimhinnen som dekker den synlige del av øyeeplet og øyelokkenes innsider.bindevevoppbygd av en fiberrik grunnsubstans og celler av forskjellig type; fungerer som støtte og beskyttelse i kroppens vev og organer.bindevevsmassasjemassasjemetode som bygger på den teori at massering av hud og underhud skal kunne påvirke syke organer. Teorien er ikke bevist, men massasjen kan virke smertelindrende.bindevevssykdommerkollagenoser, en gruppe sykdommer som kjennetegnes av betennelsesaktige forandringer i bindevev og blodårer i mange av kroppens organer. Årsaken er ikke klarlagt, men forandrede immunreaksjoner spiller en rolle. Til bindevevssykdommer hører f.eks. leddgikt, systemisk lupus erythematosus, dermatomyositt, sklerodermi og polyarteritis nodosa (se polyarteritt).Binet-prøvenintelligensprøve, beregnet på barn.binokulærgjelder begge øynene; binokulært syn, å se med begge øynene.binotisk hørselhørsel med begge ører.Binswangers sykdomform for tiltagende senil demens kombinert med nevrologiske symptomer som afasi, lammelser, føle- og synsforstyrrelser. Er en form for multiinfarkt demens.binyreapopleksiblødning i binyrene som gir binyrebarkinsuffisiens.binyrebarkinsuffisiensAddisons sykdom, sviktende, eventuelt opphørt dannelse av hormoner (kortikosteroider) i binyrebarken. Kan skyldes tuberkulose, spredning fra ondartede svulster, kronisk betennelse m.m. Langvarig behandling med kortikosteroider (kortison m.m.) kan under visse omstendigheter også gi binyrebarkinsuffisiens. Slik behandling skal derfor aldri plutselig avbrytes. Binyrebarksvikt kjennetegnes bl.a. av tretthet, lavt blodtrykk og økt hudpigmentering; kan være en livstruende tilstand.binyrerglandulae suprarenales, to indresekretoriske kjertler, på størrelse med valnøtter, som sitter på toppen av hver sin nyre; De består av to deler, egentlig to atskilte organer, margen og barken.I margen, som funksjonsmessig har samband med det sympatiske nervesystemet, produseres adrenalin og noradrenalin. Barken, hvis funksjon delvis styres av hypofysen, er et livsviktig organ: den produserer binyrebarkhormoner, kortikostereoider (se kortikosteroider), av ulike typer.bioassaymetode som utnytter reaksjoner i organisk materiale for å påvise kjemiske stoffer.bioavailabilitybiotilgjengelighet.biodynamikklæren om livsfunksjonene.biofeedbacken psykologisk teknikk hvor man kan regulere visse kroppsfunksjoner som ellers i hovedsak står utenfor bevissthetens kontroll (pulsfrekvens, visse spenningstilstander i muskulaturen m.m.). Ved biofeedback utnyttes oftest måleinstrumenter som ved hjelp av spesielle signaler informerer om tilstanden i respektive organer.biogene amineren gruppe naturlig forekommende stoffer, oppstått ved spalting av aminosyrer og med kraftig biologisk effekt. Til de biogene aminer hører adrenalin, noradrenalin, dopamin, histamin og serotonin.biogenetisk lovantagelse om at det enkelte individs utvikling er en gjentagelse av artens utvikling.bioimplantaterstatning satt inn i kroppen for f.eks. ledd eller hjerteklaffer.bioingeniørtidligere fysiokjemiker, yrkesutøver ved sykehuslaboratorium. Bioingeniøren utfører ulike kjemiske analyser ved f.eks. klinisk-kjemisk, mikrobiologisk, hematologisk, immunhematologisk og patologisk laboratorium.biologilæren om de levende organismene, dvs. dyr (inkl. mennesket), planter og mikroorganismer. Omfatter så vel organismenes oppbygning og hvordan de fungerer, både hver for seg og sammen.biologisksom har med livet å gjøre. Biologiske foreldre, egentlige foreldre i motsetning til juridiske foreldre (ste-, adoptivforeldre).biologisk døgnrytmeden innebygde døgnvariasjon for hormonaktivitet og andre kroppsfunksjoner. Se døgnrytme.biologisk halveringstidden tid det tar før konsentrasjonen av et legemiddel halveres. - biologisk tilgjengelighet angir den prosentdel av et legemiddel som i aktiv form opptas i blodets kretsløp.biomarkørermolekylære, biokjemiske eller cellulære forandringer som måles i biologiske prøver som vev, celler eller kroppsvæsker. Brukes som indikator på påvirkning av skadelig stoff, og betegnes da som måldosemarkører.biomedisinbiologisk og medisinsk studium av hva mennesket tåler av påkjenninger fra omgivelsene.biomekanikkbruk av mekaniske lover for kroppens bevegelsesapparat.biopsiprøvetaking fra levende individ for mikroskopisk undersøkelse. Kan gjøres kirurgisk eller med nål, nålebiopsi.bioptiskoppnådd eller frembrakt ved biopsi.biorytmesystematiske endringer i kroppsfunksjoner i relasjon til tid.bioteknologiall teknologi som benytter mikroorganismer, plante-, dyre- og humane celler.biotilgjengelighetbioavailability, den andel av et legemiddel som, etter at det er blitt svelget, når frem til blodomløpet og dermed også til det vev hvor det skal virke. Hvor høy biotilgjengeligheten blir, avhenger av hvor mye av legemiddelet som tas opp i tarmen, og hvor mye som forandres (inaktiviseres) ved passasjen gjennom cellene i tynntarmslimhinnen og fremfor alt i leveren. Se også first-passage-effect.biotransformasjonomdanning, oftest nedbrytning av f.eks. et legemiddel til ikke-aktive stoffer før utskillelse via leveren (gallen) eller nyrene. Kan også betegne omdanningen av en inaktiv substans (prodrug) til en aktiv forbindelse.biparatopara, II-para, kvinne som har født to ganger.biperidinet antikolinergikum som brukes ved parkisonisme˪=Ñ€€.bipolarbipolaris, som har to poler, to utskudd el.l.bird fancier's diseaseen betennelsesaktig lungesykdom (alveolitt) med hoste og feber, skyldes overfølsomhet for støv etc. fra burfugler.Bird-respiratoren type respirator som foruten kunstig åndedrett også kan brukes f.eks. for tilførsel av betastimulerende midler ved alvorlig astma.bisto ganger; iter bis eller bis it(eratur) angir på en resept at middelet kan utleveres to ganger til.bisakodylet stimulerende avføringsmiddel; kan gis som tabletter, stikkpiller eller som klyster.biseksualitetegenskapen å være biseksuell.biseksuellsom har seksuell tiltrekning til begge kjønn, eller har så vel mannlige som kvinnelige kjønnsorganer (se hermafroditt).bisfosfonaterstoffer som kan brukes ved Pagets sykdom og andre tilstander med økt kalsiuminnhold i blodet.biskjoldbruskkjertlerglandulae parathyreoideae, fire ertstore organer som ligger inntil skjoldbruskkjertelen på halsen. De produserer parathormon.bitemporal hemianopsibortfall av ytre synsfelt på begge øyne.bitestikkelepididymis, organ på baksiden av hver testikkel, på størrelse med en lillefingertupp; I bitestikkelen lagres og modner sædcellene.bitestikkelbetennelseepididymitt, betennelse i en eller begge bitestikler. Forårsakes av og til av gonore.bittpersons samtlige tenner, tannstilling; tannavtrykk.bittervannvannløsning av magnesiumsulfat (bittersalt). Avføringsmiddel (nå lite brukt).bittskinneet hjelpemiddel som brukes ved behandling av f.eks. bruksisme (tendens til å skjære tenner) og etter kjeveskader.biventermuskel med to muskelbuker.bivirkning eller sideeffektikke tilsiktet følgevirkning av f.eks. et legemiddel. - Bivirkningsnemnda er et rådgivende organ for Statens legemiddelkontroll. Visse legemiddelbivirkninger skal meldes til Bivirkningsnemnda.Bjørnstads syndrommedfødt døvhet kombinert med hårforandringer.blackout(mørklegging). 1. Forbigående bevissthetstap pga. sviktende blodtilførsel til hjernen. 2. Hukommelsestap som opptrer hos alkoholikere m.fl.blackwater feveren komplikasjon ved malaria, med bl.a. svært stor ødeleggelse av røde blodlegemer; urinen farges rødsvart av hemoglobin.bladaninsektmiddel som inneholder giftstoffet parathion. Kan forårsake livstruende forgiftninger.blandingsfloradet at mange forskjellige arter bakterier vokser opp ved dyrking av f.eks. urin, avføring, blod, oppspytt eller prøver fra svelg.blandingsinfeksjoninfeksjon med flere bakteriearter samtidig.blandingssvulstsvulst som består av flere vevstyper (f.eks. bindevev og brusk).blast injuryskader hos personer som har vært utsatt for trykkbølger fra eksplosjon i luft eller vann.blastcelleumoden celle som ved celledeling gir opphav til flere, mer modne (mer differensierte) celler. Eks.: erytroblast.blastocelehulrommet inne i et ungt foster (blastula).blastomsvulst med embryonale celler.blastomykose-mycosis, infeksjon i hud og indre organer, forårsaket av en gjærsopp, Blastomyces dermatidis. Sykdommen, som i ubehandlede tilfeller kan være dødelig, opptrer sporadisk i Afrika og Nord-Amerika.blastulablastocysta, et tidlig, blæreformet stadium i fosterutviklingen.blefarittblepharitis, betennelse i øyelokk-kantene, som blir røde og hovne.blefarochalaseslapp øyelokkshud, sees ofte hos eldre.blefarofimoseinnsnevring av øyenspalten.blefaronblepharon, øyelokk.blefaroptosisnedfall av øvre øyelokk, kan være en følge av lammelse av 3. hjernenerve.blefarospasmetonisk sammentrekning av øyelokkenes ringmuskler. Et diagnostisk tegn ved f.eks. hornhinne- og regnbuehinnebetennelse.bleiedermatittbleieutslett, kraftig, avgrenset hudrødhet, forårsaket av hudens kontakt med urin, avføring, bleier o.l. hos spedbarn og pleietrengende eldre.bleksotttidligere benevnelse på anemi.blenoreblennorrhoea, i dag mest brukt om gonokokk-infeksjon i øyets bindehinne, spesielt hos nyfødte, gonoroisk konjunktivitt.bleomycinen cellegift (cytostatikum), brukes ved visse svulstsykdommer. Virker på DNA. Brukes oftest sammen med andre cellegifter.blikkfeltden del av omgivelsene som man kan se når man beveger øynene fritt, men holder hodet stille. Jfr. synsfelt.blinde flekkdet stedet i øyebunnen (synsnervepapillen) hvor lysømfintlige celler mangler.blindhetmanglende evne til å se eller svært sterk synssvekkelse; oftest: mangel på gangsyn.blindstudiestudie hvor verken undersøker eller pasienter på forhånd vet om det er gitt aktivt medikament eller ikke, se klinisk utprøving. Brukes også når pasienter er tatt ut tilfeldig, blindt, til en undersøkelse.blindtabletttablett uten virksom substans; se placebo.blindtarmbetennelseappendicitt, betennelse i blindtarmens ormeformede vedheng; forårsakes ofte av en avløpshindring (f.eks. en avføringsklump) med bakteriell infeksjon. Begynner gjerne med smerter midt i magen, som etter hvert flytter seg nedover på høyre side (jfr. McBurneys punkt), ofte også med kvalme, evt. brekninger. Uten operasjon er risikoen stor for at den innestengte puss- og bakterieansamlingen bryter igjennom veggen (sprukken blindtarm) og fremkaller bukhinnebetennelse.blindtarmencoekum, en ca. 10 cm lang del av tykktarmen nedenfor tynntarmens innmunning. Den slutter med et lillefingerstort, ormelignende vedheng, appendix vermiformis.blinkcellemålcelle.bloden væske som består av celler, blodlegemer (røde og hvite blodlegemer, trombocytter), oppløst i en proteinrik saltløsning, blodplasma. Blodets funksjon er å transportere oksygen og næringsstoffer til og nedbrytningsprodukter fra kroppens forskjellige vev. Blodets totale volum er ca. 5 liter (70-80 ml per kg kroppsvekt), hvorav 40-45 % er blodlegemer.blod i avføringense melena.blod i urinense hematuri.blod-hjerne-barrierenden mekanismen som holder det sirkulerende blodet atskilt fra vevet (nervecellene) i hjerne og ryggmarg, mens blod-liquor-barrieren holder blodet atskilt fra cerebrospinalvæsken. Begge barrierene passeres lettest av fettløselige, uladete (ikke ioniserte) stoffer.blod-liquor-barrierense blod-hjerne-barrieren.blodagaragar tilsatt blod til dyrking av bakterier.blodbanklager av blod til blodtransfusjon. Også et sted hvor blodgivere tappes for blod, hvor blodet behandles og distribueres fra.blodbildebenevnelse på utseende og modningsgrad hos røde og hvite blodlegemer. Eks.: makrocytært blodbilde, økt forekomst av makrocytter, f.eks. ved mangel på vitamin B12.blodbrekningse hematemese.blodcelledet samme som blodlegeme.bloddopingeget blod oppbevares og transfunderes senere for å øke konkurranseevnen.bloddyrkingse dyrking (2).blodfettse lipoproteiner.blodfolatmengden av folat (et B- vitamin) i blodet, dvs. i så vel blodlegemene som blodplasma.blodforgiftningvanlig betegnelse for: 1. septikemi (generell blodforgiftning). 2. Lokal sårinfeksjon som spres via lymfeårer til lokale lymfeknuter. Se lymfangitt.blodfortynnende middelvanlig betegnelse på legemiddel som minsker blodets evne til å levre seg og dermed risikoen for blodproppdannelse. Eks.: heparin, dikumarol, warfarin.blodgassbestemmelsemåling av oksygen og karbondioksidkonsentrasjonene i blodet, oftest ved en arterieprøve.blodgasseroksygen og karbondioksid, gassarter som finnes oppløst og bundet i blodet.blodgiverperson som lar seg tappe for blod til blodoverføringer. Jfr. blodbank.blodgrupperMennesker kan inndeles i ulike blodgrupper alt etter forekomsten av visse strukturer (agglutinogener, blodgruppeantigener) på de røde blodlegemenes overflate og av antistoffer (agglutininer) i blodplasma mot disse antigenene. Det mest kjente blodgruppesystemet er AB0-systemet, med fire grupper, A, B, AB og 0 (null). Andre systemer er f.eks. Rh-systemet, Lewis-, Kell- og Duffy-systemet. Jfr. blodoverføring. Ved en blodoverføring kan man ikke gi A-blodlegemer til en person med anti-A-antistoffer i blodplasma og ikke heller B-blodlegemer til en person med anti-B-antistoffer. Man behøver vanligvis bare ta hensyn til blodlegemene i det blodet man gir og til antistoffene i mottagerens blodplasma. Eventuelle antistoffer i giverblodet rettet mot blodlegemene hos mottager spes ut og får sjelden eller aldri noen betydning. blodig oppkastse hematemese.blodkarblodårer, de rør av bindevev og glatt muskulatur (på innsiden kledd med endotelceller) hvor blodet sirkulerer. Inndeles i arterier, vener og kapillærer,blodkoagelblodlevring, levret blod. Se koagulasjon.blodkomponentbestanddel av blodet som skilles ut umiddelbart etter tapping og gis separat ved blodoverføring. Eks.: erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat, blodplasma (som fryses ned umiddelbart, ferskfrosset plasma).blodkreftdet samme som levkemi.blodkulturdet å dyrke blod på egnete medier for å påvise bakterier i blodet.blodlegemekonstanterse indeks.blodlegemerformede bestanddeler, dvs. celler og cellefragmenter, i blodet: røde blodlegemer (erytrocytter), hvite blodlegemer (leukocytter) og trombocytter (blodplater).blodlegemevolumoftest totalt blodlegemevolum, dvs. blodlegemenes sammenlagte volum hos et menneske; blodlegemevolum + plasmavolum = blodvolum.blodlevringdet samme som koagel (se koagulasjon).blodlipiderfettstoff i blodet. Se også lipoproteiner.blodmangeldet samme som anemi.blodomløpdet transportsystem hvor blodkarene fungerer som fordelingsrør, blodet som transportmiddel og hjertet som drivende kraft.blodoverføringblodtransfusjon, overføring av blod (fullblod eller blodkomponenter) fra en person til en annen. Blodgruppebestemmelse er en nødvendig forutsetning for blodoverføring; overføring av blod med feil blodgruppe kan føre til en rask ødeleggelse av de tilførte blodlegemene, hvorved store mengder hemoglobin frigjøres (intravasal hemolyse) og f.eks. nyrer og lunger påvirkes. Bivirkninger av blodoverføring (transfusjonsreaksjoner) kan opptre selv om blodgruppen er riktig, men disse er vanligvis ikke alvorlige. Blodtransfusjonstjenesten er egen medisinsk spesialitet. Blodet undersøkes på omhyggelig måte, og det er spesielle oppbevaringsprosedyrer.blodplasmaplasma, den væske (som inneholder proteiner, fett, karbohydrater, salter m.m.) hvor blodlegemene er oppslemmet. Jfr. blodserum.blodplaterdet samme som trombocytter.blodpropp1. En blodlevring (et blodkoagel) som tetter til en arterie eller en vene. Blodpropp kan ha oppstått på stedet; den kalles da en trombe. Et koagel som dannes på et sted i blodåresystemet, men løsner og føres med blodet til et annet sted, kalles en embolus. 2. Tiltetning av en blodåre ved et blodkoagel (blodpropp 1), eller den sykdomstilstanden som forårsakes av dette (blodproppsykdom). Prosessen eller tilstanden kalles trombose hvis koagelet er en trombe, emboli (embolisme, embolisering) dersom det er en embolus. Se også hjerteinfarkt, lungeemboli, hjerneslag og trombose. Se ill.blodprosentpopulær betegnelse på den verdi som angir det relative innhold av hemoglobin i blodet.blodproteinsamlebetegnelse på de proteiner som finnes i blodet, de ulike albuminer og globuliner.blodprøveet lite volum blod (noen milliliter) som tappes for undersøkelse av blodets bestanddeler.blodsenkningse senkning.blodserumblodplasma der fibrin og blodlegemer er fjernet.blodsirkulasjonblodets kretsløp i kroppen. Jfr. blodomløp.blodskamincest.blodsparemaskincell-saver, apparat til oppsamling og vasking av blod i forbindelse med operasjon, slik at det kan retransfunderes.blodspytthemoptyse.blodstansningdet samme som hemostase.blodstaseblodstuvning, ansamling (opphopning) av blod i et organ eller en del av et organ. Forekommer ved sviktende hjertefunksjon og ved lokalt forverret tilbakestrømning av blod mot hjertet, f.eks. ved blodproppdannelse (trombose).blodstatus(eg. blodets tilstand), alminnelig benevnelse på en kombinasjon av noen vanlige blodundersøkelser, f.eks. bestemmelse av hemoglobinkonsentrasjonen (blodprosenten), telling av hvite blodlegemer, trombocytter (blodplater) og blodsenkning (SR), eventuelt også differensialtelling.blodstillende middelhemostatikum.blodstuvningdet samme som blodstase.blodstyrtningheftig blødning fra et indre organ, spesielt lunger.blodsukkerinnholdet av glukose i blodet. Viktig undersøkelse særlig ved sukkersyke (diabetes).blodtomt feltVisse operasjoner på ekstremitetene (armer og ben) krever at nerver, muskler, sener etc. gjøres tilgjengelig. Under operasjonene må derfor blodtilførselen til området stoppes ved hjelp av forbinding med f.eks. Esmarchs bandasje.blodtransfusjondet samme som blodoverføring.blodtrykkblodets trykk mot veggene i blodårene, oftest i arteriene. Blodtrykket avhenger av hjertets pumpende kraft og motstanden i blodårene. Det varierer med hjertets arbeid; det er høyere under sammentrekningene (hjertets systole), systolisk blodtrykk, og lavere under avslapningsfasen (diastole), diastolisk blodtrykk. Det måles i millimeter kvikksølv (mm Hg). Normalt kan blodtrykket være f.eks. 120 (systolisk) resp. 80 (diastolisk) mm Hg, som skrives 120/80. Det varierer i løpet av døgnet og er høyere ved anstrengelser og psykiske påkjenninger. Blodtrykket stiger noe med alderen (170/90 er ikke uvanlig i 60-årsalderen). høyt blodtrykk kalles hypertoni, lavt blodtrykk hypotoni.blodtrykksmansjettse mansjett.blodtrykkssenkende midlergruppe medikamenter som nedsetter blodtrykket. De viktigste er enten væskedrivende, såkalte saluretika, eller de virker via nervesystemet, f.eks. b-blokkere, som blokkerer visse deler av det sympatiske nervesystem og dermed virker senkende på blodtrykket; kardilaterende medikamenter virker ved å utvide de små arterier.blodtyperse blodgrupper.blodutstryktynt lag av blod, strøket ut på et objektglass for mikroskopisk undersøkelse (f.eks. differensialtelling).bloduttredelsehematom, kalles den samling av blod som trenger ut fra et skadet blodkar og gjennomtrenger vevet i karets omgivelser, f.eks. blå merker. Bloduttredelse inntreffer ikke ved skade som tilføyes legemet etter døden, et forhold som har stor rettsmedisinsk betydning.blodvolumdet totale volumet av et menneskes blodplasma (plasmavolumet) og blodlegemevolum. Se blod.blodårerse blodkar.blokadeledningsanestesi (se lokalbedøvelse).blokkse hjerteblokk.blokkeringplutselig opphold i tenkeevne eller tale; også manglende evne til å gjøre noe pga. skremmende assosiasjoner.blomkåløreøre vansiret av fortykkelser og skader på ørebrusken pga. gjentatte slag, f.eks. hos boksere.blue babyspedbarn med blåaktig (cyanotisk) hud. Skyldes medfødt hjertefeil som gir manglende oksygenering (oksygenmetning) av blodet.blunkerefleksdvs. at øyet lukkes ved ulike typer irritasjon, f.eks. når man vifter nær øyet eller berører øyets slimhinne (konjunktivalrefleks) eller øyehårene. En spesiell type blunkerefleks er cornealrefleksen, som utløses når hornhinnen berøres; den anvendes som en spesifikk prøve på funksjonen til trigeminusnerven (øverste gren, nervus ophthalmicus) og til nervene til musklene rundt øyet. De andre typene av blunkereflekser anvendes først og fremst for å bedømme våkenhet (bevissthetsnivå).blyPb, et metallisk grunnstoff (tungmetall). Bly og alle dets forbindelser er giftige og har en tendens til å lagres i kroppen, først og fremst i skjelettet. Kronisk blyforgiftning er først og fremst en yrkessykdom hos personer som håndterer blyholdige materialer. Symptomene er forstoppelse, magesmerter (blykolikk) og blodmangel (anemi), i alvorlige tilfeller lammelser (blylammelser) og hjerneskader (blyencefalopati).blykolikkse bly.blysømgråsvart misfarging av tannkjøttet, sees ved blyforgiftning.bløderperson som lider av den arvelige blødersykdommen som rammer gutter, hemofili.blødningsanemianemi(blodmangel) som skyldes blodtap (pga. ytre skade eller indre blødning).blødningstendens hemorragisk diatese, økt tendens til blødning. Skyldes ofte nedsatt blodlevringsevne (jfr. hemostase).blødningstidet mål på blødningstendensen (trombocytt- og kapillærfunksjon). En metode til å måle denne er å lage et hudrisp og måle tiden til den oppståtte blødningen stanser.bløt sjankerse sjankerbløte ganeganeseilet, se gane.blå reseptFolketrygden yter godtgjørelse til innkjøp av enkelte medikamenter som legen foreskriver på blå resept, etter nærmere retningslinjer.blågrønnalgeralger som er viktige som ødeleggere av drikkevannskvalitet gjennom påvirkning av farge, lukt og tetting av filtre i vannverk. Det er en rekke arter, og enkelte danner toksiner som kan påvirke fordøyelseskanaler, lever og nervesystem. Allergiske reaksjoner kan forekomme i hud og luftveier.blåmerkebloduttredelse (hematom) i huden.blåmerkesyndromse easy bruising syndrom.blåselydekstra hjertelyd som oppstår særlig ved feil på hjerteklaffene og ved forsnevringer av større arterier. De høres med stetoskop. Diastolisk blåselyd høres under avslapningsfasen mellom to hjertesammentrekninger (diastolen); forekommer f.eks. ved mitralstenose og aortainsuffisiens. Systolisk blåselyd høres under hjertets sammentrekning (systolen); forekommer ved aortastenose og mitralinsuffisiens.blåskjellforgiftningmytilotoksikose, skyldes en spesifikk, organisk nervegift fra blåskjell. Arter seg ved svimmelhet og mer eller mindre uttalt lammelse. kunstig åndedrett og eventuelt oksygentilførsel er viktig førstehjelp.blærealminnelig betegnelse på urinblæren.blæreatoninedsatt eller opphevet kraft (tonus) i muskelveggen i urinblæren; gjør blæretømmingen vanskelig.blæreekstrofien form for medfødt misdannelse. Huden over blæren mangler, og selve blæren ligger med innsiden vrengt ut og urinrøret ligger åpent, som ved de største grader av epispadi.blærehalskjertelprostata.blærehalsskleroseskrumpning av vevet rundt urinrørets avgang fra urinblæren. Vanskeliggjør tømmingen av blæren.blærekatarrcystitt, betennelse i urinblæren som blant annet gir hyppige vannlatinger, svie og grumsete urin. Ofte forårsaket av en bakteriell infeksjon.blærekateteriseringtømming av urinblæren (eller prøvetaking fra den) ved hjelp av et kateter.blæremolamola hydatidosa, misdannet morkake (placenta) som omdannes til væskefylte blærer og som ligner en drueklase. Livmoren vokser raskere enn ved normal graviditet og blødninger opptrer ofte. Det finnes ikke noe foster. Den forandrete morkaken avstøtes oftest i 4.-5. svangerskapsmåned.blærepunksjoninnebærer at man tar en urinprøve fra urinblæren ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i blæren gjennom bukveggen rett ovenfor underlivsbenssymfysen (suprapubisk blærepunksjon).blærestenutfelling av salter (konkrementer) i urinblæren.BNPbrain natriuretisk peptid.body mass indexBMI, et spesielt forholdstall mellom høyde og vekt som spesielt brukes til å vurdere overvekt.body rockingstadig rugging av overkroppen, forekommer særlig hos tilbakestående barn.Boecks sarkoidse sarkoidose.BOEL-prøven(blikket orienterer etter lyd), brukes til å teste evnen til kontakt og oppmerksomhet hos spedbarn.Boerhaaves syndromøsofagusruptur som kommer spontant.bolefedmeøkt fettansamling begrenset til bolen; symptom bl.a. ved økt binyrebarkfunksjon (Cushings syndrom).bolenkroppens sentrale parti (det som ikke er hode, hals, armer og ben.bolii farmasien store piller med vekt opp til 40 g.bolus(plur. boli), eg. (jord)klump. 1. Legemiddeltilberedning i form av en kule eller piller. 2. Matbit (f.eks. matbit som har satt seg fast i halsen).bolusdødkvelningsdød etter at en matbit har satt seg fast i halsen.bone-chipssmå knokkelbiter som brukes til å fylle ut defekter i knokler.boosterny vaksineinjeksjon for å forsterke immuniteten.borborygmibilyd fra tarmkanalen (magen knurrer, buldrer) som skyldes væske- og gass-bevegelser pga. muskelsammentrekninger i tarmveggene.borderline("grenselinje"), borderline case, borderline-tilfelle, terminologi som brukes om personer som på noen måter befinner seg på grensen mellom normal og sykelig tilstand. Et fellestrekk ved slike pasienter er at de til vanlig fungerer på en ikke-sinnssyk måte, mens deres kontaktevne ofte er forstyrret og deres atferd ofte impulsiv og uforutsigbar. I krisesituasjoner kan de forbigående utvikle en sinnssykdom.Bordetella parapertussiskikhostebakterie. Fremkaller vanligvis mild sykdom.Bordetella pertussisden vanligste kikhostebakterien.Bornholmsykepleurodynia epidemica, myalgia epidemica, Bamblesyken, "Devil's grip", akutt epidemisk infeksjonssykdom fremkalt av Coxsackie-virus gruppe B, type 1-5 og Echo-virus type 11, av få dagers varighet med plutselig feber og store muskelsmerter, særlig i brystkassen. God prognose hos voksne, kan være alvorligere for spedbarn.Borreliaen gruppe spirochæter med store vindinger.borsyreen svak syre med antiseptisk virkning.bortfallssymptomsymptom som tyder på bortfall av eller skade på en viss funksjon, et organ eller en del av et organ. Eks.: en lammelsØ>n€€e i et ben tyder på en begrenset skade i nervesystemet, som rammer nerveforsyningen til benet.borvann2 prosent løsning av borsyre.botulismebotulismus, forgiftning som forårsakes av matvarer infisert med Clostridium botulinum. Bakteriene danner en svært kraftigvirkende gift. Botulintoksinet virker på nervesystemet ved å blokkere frigjøringen av acetylcholin i det motoriske (som har med muskelbevegelser å gjøre) og det parasympatiske nervesystem. Sentralnervesystemet påvirkes ikke. Bakteriene kan vokse i feilaktig tilberedte og oppbevarte konserver, spekemat og raket fisk. Giften ødelegges ved koking i noen minutter.Bouchards knuterfortykkelse av fingrenes midtledd, tilsvarer Heberdens knuter i ytterledd.bougiestavformet, bøyelig instrument som føres inn i rørformede organer, f.eks. urin- eller spiserør, for undersøkelse eller behandling, bl.a. av forsnevringer.boutonfortykket nerveende ved synapse.bovinbovinus, som har med storfe å gjøre, f.eks. bovin tuberkulose.Bowens sykdomoverflatisk hudkreft. Gir ingen dattersvulster (spredning).Bowmans kapselden skålformede, dobbeltveggete kapselen i et nefron.brachiumarm.brady-tachy-syndromen hjerterytmeforstyrrelse ved sick sinus syndrome.bradyakusetunghørthet.bradyartridet samme som bradylali.bradyfrenieg. for langsomme følelsesmessige og intellektuelle funksjoner; ofte: hemmet mental utvikling.bradykardi-cardia, langsom hjertefrekvens (puls på 50/min. eller lavere).bradykinesilangsomhet i bevegelser.bradykininen substans (et polypeptid) med bl.a. kraftig blodåreutvidende virkning. Bradykinin dannes i blodet av spesielle proteiner, kininogener, under affeksjon av enzymer, kallikreiner. Bradykinin og lignende substanser spiller også en stor rolle for forekomsten av betennelsesreaksjoner.bradylalimeget langsom tale, symptom ved visse hjernesykdommer, særlig parkinsonisme.Braille-skriftblindeskrift for bokstaver og noter.brain natriuretisk peptidBNP, peptid som er forøkt ved manifest hjertesvikt.brakeriumbrokkbind.brakialbrachialis, som har med armen å gjøre, arm-.brakialgibrachialgia, smerter i armen.brakycefaluskortskalle.brakydaktyliuvanlig korte fingre og tær.brakygnatilite utviklet underkjeve.brakyøsofagusbrachy(o)esophagus, kort spiserør.brankialcystemedfødte cyster og fistler på halsen. Kalles også laterale halscyster eller gjellebuecyste.brannskade(sår)skade av huden forårsaket av varme. Man skiller mellom tre ulike grader av brannskader: 1) bare rødhet, 2) blæredannelse, 3) dype skader med vevsdød, evt. forkulling. Viktig er også skadens utbredelse i prosent av kroppsoverflaten og hvor skaden sitter. Alvorlige tilfeller av brannskade behandles i brannskadeavdeling. I Norge finnes en slik i Bergen.BRCA-1-genet(breast cancer), et gen som nylig ble identifisert. Forskere ved Radiumhospitalet i Oslo har påvist en spesiell feil på genet, som disponerer for arvelig bryst- og/eller eggstokk-kreft. Feilen kan påvises gjennom en enkel blodprøve, og de aktuelle kvinner kan kontrolleres regelmessig.BRCA1(breast cancer 1), arvelig form for brystkreft.bredspektret antibiotikumantibiotikum som virker på flere forskjellige bakteriearter. Eks.: aminoglykosider, tetrasykliner.brekkmiddelemetikum, legemiddel som fremkaller brekning, oppkast. Midlene virker enten ved å påvirke magesekkslimhinnen eller ved å påvirke brekksenteret, et nervesenter i den forlengede marg der brekningsrefleksen utløses.brekningoppkast, emesis, vomitus, komplisert refleksbevegelse som fører til at magesekken tømmer sitt innhold opp gjennom spiserøret og ut gjennom munnen. Brekningsbevegelsen styres av et sentrum i hjernen (brekksenteret).Brenner's tumorgodartet, ikke hormondannende ovarialsvulst, spesielt hos eldre kvinner.brennkopperse impetigo.Brescia-shuntarteriovenøs fistel.breviskort, liten.Bricker-blærese uretero-ileostomi.brillehematomringformede bloduttredelser omkring øynene. Sees særlig ved brudd på knokler i kraniebunnen.bringebærtungerød tunge med små knupper, et tidlig symptom ved skarlagensfeber.brisement forceløsning av leddsammenvoksning med makt.brisselendet samme som thymus.broen eller flere kunstig tillagde tenner, som er forankret i tilgrensende friske tenner.Brocas afasimotorisk afasi, se afasi.Brocas senterden viktigste del av talesenteret.Brodie's abscessknokkelabscess omgitt av sklerotisk benvev. Uklare årsaksforhold.Brodmanns areaedet samme som areae corticales.brokkhernia, utposning av et organ eller et vev utenfor det hulrom som organet/vevet normalt befinner seg i. Se også inneklemt brokk, samt diafragma-, skive-, femoral-, lyske-, navle-, pung-, årebrokk.brokkbindulike typer bandasje som trykker mot huden og hindrer et brokk i å trenge ut.brokkportsvakt parti av bukveggens muskulatur. Gjennom en brokkport kan bukhinnen og deler av bukhulens organer trenge ut og resultere i brokk. Den del av brokket som finnes inne i selve brokkporten, kalles brokkhals.brokksekksekklignende utposning av bukhinnen gjennom en åpning eller et svakere parti i bukveggen. I brokksekken finnes større eller mindre deler av et organ i bukhulen, oftest en bit tynntarm.bromBr, et grunnstoff. Bromsalter (bromider), brom, ble tidligere brukt som beroligende middel. Langvarig inntak av bromider i store doser kan gi bromforgiftning, bromisme, med slapphet, utslett (brom-akne), uklarhet, taleproblemer og av og til bevisstløshet.bromhexinet legemiddel med påstått slimløsende virkning. Brukes i hostesafter.bromhidrofobisykelig angst for å lukte svette.bromhidrosesterk og illeluktende svettesekresjon.bromokriptinet syntetisk alkaloid som bl.a. hemmer produksjonen av hormonet prolaktin. Brukes ved menstruasjonsforstyrrelser, akromegali, parkinsonisme og som laktasjonshemmende middel.bromsulfaleinbelastningtidligere brukt prøve på leverens funksjon. Fargestoffet bromsulfalein (som utskilles fra leveren) tilføres i intravenøs injeksjon, og etter 30 minutter bestemmes hvor mye som finnes igjen i blodet.bronkialbronchialis, som har med bronkiene å gjøre.bronkial astmaasthma bronchiale, det som oftest kalles for astma.bronkial hyperreaktivitetuspesifikk økning av reaksjon fra bronkiene, forekommer hyppigst hos toppidrettsutøvere.bronkial respirasjonden respirasjonslyd som normalt høres over luftrøret og de store bronkiene.bronkialkreftdet samme som lungekreft.bronkialtreetbronkienes forgrening i lungene, som på et røntgenbilde ligner forgreningen i et tre.bronkiektasibronchiectasia, sykelig utvidelse av bronkiene. Kan f.eks. skyldes medfødte misdannelser eller kronisk infeksjon; medfører ansamling av sekret og hoste med store opphostninger, særlig om morgenen.bronkierrørformede partier av luftveiene, som tilsammen utgjør luftrørets forbindelse med lungene. I bronkienes vegg finnes glatt muskulatur og innerst en kjertelrik slimhinne, kledd med flimmerepitelceller. Til hver lunge går en hovedbronkie, som deler seg til sammen ca. 20 ganger i mer og mer finkalibrede bronkier; de fineste, bronkiolene, går over i lungeblærene.bronkiolbronchiolus, se bronkier.bronkiolittskyldes akutte virusinfeksjoner hos småbarn under 2-3 år, og kan føre til pustevansker som krever sykehusinnleggelse.bronkittbronchitis, luftveiskatarr, betennelse i bronkienes slimhinner. Akutt bronkitt fremkalles oftest av virus eller av bakterier eller ved samspill mellom virus og bakterier, gir hoste, svetting og stikkinger i brystet, ofte også feber. Kronisk bronkitt kan oppstå etter gjentatte anfall av akutt bronkitt, men skyldes oftere en stadig tilførsel av irriterende stoffer i innåndingsluften, f.eks. ved røyking. Hoste og åndenød ved anstrengelse er vanlige symptomer, likeledes en stadig økende slimdannelse fra bronkiene. Ofte kompliseres forløpet med angrep av bakterieinfeksjoner.bronkogensom utgår fra bronkier.bronkografirøntgenundersøkelse av bronkiene ved hjelp av kontrastmiddel. Brukes nå sjelden.bronkoplevral fistelforbindelse mellom en bronkie og plevrahulen.bronkopneumonibronchopneumonia, lungebetennelse, oftest forårsaket av bakterier; symptomene er bl.a. hoste, feber og nedsatt allmenntilstand.bronkoskopiundersøkelse hvor man ser på bronkiene innenfra ved hjelp av et spesielt instrument, bronkoskop (se ill). Ved behov kan man også ta prøver til mikroskopisk undersøkelse eller til dyrking (for å påvise eventuelle bakterier). Denne undersøkelsesmetode har i stor utstrekning erstattet bronkografi.bronkospasmekrampe i bronkienes muskulatur; fører til pustebesvær. Jfr. astma.bronkostenonseforsnevring av en bronkie; kan skyldes f.eks. en svulst, arrvev eller et fremmedlegeme.bronsesykdomdet samme som Addisons sykdom.Brown-Sequards lammelselammelse ved halvsidig ryggmargslesjon.brucellosebrucellosis, undulantfeber.bruddfraktur.bruksismedet at man vanemessig, spesielt under søvn, biter sammen, gnisser og "maler" med tennene.Brunnerske kjertlerkjertler dypt nede i slimhinnen i tolvfingertarmen.Bruns-Garlands syndromamyotrofia diabetika.brusetabletttablett som skal løses opp i vann og som gir en kullsyreløsning av legemiddelet.bruskbruskvev, cartilago, halvfast, mer eller mindre elastisk støttevev. Består av bruskceller og en ofte fiberrik, elastisk grunnsubstans. Brusken er omgitt av en bruskhinne.brusksvulstchondrom, svulst som består av bruskvev, i alminnelighet godartet.Brutons sykdomarvelig betinget agammaglobulinemi hos gutter.bryst1. Øvre del av kroppen, med brystkasse og brysthule. 2. Kvinnebryst (jfr. brystkjertler).brystaortaaorta thoracalis, den del av aorta som ligger i brysthulen.brystavledningprekordialavledning, elektrode som ved EKG-undersøkelse plasseres på brystveggen. Oftest anvendes 6 brystavledninger, V1-V6 eller CR1-CR6. Flere avledningssteder kan også brukes.brystbensternum, et flatt ben som forener ribbena på brystkassens forside.brystbetennelsemastitt, betennelse i brystkjertelen, med rødhet og ømhet, ofte også feber; forekommer nesten bare ved amming, forårsakes vanligst av stafylococcus aureus overført fra spedbarnet. Kan opptre epidemisk på fødeavdelinger.brystbylldet samme som brystbetennelse.brystgangenemelkegangene, melkekjertlenes utløpsrør som munner ut på brystvorten.brysthinnedet samme som lungehinne.brysthinnebetennelsese lungehinnebetennelse.brysthulehulrommet i brystkassen innenfor ribbena hvor hjerte og lunger finnes.brystkassethorax, en del av kroppens skjelett som omfatter brystvirvlene, de tolv par ribben og brystbenet.brystkasserespirasjonthorakal respirasjon, pusting som skjer ved at man hever og senker ribbena. Jfr. bukrespirasjon.brystkjertelbetennelsedet samme som brystbetennelse.brystkjertlermelkekjertler, mammae, er hos den kjønnsmodne kvinne to kjertler, hver sammensatt av 15-20 melkeproduserende enkeltkjertler, på brystkassens fremside, innleiret i fettvev. Melken, som produseres under innflytelse av hormonet prolaktin, samles opp i melkeganger, som tømmer seg gjennom brystvorten.brystkreftcancer mammae, ondartet svulst som utgår fra brystkjertelen. Det er den vanligste krefttypen hos kvinner, men kan også forekomme hos menn. Begynner som en "klump" eller "knute" i brystet, og spredningen skjer først til nærliggende lymfeknuter, dernest eventuelt også til andre organer, f.eks. skjelett, lever.brystmuskel: Store brystmuskelmusculus pectoralis major, en stor muskel på hver side av øvre del av brystet, som deltar i styringen av armenes bevegelser; lille brystmuskel, musculus pectoralis minor, en liten muskel innenfor store brystmuskel.brystplastikkplastisk-kirurgisk operasjon hvor man endrer form og eventuelt størrelse på en kvinnes bryst.brystpumpeet hjelpemiddel man bruker for å tømme brystkjertlene for melk når det er vanskelig å gjennomføre ammingen på normal måte eller når det er overskudd av melk.brystvirvlervertebrae thoracicae, Th 1-12, virvlene nr. 8-19 ovenfra i virvelsøylen; ryggrad.brystvortepapilla mammae eller mammilla, forhøyning i huden over brystkjertelen der melkegangene munner ut.brytningsfeilabnorm lysbrytning i øyet, først og fremst i hornhinnen og linsen. Vanlig årsak til nedsatt syn, men kan vanligvis behandles effektivt med briller. Eks.: nærsynthet, langsynthet, astigmatisme.Brændens nesedråpernesedråper med stort C-vitamininnhold som brukes ved nesetetthet og forkjølelse.BTforkortelse for lodtrykk.bubobubon, hoven, betent lymfeknute, oftest i lysken. Forekommer bl.a. ved visse seksuelt overførte sykdommer.buccakinn.buckalbuccalis, som hører til eller har med kinnet å gjøre.Bucky-stråleren type røntgenstråler, langbølgede og myke (med liten gjennomtrengningsevne).budbringer-RNAdet samme som messenger-RNA (se nukleinsyrer).Budd-Chiari's syndromleversykdom som skyldes levervenetrombose.budesonidet kortisonpreparat til lokalt bruk.buebåndenede viktigste båndforbindelsene mellom virvlene. De er spent ut som plater mellom virvelbuene og lukker sammen med dem virvelkanalen baktil.buegangercanales semicirculares, en del av det indre øret som består av tre halvsirkelformede kanaler i tinningbenet. Inneholder endeorganene for likevektsorganet.bueleddledd mellom virvlenes leddtagger.Buergers sykdom, en betennelsesaktig karsykdom som hovedsakelig angriper arterieveggene, særlig i underekstremitetene, hos yngre og middelaldrende menn, oftest røkere. Blodsirkulasjonen nedsettes og gangren (koldbrann) med store smerter kan oppstå.buffalo humpfettansamling øverst på ryggen, kan finnes ved Cushings syndrom.buffy coat(brungul hinne), det sjikt av hvite blodlegemer som dannes i overgangen mellom røde blodlegemer og plasma når blod får stå og sedimentere fritt.buk1. Abdomen, nedre del av kroppen. 2. Muskelbuk, se muskel.bukaortaaorta abdominalis, den del av aorta som ligger i bukhulen.bukhinneperitoneum, en tynn, glatt hinne med to blad som dekker bukhulens innside resp. utsiden av organene i bukhulen.bukhinnebetennelseperitonitt, betennelse i bukhule og bukhinne, oftest forårsaket av bakterier fra tarmkanalen, f.eks. i forbindelse med blindtarmbetennelse.bukhuleden del av kroppens hulrom som ligger nedenfor brysthulen.bukmuskelrette, musculus rectus abdominis, kraftig muskel som går fra 5.-7. ribbensbrusk og ned til symfysen og underlivsbenet.bukpresssamordnet sammentrekning av musklene i bukveggen og mellomgulvmuskelen, diafragma. Trykket i bukhulen stiger, og på denne måten fremmes f.eks. tarmtømmingen. Jfr. Valsalvamanøver.bukrefleksat bukmuskulaturen trekker seg sammen når man stryker over bukens hud med en spiss gjenstand. Mangel på bukrefleks kan være tegn på nerve- eller muskelsykdom.bukrespirasjonabdominal respirasjon, diafragmapusting, pusting som skjer ved at man høyner og senker mellomgulvet, slik at man ser motsatt bevegelse av bukveggen. Jfr. brystkasserespirasjon.bukspyttkjertelpancreas, et avlangt organ, ca. 5 x 20 cm, som ligger baktil i bukhulens øvre del. Den inneholder kjertelvev som produserer bukspytt, pankreassaft, som inneholder bikarbonat og enzymer (trypsin, lipase, amylase). Kjertelvevet tømmer seg via en stor, felles utførselsgang, ductus pancreaticus, i tolvfingertarmen. I kjertelvevet finnes innsprengte små celleøyer, insulae, hvor det produseres hormoner, først og fremst insulin og glukagon, som begge avgis direkte til blodet.bukspyttkjertelbetennelsese pankreatitt.bukvattersottdet samme som ascites.bulbus(løk), løk- eller knollformet organ eller del av organ. Bulbus er også benevnelsen på den forlengede marg. Bulbus aorta, den lett utvidede første delen av aorta. Bulbus duodeni, den lett utvidede første delen av tolvfingertarmen, som kommer umiddelbart etter magesekken; her forekommer ofte også magesår. Bulbus oculi, øyeeplet, øyet.bulbærbulbaris. 1. Som hører til eller har med et løk- eller knollformet organ å gjøre. 2. Som har å gjøre med den forlengede marg.bulbærparalyseparalysis bulbaris, lammelse, oftest av muskler i strupehodet, svelg og/eller munnhule, pga. affeksjon på nervecellene i den forlengede marg. Forekommer bl.a. ved amyotrofisk lateralsklerose.bulimibulimia, abnormt sterk og ofte tilbakevendende sultfølelse. Kan skyldes hjerneskade (i hypothalamus) eller forstyrrelser i produksjonen av insulin; kan også være psykisk betinget.bullastor blære, væskefylt (f.eks. i huden) eller luftfylt (i lungen).bulløsbullosus, blærelignende; full av blærer.bumetanidet urindrivende middel som brukes ved hjertesvikt og høyt blodtrykk.bundle branch blockse grenblokk.bunionsmertefull hevelse av stortåballen.Bunnells prøvese Paul-Bunnells prøve.bupivakainlokalbedøvende stoff.buprenorfinen opiatlignende substans med kraftig smertestillende effekt. Først og fremst beregnet for behandling av smerter etter kirurgiske inngrep. Tilvenningsfare.Burkitts lymfomen ondartet svulst i lymfevev hos barn, oftest i tilknytning til munnhulen (kan også forekomme i bukhulen). Forekommer nesten utelukkende i Afrika, i et smalt område rundt ekvator. Epstein-Barr-virus antas å kunne utløse Burkitts lymfom.burnt out syndromeutmattelsestilstand med blant annet tretthet, manglende tiltakslyst og depresjon, som kommer av for sterke og langvarige påkjenninger i yrkessituasjonen. Synes å forekomme relativt hyppig i helsesektoren.Burows løsningaluminiumsubacetat i 3-prosent løsning. Virker desinfiserende og særlig tidligere brukt ved behandling av væskende sår og eksem.bursaslimpose, væskefylt bindevevpose, oftest ved et ledd, f.eks. kne- eller skulderledd. Bursaene beskytter leddene og letter deres bevegelser. Bursa omentalis, en del av bukhulen, mellom magesekken og bakre bukvegg.bursa anserinaslimpose under pes anserinus.bursa iliopsoaticabindevevspose under iliopsoasmuskelen.bursa praepatellarisbindevevspose over kneskjellet. Se også vaskekonekne.bursa subdeltoideaslimpose mellom deltamuskelen og overarmsbenet.bursittbursitis, betennelse i en bursa, ofte forårsaket av overanstrengelse, langvarig trykk eller (i sjeldne tilfeller) infeksjon.bursolittforkalkning av innholdet i en bursa.buserelinstoff som fører til nedsatt nivå av kjønnshormoner, og brukes ved bryst- og prostatakreft.buspironangstdempende medikament med langsomt innsettende virkning. Skal ikke gi fysisk avhengighet.busulfanet cytostatikum som brukes ved kronisk myelogen levkemi.butterfly-utslettdet samme som sommerfugleksantem.butylskopolaminspasmeløsende middel som brukes ved kolikk.by-pass("forbiledning"), ny forbindelse anlagt kirurgisk, f.eks. forbi karforsnevringer i hjertets kransarterier (coronar by-pass) eller i bekkenets eller benets arterier (iliofemoral by-pass). Oftest brukes en overflatisk vene fra låret til den nye forbindelsen; men også syntetisk materiale kan brukes.Bylers syndromarvelig sykdom med gallestuvning i leveren og som kan føre til skrumplever.byllgenerell benevnelse på en begrenset infeksjon (abscess) i huden. Den er fylt av puss, ofte forårsaket av stafylokokker.byllepestden vanligste formen for pest.bøyerefleksdet fenomen at smertefremkallende påvirkning gir bøyning i ledd, som f.eks. når vi trår på noe skarpt.båndkeratitthornhinnebetennelse med båndformede striper over hornhinnen.bærerdiagnostikkpåvisning av friske bærere av recessive sykdomsanlegg.Baastrups sykdom se kissing spine.båtbento små, båtlignende ben, et i vristen (os naviculare) og et i håndroten (os scaphoideum).cforkortelse for cum, (sammen) med.c-cellerde cellene i skjoldbruskkjertelen som danner kalsitonin.c-fiberen type av axoner som leder impulser for sterk smerte.C-peptiden del av proinsulin-molekylet (se proinsulin), C-peptidinnholdet i blodet er et mål på bukspyttkjertelens insulinproduksjon.C-reaktivt proteinCRP, et blodprotein. Dets konsentrasjon er normalt lav, men øker blant annet raskt og kraftig ved akutt betennelsessykdom. Det har betydning for fagocytosen. Jfr. akuttfaseprotein.C-vitaminerse vitaminer.C.1. Romersk tall(f.eks. på resept): 100. 2. Kjemisk symbol for grunnstoffet karbon. 3. Betegnelse for komplement(systemet); eks.: C3 = den tredje komplementfaktoren.ca eller Caforkortelse for cancer, kreft.Cakjemisk symbol for grunnstoffet kalsium.CA125stoff som finnes i økende mengde i blodet ved kreft, spesielt i eggstokkene.cachexiakakeksi.caecitassynstap, blindhet.cafe-au-lait-flekkerbrune flekker i huden som f.eks. kan sees ved nevrofibromatose.Caffeys syndrominfantil kortikal hyperostose (benfortykkelse).caissonsykdomdykkersyke.calsymbol for kalori.calcaneodynihælsmerter.calcarspore; calcar calcanei, hælspore.calcariautfelning av kalsiumsalter (kalk), f.eks. i skulderleddets leddkapsel, periarthritis humeroscapularis calcaria, gir verking og stivhet.calcipotriolstoff avledet av D-vitamin, brukes i salve mot psoriasis.calcitriolet D-vitaminderivat som fremmer absorbsjonen av kalsium fra tarmen og stimulerer osteoblastene og osteoblastaktiviteten i benvev.calculusliten sten; calculus dentalis, tannsten; calculus felleus, gallesten; calculus renalis, nyresten; calculus salivaris, "spyttsten", sialolitt.caliculus gustatoriussmaksløk.caliektasiutvidelse av nyrebekkenet.callusse kallus.calorvarme; spesielt temperaturstigning i et vev ved infeksjon.calprotecinet protein med antimikrobiell aktivitet som finnes i enkelte typer hvite blodlegemer og epitelceller. Calprotecin-innholdet i avføring er økt ved polypper og kreft i tykktarm og endetarm.calvariumdet hvelvede taket i hjerneskallen.Calve-Perthes' sykdom(Calve-Legg-)Perthes sykdom, det samme som epifysenekrose.calvitiesskallethet.calyx(plur. calyces), begerformede organer eller hulrom, "begere", "kalk"; f.eks. calyces renales, nyrekalkene.camera anterior bulbifremre øyekammer, mellom regnbuehinnen og hornhinnen.camera posterior bulbibakre øyekammer, mellom regnbuehinnen og glasslegemet.camera silenslydisolert rom som brukes ved hørselsmålinger.campotomihjerneoperasjon ved Parkinsons sykdom.Campylobacter jejunikalles nå Helicobacter pylori, se denne.canaliculusliten kanal; canaliculi biliares, gallekapillærene (se galleveiene).canaliskanal, f.eks. canalis carpi, kanalen under bindevevet mellom radius og ulna i håndroten, canalis digestorius, fordøyelseskanalen, canalis femoralis, femoralkanalen, canalis incisivus, incisivkanalen, canalis Schlemmi, Schlemms kanal.canalis carpi syndromkarpaltunnelsyndrom.canalis cerviciskanalen fra ytre mormunn opp til livmorhulen.canalis facialisen liten kanal fra indre øregang til ansiktsnerven (se facialis).canalis infraorbitalisen kanal som starter med foramen infraorbitale og ligger i taket av kjevehulen.canalis inguinalislyskekanal.canalis mandibulaekanal i underkjeven som rommer årer og nerver.canalis nasolacrimalisnese-tårekanalen fra tåresekken til nesen.canalis Nucki lyskekanal hos kvinner.canalis obturatoriuskanal på undersiden av underlivsbenet til årer og nerver.canalis opticussynsnervekanalen fra øyehulen til skallehulen.canalis sacraliskorsbenskanalen som har fire tverrkanaler til nervene gjennom fremre og bakre korsbenshull.canalis vertebralisvirvelkanalen (spinalkanalen) som inneholder ryggmargen med hinner, årer og nerver.cancerkreft, var opprinnelig betegnelsen på ondartede svulster utgått fra epitel, dvs. fra hud, slimhinner og kjertler, mens ondartede svulster fra støttevev ble kalt sarkom. Nå brukes ofte cancer som en samlebetegnelse for all ondartet tumorsykdom, enten den utgår fra epitel, støttevev eller annet vev, f.eks. blodceller (levkemi) eller lymfeknuter (lymfom). En annen slik samlebetegnelse for svulster med ukontrollert cellevekst er neoplasme. Det primære for cancercellene er at de ikke følger de lover som normalt gjelder for celledeling; tilveksten i en kreftsvulst er større enn avgangen på celler. Cancercellene ser annerledes ut enn andre celler, med store cellekjerner og fremfor alt store nukleoler, varierende cellestørrelse etc., og de har mistet den overordnede kontroll som samordner cellens forskjellige deler til en harmonisk enhet. Cellene sprer seg utenfor de områdene de egentlig hører hjemme i, vekstmåten er infiltrativ. De gir også opphav til dattersvulster, metastaser, via spredning med blodet og lymfebanene og/eller i serøse hulrom, f.eks. bukhulen. - Cancer klassifiseres etter det vev eller det organ den kommer fra (magesekk, bronkier, brystkjertel, prostata etc.), etter cancercellenes modningsgrad (jo lavere modningsgrad, desto dårligere prognose), samt etter svulstens utbredning lokalt og om det foreligger fjernmetastaser. Se f.eks. TNM-klassifikasjon. Mange faktorer har betydning for dannelsen av cancer. Den primære forandringen anses å skje i det genetiske materialet: en mutasjon. Men det kreves også andre utløsende faktorer, promotorer, som gir den forandrede cellen mulighet til å dele seg og vokse til en svulst (tumor). Blant faktorene som på den ene eller andre måten bidrar til cancer, kan nevnes arvelige faktorer (viktige for visse cancerformer), kjemiske stoffer (f.eks. tobakksrøyking - lungekreft, alkohol - kreft i spiserør og lever), ernæringsforhold (jernmangel - svelgslimhinnekreft), hormonelle faktorer (kreft i brystkjertel og livmorslimhinnen), kroniske irritasjonstilstander, ultrafiolett lys (hudkreft på solbestrålte områder), røntgen og annen ioniserende stråling (sikker økning av cancerfrekvensen hos atombombeeksponerte), samt virus. Immunologiske faktorer har stor betydning for så vel dannelsen som veksten av cancer. Oftest fremkalles cancer av to eller flere av de nevnte faktorene til sammen.cancerofobisykelig redsel for cancer (kreft). Man tolker ethvert sykdomstegn som et symptom på kreft.cancerogenkreftfremkallende.cancerostatikumstoff som hemmer kreftcelleutvikling.cancerprøvekreftprøve, se cytologisk diagnostikk.cancerøscancerosus, som består av kreftceller, cancer-.Candidaen slekt med gjærlignende sopper, før kalt Monilia. Candida albicans forekommer normalt i munnen, tarmen og skjeden. Hos personer med nedsatt motstandskraft mot infeksjoner, f.eks. ved alvorlig grunnsykdom slik som cancer og diabetes, og etter behandling med antibiotika (med forstyrrelse av den normale bakteriefloraen) eller cytostatika (cellegift), kan Candida vokse kraftig og gi opphav til infeksjoner i munnhule og svelg som kan være vanskelige å behandle, evt. også infeksjoner i resten av mage-tarmkanalen. I en del tilfeller infiseres også blodet (Candida-sepsis) og vev utenfor mage-tarmkanalen. Soppen fremkaller trøske hos småbarn. - candidiasis eller candidosis, moriliasis ("trøske"), infeksjon med Candida albicans.canincaninus, hjørnetann.canitiesgråhårethet.cannabisbenevnelse på hasj og marihuana.cap splinten skinne, vanligvis støpt, som brukes til å fiksere f.eks. en kjeve og/eller tenner etter en fraktur (et brudd).CAPD(chronic ambulatory peritoneal dialysis), en form for dialysebehandling.capistrumstøttende bandasje ved kjevebrudd.capitulum"lite hode", liten, avrundet fortykkelse av en benende, f.eks. capitulum humeri, en liten opphøyning på overarmsbenets nedre ende, hvor albuebenet hviler. caput.Caplans syndromen kombinasjon av leddgikt og en spesiell type lungeforandringer ved støvlunge.capsicumpreparatergruppe sentralvikende muskelavslappende midler.capsulakapsel.capsula articularisleddkapsel.capsula internaen V-formet plate på overgangen til hjernestammen. Herfra sprer nervefibrer seg vifteformet til hele hjernebarken.caput Medusa"medusahode", et mønster av slyngede, utvidede vener (årer) som opptrer rundt navlen når blodstrømmen i portåren er hindret. Jfr. portal hypertensjon.caput succedaneumhevelse på fosterhodet der det trenger seg gjennom mormunnen.caput1. Hodet. 2. Hode, benevnelse bl.a. på fortykkede endepartier på en del av skjelettets ben, f.eks. caput femoris og caput humeri, lårbenets resp. overarmsbenets øvre ende; jfr. capitulum.caputnekrosehenfall av lårbenshode.carbatropinlegemiddel som inneholder medisinsk kull og atropin.carbo medicinalismedisinsk kull (se karbon).carcinomse karcinom.carcinoma in situbetegnelse på celleforandringer som tyder på begynnende kreftutvikling uten at spredning ennå er begynt.cardiac outputCO, hjertets minuttvolum (se minuttvolum (1)).cardiacumhjertestyrkende middel.carinadet stedet hvor luftrøret deles i de to hovedbronkiene.Carlens' tubeen spesiell tube (rør) med to kanaler, som føres ned gjennom luftrøret til hver av de to hovedbronkiene.carnosinprotein Som finnes i muskler.carotid body tumorgodartet, vanligvis innkapslet, svulst på delingsstedet for halspulsårene, kan gi kvalme og svimmelhet.cartilagobrusk, f.eks. cartilago arytaenoidea, pyramidebrusk, cartilago cricoidea, ringbrusk.cartilago epiglotticastrupelokkbrusken, som ligger ovenfor de falske stemmebånd og er festet til skjoldbrusken fortil i midtlinjen.cartilago thyroideaskjoldbrusken.Carum carvidet samme som karve.caruncula sublingualisen vorteformet forhøyning ved fremre ende av undertungekjertelen (glandula sublingualis) hvor utførselsesgangen fra underkjevekjertelen (glandula submandibularis) munner ut.case reportkasusbeskrivelse, kort artikkel i et vitenskapelig tidsskrift som nøyaktig beskriver ett pasientkasus som illustrerer forhold av spesiell interesse.case studyen metode innen f.eks. psykiatrisk og sosialmedisinsk forskning; man studerer allsidig og detaljert et "tilfelle" (en viss person, en viss gruppe osv.) for å få et konkret bilde av ulike forhold, for å kunne formulere hypoteser for videre statistiske undersøkelser etc.Castellanis fargeblandingfargeblanding som pensles på huden ved soppinfeksjon.CAT-scanning(computer-assisted tomography scanning), computertomografi.cat-scratch diseasekattekloringssykdom, godartet lymforeticulose, infeksjonssykdom med feber og lymfeknuteforstørrelse, som ofte opptrer i forbindelse med kloresår etter katt. Antas muligens forårsaket av Chlamydia-bakterier.catgutkirurgisk tråd til å sy med, laget av tarm fra sau eller geit, opprinnelig fra katt. Den nedbrytes og tas opp av kroppen etter en tid.catheter a demeure, se kateter a demeure.cauda equina("hestehalen"), benevnelse på samlingen av nerver (nerverøtter) som passerer langs ryggmargen i spinalkanalen, ned forbi ryggmargens nedre ende ved andre lendevirvel, for så å fortsette ut i kroppen ved ulike virvler.cauda pancreatis"halen", den tynneste enden av bukspyttkjertelen.causaårsak, grunn; causa incerta, usikker årsak; causa mortis, dødsårsak; causa socialis, av sosial årsak, ikke på grunn av sykdom.cavavena cava, hulvene.cave!(inntegnelse i sykejournal ved overfølsomhet og allergi): unngå!cavitas glenoidalisleddhulen til skulderleddet.cavumhule, hulrom, tomrom; cavum nasi, nesehulen, cavum oris, munnhulen; cavum pulpae, pulpahulrommet i kronen i en tann; cavum tympani, mellomørehulen (se mellomøret); cavum uteri, livmorhulen (se livmor).CBFcerebral blodstrøm.CCKforkortelse for cholecystokinin.CD-34-positive celleren type mononukleære celler som uttrykker antigenet CD-34 på overflaten og er stamceller i dannelsen av blodlegemer.CD50begrep som brukes i legemiddelutprøvning og angir den dose som fjerner de aktuelle plager hos 50% av forsøkspersonene.CDAcellegift som kan ha utmerket effekt på visse kreftformer.CEAforkortelse for carcinoembryonic antigen (se karsinoembryonalt antigen).cefalcephalicus, som hører til eller har med hodet å gjøre, beliggende i retning av hodet.cefalalgicephalalgia, hodepine.cefalexinet cefalosporin.cefalhematomen bloduttredelse mellom ben og benhinne på hodet som kan oppstå ved fødsel. Det er ufarlig og behøver ikke behandles.cefalocelehjernebrokk, hjernevev poses ut gjennom en defekt eller et hull i skallen.cefalosporineren gruppe antibiotika (opprinnelig utvunnet fra en muggsopp), effektive mot mange typer av bakterier. De har visse egenskaper felles med penicillingruppens antibiotika. Det er ikke sjelden at pasienter som er allergiske overfor penicillin, også er allergiske overfor cefalosporin. Cefalosporin finnes så vel i tablettform som for injeksjon og infusjon. Cefalosporinene tilhører betalaktamatgruppen og er beslektet med penicillinene.cefotaximet cefalosporin.cefoxitinet cefalosporin.ceftazidimet cefalosporin.cefuroximet cefalosporin.cefurximet antibiotikum i cefalosporingruppen.celerrask, hurtig, f.eks. pulsus celer, rask (økt) puls.cell-saverblodsparemaskin som brukes ved operasjoner.cellecellula (eg. lite hulrom), den minste fungerende enhet i en organisme som - i større eller mindre utstrekning - har alle grunnegenskaper til det organiske livet, dvs. stoffskifte, bevegelsesevne og forplantning. Mange celler av samme slag gir opphav til et vev, og vevene gir i samarbeid igjen opphav til organer. En celle er 0,004-0,25 mm i diameter. Den er omgitt av en cellemembran. Innenfor membranen er et proteinrikt cytoplasma, hvor det finnes rikelig med strukturer (celleorganeller), som er nødvendige for at cellen skal kunne fullføre sine funksjoner. Blant disse hører cellekjernen med sin nukleol og sine kromosomer, bærere av cellens arveanlegg, det endoplasmatiske retikulum og ribosomene, som deltar i syntesen av proteiner, Golgiapparatet, hvor proteinene gjøres klare og lagres, mitokondriene, setet for oksygenomsetningen, samt lysosomene med sine enzymer, som bryter ned fremmede stoffer i cellen. Utover dette finnes en lang rekke mer spesialiserte organeller alt etter cellens spesielle behov.cellebunden immunitetimmunitet som opprettholdes av T-lymfocytter (se infeksjonsforsvar).celledelingen celles oppdeling i to. Man skiller mellom vanlig celledeling (mitose), som er mekanismen bak organismens vekst, og reduksjonsdeling (meiose), som gir opphav til kjønnsceller (som har fått antall kromosomer redusert til halvparten). - celleformidlet immunitet = cellebunden immunitet. - cellegift ogcellehemmeredet samme som cytostatikum.cellekjernenucleus, den del av cellen som inneholder arveanleggene, genene, bundet til kromosomene. Cellekjernen er omgitt av en tynn kjernemembran. I kjernen finnes også en eller et par kjernelegemer, nukleoler, som styrer proteindannelsen i cellen.cellemembranen tynn hinne som utgjør en celles ytterste vegg. Den er oppbygd av fett og proteiner etter et komplisert, men regelmessig mønster. Mange stoffer, fremfor alt fettløselige, vandrer fritt gjennom cellemembranen, mens andre aktivt må pumpes inn eller ut gjennom den.celleprøvese cytologisk diagnostikk.celleøyeransamlinger av like celler; oftest menes insulae i bukspyttkjertelen.celloskopapparat til telling av blodlegemer.cellula1. Lite rom, hulrom, f.eks. cellulae ethmoidales, silbenscellene (se silben). 2. celle.cellularpatologilæren om sykdomsutvikling i cellen. - cellulitis digiti manus, verkefinger.cellulittcellulitis. 1. En egentlig infeksiøst betinget betennelse i bindevev, spesielt i underhuden eller mellom organer. 2. Vanlig ord for vevspåvirkning, vevsundergang; brukes f.eks. om de små gropene i huden på lårene som kan forekomme hos kvinner. 3. Betennelse i hulrommene i tinningbenets øreknute (ligger bak øret).celluloseen stormolekylær forbindelse (et karbohydrat, oppbygd av tusentalls glukosemolekyler) som bygger opp vekstcellenes vegger. Cellulose utgjør en stor andel av fiberinnholdet i føden, og også i avføringen, ettersom den ikke spaltes ved passasjen gjennom tarmkanalen.cellulærcellularis, som hører til eller har med celler å gjøre.cellulær immunitetdet T-celleavhengige immunforsvaret. Se lymfocytter.centeseinnstikk i et kroppshulrom.centriolen bestanddel av en celle (en celleorganell) som deltar i celledelingen. celle.centrum tendineumsentralsenen, en sterk hinne i diafragma som er vevd sammen av kryssende senefibrer.cephotesten koagulasjonsundersøkelse.ceravoks.ceraten fast salve som inneholder hvit voks, voks fra hval (hvalrav) og svine-ister innsatt med benzosyre; brukes mot tørrhet og sprekker på leppene.cercarieutslettcercariedermatitt, forårsakes av en blodikte som har snegler som mellomvert og fugler som naturlig vert. Spesielt når vannet er varmt, finnes mye cercarier i vannet, og de kan trenge inn i huden til mennesker og gi insektstikklignende, kløende utslett (svømmekløe), som går over etter noen uker.cerclageom- eller sammenbinding, f.eks. ombinding rundt en splintret knokkel for å holde den sammen.cerealfibrerbrukes ved diare på grunn av sin evne til å binde vann.cerebellarsom angår lillehjernen.cerebellar degenerasjondegenerative forandringer i lillehjernen.cerebellar gangeustø, stiv og bredsporet gange ved lillehjernesykdom. Sammenlign alkoholikergange. - cerebellart infarkt, relativt sjelden form for hjerneslag, kan bl.a. gi ataksi og svimmelhet samt livstruende hydrocefalus.cerebellar tremorskjelving ved viljestyrte bevegelser. Skyldes skade av lillehjernen.cerebellumlillehjernen.cerebralcerebralis, som hører til eller har med storhjernen å gjøre. Vanlig tale: som har med hjernen eller intellektet å gjøre.cerebral angiografirøntgenundersøkelse av hjernens arterier og vener etter injeksjon av kontrastmiddel.cerebral blodstrømhjernens blodgjennomstrømning, som kan synliggjøres ved hjelp av billeddannende metoder.cerebral pareseCP, samlebetegnelse på et symptombilde som i varierende grad kan forekomme ved hjerneskader oppstått under fosterutviklingen før hjernen er fullt utviklet, ved fødselen eller i løpet av de første leveårene. Vanlige årsaker er mangeltilstander, miljøfaktorer (f.eks. infeksjoner) under fostertiden, skader ved og etter fødselen, samt infeksjoner (encefalitt, hjernehinnebetennelse) i løpet av de første leveårene. Symptomene er oftest muskellammelser av varierende grad, kombinert med økt ubevisst muskelspenning (spastisitet). Dårlig samordning av musklene (ataksi) kan også forekomme; kramper, av og til også epilepsi, samt tale-, hørsels- og synsdefekter er ikke uvanlige. Den intellektuelle evnen er oftest normal.cerebralt insulthjerneslag, eg. skade på hjernen; brukes som samlebetegnelse på symptomgivende sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen.cerebralt ødemhjerneødem.cerebrosiderkarbohydratholdige fettstoffer som finnes bl.a. i nervenes myelinskjeder.cerebrospinal-spinalis, som hører til eller har med hjerne og ryggmarg å gjøre.cerebrospinal rhinorrhoeutsiving av cerebrospinalvæske fra fremre skallegrop ned i nesen, forekommer ved kraniebrudd.cerebrospinalvæskeen klar væske som skilles ut i hjernens hulrom fra blodårerikt bindevev, plexus choroidei, og som sirkulerer på hjernens utside i rommet under spindelvevshinnen, subaraknoidalrommet, for siden å opptas av vener på hjernens utside. Den beskytter hjernen mot støt og spiller også en rolle for hjernens stoffskifte. Inneholder salter, glukose, ubetydelig med proteiner og enkelte hvite blodlegemer. Prøvetagning fra cerebrospinalvæsken ved hjelp av lumbal- eller cisternepunksjon er en viktig undersøkelsesmetode, spesielt ved mistanke om hjernehinnebetennelse.cerebrovaskulær-vascularis, som har å gjøre med hjernens blodkar; cerebrovaskulær skade, skade på vevet (nervecellene) i hjernen pga. blodåreforandringer (blødninger, blodpropp).cerebrumstorhjernen.ceruloplasminet sterkt blått, kobberholdig blodprotein som har betydning for omsetningen av bl.a. jern og kobber. Høye verdier kan finnes ved betennelser, svulster, graviditet og bruk av p-piller. Arvelig mangel på ceruloplasmin gir Wilsons sykdom.cerumenørevoks.ceruminomgodartet svulst som utgår fra de ørevoksproduserende kjertler.cervicittcervicitis, betennelse i livmorhalsen.cervikalcervicalis, som hører til eller har med hals eller halslignende organdeler å gjøre (jfr. cervix). Cervikal spondylose, artrose i leddene mellom halsvirvlene; jfr. spondylose.cervikalnerveråtte spinalnerver som utgår fra halsdelen av ryggmargen.cervikobrakialgismerter i nakke og armer.cervixhals; halslignende del av et organ el.l., spesielt cervix uteri, livmorhalsen (se livmor).cervixcancerondartet svulst utgått fra livmorhalsen (se livmorkreft).cervixpolypperden vanligste typen av uteruspolypper.cestodescestoder, bendelormer.cestodioseinfeksjon med bendelorm.cetirizinet antihistaminpreparat uten søvndyssende effekt.cetylpyridinet desinfeksjonsmiddel.CFforkortelse for cystisk fibrose.CFS(chronic fatigue syndrome), det samme som myalgisk encefalomyelitt.Chagas' sykdominfeksjon med flagellaten Trypanosoma cruzi, som overføres av teger. Sykdommen forekommer særlig i Brasil og kalles også søramerikansk sovesyke. Symptomene er mangeartete fordi snylterne kan formere seg i cellene i forskjellige organer, bl.a. nervesystemet (nervøse symptomer), skjoldbruskkjertelen (myksødemsymptomer) og hjertet (hjertestans). Man kjenner ingen behandling.chagrinertmed fine nupper, knuteformet; vanlig uttrykk (i samband med rektoskopi) om slimhinnen i tykktarmen ved ulcerøs kolitt.chalazionkronisk betennelse i Meiboms kjertler.chalonervekstregulerende stoffer som produseres i celler og hemmer celledelingen i den samme celletype.chancre mixteblandet sjanker som både representerer syfilis og ulcus molle.Charcot's leddustabilt slarkeledd som skyldes nerveskade, f.eks. ved tabes dorsalis.Charcot-Marie-Tooth's sykdomform for spinal muskelatrofi som først rammer føtter og legger og gir derved såkalte "storkeben".Charnley-proteseen type kunstig hofteledd, med leddhode av metall og leddflate av plast.Charrieres skalaen skala for diameteren av urinrørskatetere. Nummeret tilsvarer kateterets omkrets i mm; diameteren er således ca. ^1/3 av nummeret.cheilognaticheilognathia, hareskår (leppe-ganespalte) hvor både leppe og overkjeve er spaltet.cheilognatopalatoskisischeilognathopalatoschisis, hareskår hvor så vel leppe som overkjeve og gane er spaltet.cheiloplastikkplastisk operasjon på en leppe, først og fremst overleppen ved hareskår.cheilosesåre og sprukne lepper og sprekker i munnvikene.cheiloskisischeiloschisis, hareskår som omfatter overleppen.cheirospasmeskrivekrampe.chemoseødem i øyeeplets bindehinne.Cheyne-Stokes' respirasjonen pusterytme med regelmessige variasjoner i pustens dybde og frekvens og med tilbakevendende pustepauser. Etter en pause er åndedrettet først overfladisk, blir deretter dypere for siden igjen å bli mer overfladisk frem mot neste pustepause. Cheyne-Stokes' respirasjon skyldes en funksjonsforstyrrelse i åndedrettssenteret i den forlengede marg pga. skade (f.eks. slag), forgiftninger el.l.Chiaris malformasjonerVed type I er deler av lillehjernen beliggende under foramen magnum. Ved type II er det mer uttalte misdannelser, ofte forbundet med myelomeningocele.chiasmax-formet kryss, f.eks. chiasma opticum, synsnervekrysningen.chiasmasyndromkarakteristisk synsfeltutfall som sky·º³ €€ldes affeksjon av synsnervene der hvor de krysser hverandre på hjernens underside.chilblainfrostknute.China whitese alfametylfentanyl.chipsbone chips, små benbiter som anvendes for å fylle ut defekter i benvev.chiragragikt i hånd- og fingerledd.Chlamydia, en gruppe kokkoide, bakterielignende mikroorganismer som har størst likhet med rickettsiae. De lever inne i vertens celler og er avhengig av energi og ulike stoffer fra vertens celler for å dele seg. De gjennomgår en livssyklus. Store partikler deler seg i vertscellene og deler seg igjen i mindre partikler som forlater vertscellen for å infisere nye celler. Ulike typer fremkaller ornitose, trakom og en spesiell type av (seksuelt overførte) infeksjoner, hos menn uspesifikk uretritt, hos kvinner underlivsinfeksjoner, bl.a. egglederbetennelse, som kan gi infertilitet og tendens til abort, og videre kjønnssykdommen lymfogranuloma venereum. Infeksjon med en art Chlamydia pneumoniae synes å kunne være medvirkende årsak til angina pectoris og hjerteinfarkt.choananesetrakten.chol-chole-, cholo-, opprinnelig greske forstavelser som angir forbindelse med gallen.cholangikarsinomkreft i galleganger.cholangiografirøntgenundersøkelse hvor kontrastmiddelet sprøytes direkte inn i gallegangene for å gjøre disse synlige.cholangiomsjelden svulst som utgår fra celler i gallegangene.cholangiotomikirurgisk innsnitt i en gallegang.cholangittcholangitis, betennelse i galleveiene.cholecystektomicholecystectomia, kirurgisk fjerning av galleblæren.cholecystittcholecystitis, betennelse i galleblæren. Akutt cholecystitt skyldes oftest en kombinasjon av (innkilt) gallesten og bakteriell infeksjon. Gir store smerter på høyre side av buken, høy feber og en øm, forstørret galleblære under den høyre ribbensbue. Kronisk cholecystitt er nesten alltid betinget av eller kombinert med gallesten; kjennetegnes av nedsatt evne hos galleblæren til å konsentrere gallen og med anfall av smerter under høyre ribbensbue som kan stråle opp mot høyre skulder, ikke sjelden er det feber og sterk nedsatt allmenntilstand.cholecystografi og cholegrafirøntgenundersøkelse av henholdsvis galleblæren og gallegangene ved hjelp av kontrastmiddel. Ultralydundersøkelser har i stor utstrekning erstattet de røntgenologiske undersøkelser ved galleblæresykdommer.cholecystokainreguleringspeptid som har betydning for bukspyttkjertelens enzymfrigjøring og tarmbevegelsene.cholecystokinin-pankreozyminCCK-P2, et hormon som dannes i tynntarmveggen etter at denne er blitt stimulert av føden, og som påvirker galleblæren til tømming og bukspyttkjertelen til økt produksjon av enzymer og bukspytt. Tidligere trodde man at det var to stoffer, cholecystokinin og pankreozymin, og av og til kalles hormonet bare cholecystokinin, CCK. CCK dannes også i hjernen. Er nær beslektet med gastriner og har også nevropeptidfunksjoner.cholecystolithiasisstendannelse i galleblæren.cholecystopatiikke nærmere definert sykdom i galleblæren.cholecystostomi(operasjon hvorved man oppnår) forbindelse fra galleblæren til en åpning i huden på buken.choledochektomikirurgisk fjerning av den store gallegangen.choledochoskopiundersøkelse av det indre av den felles gallegangen (choledochus) ved hjelp av et rørformet instrument, choledochoskop, som føres ned gjennom svelget, magesekk og tolvfingertarm.choledochotomicholedochotomia, operasjon hvor man åpner den felles gallegangen.choledochusductus choledochus, gangen fra galleblæren til tarmen, den felles gallegangen. (Se galleveiene.)cholegrafise cholecystografi.cholekalciferolen form for D-vitamin (se vitaminer).cholelithiasisgallesten(ssykdom).cholelithotomikirurgisk innsnitt i galleblæren for å ta ut sten.cholemigallefargestoffer i blodet. Overskudd gir gulsott.choleretikummiddel som stimulerer galleutskillelsen og produksjonen av galle.cholescintigrafiundersøkelsesmetode for galleblære og galleveier ved hjelp av isotopinjeksjon.cholestasecholestasis, gallestase.cholestech LDXapparat til å hurtig måle totalkolesterol, triglyserider og HDL-kolesterol i blodet.cholsyreen gallesyre.cholurigallesalter eller gallefargestoffer i urinen.Choparts leddleddet mellom hælbenet og terningbenet, og mellom vristbenet og båtbenet i fotroten.chorda, streng. chorda dorsalis, "ryggstrengen", fosterets ryggmargsanlegg; chorda spinalis (medulla spinalis), ryggmarg, chorda tympani, "mellomørestrengen", en nerve som passerer gjennom mellomøret fra nervus facialis til tungen og som inneholder bl.a. fibere med impulser fra smaksløkene på tungens fremre deler; chordae tendineae, senefibere som går fra papillarmusklene i hjertets kamre til seilklaffene.chorda dorsalisryggstrengen som dannes i mesodermen.chorda tympanigren av ansiktsnerven (facialisnerven) som fører smaksfibrer og sekretoriske fibrer.chordae tendinaesenestrenger i atrioventrikulærklaffene.chordittbetennelse i stemmebåndene.chordocentesedet å ta blodprøve fra blodåre i navlesnor.chordomsjelden svulst som finnes i ryggradskanalen eller på skallebasis og som utgår fra rester av ryggradsanlegget.choreasanktveisdans, benevnelse på et par nå for tiden sjeldne sykdommer i hjernen (i basalgangliene), med ufrivillige, rykkvise bevegelser. Den vanligste, Syden- hams chorea, rammer fortrinnsvis barn og unge og opptrer i forbindelse med giktfeber og kalles også chorea minor. En arvelig form av sanktveisdans er Huntingtons chorea. Sykdommen ytrer seg oftest først i voksen alder, 35-45-årsalderen, selv om anlegget er medfødt. Sykdommen har lenge vært kjent i Norge. Ble først påvist i Setesdal og betegnes derfor også Setesdalsrykkja.choreiformsom ligner bevegelsene i Huntingtons chorea.chorioidease koroidea. - choriokarsinom, choriocarcinoma, ondartet, rasktvoksende svulst som utgår fra korion og tidlig gir dattersvulster (metastaser). - chorion, den ytterste hinnen av begge fosterhinnene under den siste delen av fosterutviklingen. - chorionbiopsi, morkakeprøve. - chorionepiteliom, det samme som choriokarsinom. - choriongonadotropin, (humant) choriongonadotropin (HCG), dannes i svangerskapet i placenta og stimulerer veksten av det gule legemet (corpus luteum). Påvisning av HCG i urinen danner grunnlag for graviditetstester. HCG brukes i behandling av kryptorkisme og kan påvises i økte mengder ved noen tilfeller av testikkelkreft. - chorionvilli, frynselignende forgreninger fra chorion som forekommer spesielt rikelig i placenta. Chorionvilli er blodårerike; i dem skjer utbyttet av næringsstoffer, oksygen etc. mellom mor og foster.Christian-Webers sykdomse Weber-Christians sykdom.Christmas diseasedet samme som hemofili B.chronic fatigue syndromemyalgisk encefalomyelitt.chrysoterapibehandling med gull.Chvosteks tegnsymptom ved tetani, banking på facialisnerven foran øret fører til rykninger i ansiktsmusklene.chylangiomet lymfefylt angiom.chylektasiutvidelse av lymfeåre.chyleriaurintilblandet lymfe fra lymfekarene til blære og nyrene. Sykdomstegn.chylothoraksutsiving av lymfe i brysthulen.chyluslymfe fra tarm.chymosin(løpe), det samme som rennin.chymotrypsineggehvitespaltende enzym i bukspyttet.chymusinnholdet i magesekken.CI cochlear implant.cicatrektomiplastisk-kirurgisk fjerning av stygge arr.cicatrektomikirurgisk fjernelse av skjemmende arr.cicatrix(plur. cicatrices), arr.cicutaforgiftningforgiftning med selsnepe.ciliercilia (sing. cilie, cilium). 1. Øyevipper. 2. Hårlignende dannelse, flimmerhår, hos en mikroorganisme, celle el.l.ciliærlegemetcorpus ciliare, strålelegemet.ciliærmuskelenmuskulatur i ciliærlegemet som påvirker linsens fasong og derved øyets brytningsevne.cimetidinen substans som hemmer produksjonen av saltsyre i magesekken (en H2-reseptorantagonist, jfr. histamin). Cimetidin har fått stor anvendelse ved behandling av magesårsykdom.Cimexslektsnavn for veggedyr (veggelus).cineradiografi eller cinerøntgenrøntgenfilming av organbevegelser.cingulumbelte, bredt lerretsbind.cinnarizinet antihistamin, som spesielt brukes ved høysnue.cionoptosenedhengende drøvel (uvula).ciprofloxacinet kinolonderivat som har et meget bredspektret antibakterielt virkningsområde, men må brukes med forsiktighet.circinatavrundet.circulussirkel, ring.circulus arteriosus Willisiien ring av arterier på hjernens underside. Forbinder de to store arteriene til hjernen (arteriae cerebri mediae), dels med hverandre, dels med grener fra arteria basalis på undersiden av den forlengede marg. Viktig erstattende forbindelse ved forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon.circulus vitiosus"ond sirkel", forløp der to eller flere ugunstige faktorer, f.eks. sykelige forstyrrelser, suksessivt forsterker hverandre.circumferentia articularisleddflate nederst på albuebenet for nedre ende av spolebenet.circumvallatussom omgis av en voll.cirkadiskcircadianus, som henger sammen med døgnrytmen.cirkumcisjoncircumcisio, omskjæring.cirkumoralcircumoralis, rundt munnen.cirkumskriptcircumscriptus, avgrenset, begrenset.cirrhosecirrhosis, kirrhose, sykelig prosess i et organ hvorved bindevevet øker på bekostning av organets spesialiserte vev, hvilket medfører skrumpning og nedsatt funksjon. Vanligst er levercirrhose.cirruskreft som inneholder mye bindevev.cirsektomioperativ fjerning av åreknute.cisapridet prokinetisk legemiddel.cisplatinen platinaforbindelse som er et cytostatikum og brukes i kreftbehandling. Må gis intravenøst.cisterna magnaen utposning av subaraknoidalrommet i vinkelen mellom lillehjernen og ryggsiden av den forlengede marg.cisternecisterna, hulrom el.l. som fungerer som beholder, reservoar. Cisterna chyli, den nederste delen av den store lymfegangen i bukhulen (); samler opp lymfe (chylus) fra mage-tarmkanalen.cisternepunksjonmetoden hvor man tar ut prøve på cerebrospinalvæske fra cisterna cerebello-medullaris (en del av subaraknoidalrommet, mellom lillehjernen og den forlengede marg) ved hjelp av en kanyle som stikkes inn i nakken mellom skallen og øverste halsvirvel.cistrondet minste avsnitt av et DNA-molekyl som kan overføre genetisk informasjon.cito!(på resept), haster!, raskt!, skal ekspederes umiddelbart.citopanbarbiturat som kan brukes i forbindelse med narkoser.citratblodblod som er tilsatt natriumsitrat for å hindre blodet i å levre seg.CKforkortelse for kreatinkinase.Clkjemisk symbol for grunnstoffet klor.clairvoyancesynskhet.clamparterieklemme.claudicatiohaltende gange, halting; claudicatio intermittens, tilbakevendende halting, ("vindustittersykdom"), en tilstand med forsnevrende forandringer i arteriene til og i bena, oftest forårsaket av arteriosklerose. Den sviktende blodforsyningen gjør det vanskeligere å gå, smerter oppstår etter at man har gått et kort stykke, og man må derfor stanse for å hvile ("titte i vindu") gang på gang. Jfr. klaudikant. Forverres av røyking. Se også Buergers sykdom.claustrumen av basalgangliene.clavifiksasjonnagling av benbrudd.clavus1. Spiker. 2. Liktorn.clearanceet mål på kroppens evne til å utskille et stoff, oftest gjennom nyrene, nyreclearance.clinomanipsykisk lidelse med sykelig trang til å holde sengen.clipsklemme (eg. klemmer) av metall eller plast som brukes for å klemme sammen og derved stenge hulformede organer, f.eks. blodkar eller eggledere (ved sterilisering).clivusdel av bakre skallegrop hvor nakkebenet går over i kilebenet.clonusklonus, se klonisk krampe.Clostridiumen slekt stavformede og sporedannende bakterier, med arter som forårsaker stivkrampe, gassgangren og botulisme.clostridium difficileen tarmbakterie som kan fremkalle psevdomembranøs kolitt, særlig etter antibiotikabehandling.clubbingtrommestikkefingrer.cluster headacheHortons hodepine, histaminhodepine.CMVCM-virus, cytomegalovirus.CNSsentralnervesystemet.Cokjemisk symbol for grunnstoffet kobolt. - CO. 1. Kjemisk betegnelse for karbonmonoksid. 2. Forkortelse for cardiac output, hjertets minuttvolum (se minuttvolum (1)).CO2kjemisk betegnelse for karbondioksid.coarctatio aortaeaortakoarktasjon.coccygealnervenhalenerven, nederste spinalnerve.coccygodynismerter i halebenet.cochlease koklea.cochlear implanttype høreapparat der lyd omdannes til elektriske impulser.cochleittbetennelse i den lydoppfattende del av det indre øre.codex ethicusmoralkode, de moralske reglene for hvordan en yrkesutøver, f.eks. en lege, skal opptre i sin yrkesutøvelse.codominante generallele gener som verken viser dominans eller recessivitet mot hverandre.coecaliscøkal.coecostomiåpning fra coecum gjennom bukveggen, slik at tarminnhold kan passere til overflaten uten å gå gjennom endetarmen.coecumblindtarmen.coeliacus, som hører til eller har med buken eller bukhulen å gjøre; arteria coeliaca, en arterie til organene i øvre del av bukhulen.coelomacølom.Cogans syndromsannsynligvis autoimmunt betinget tilstand karakterisert ved keratitt, svimmelhet og hørselstap.COHbkarbonmonoksidhemoglobin (se karbonmonoksid).coin lesionmyntlignende forandring i lungevevet, påvisbart ved røntgenundersøkelse. Kan f.eks. være forårsaket av svulst (evt. metastase), av betennelsesbetinget sykdom (arteritt) m.m.colchicinmiddel til behandling av anfall av urinsyregikt.COLD(chronic obstructive lung disease), kronisk obstruktiv lungesykdom.colectomiakolektomi.colestipolmiddel som binder gallesyre i tarmen og derved sender kolesterolmengden i serum.colicakolikk.colique salivairekolikksmerter i spyttkjertlenes utførselsganger, vanligvis fremkalt av spyttsten.colistinet antibiotikum som kan virke ved pseudomonasinfeksjoner, men gir ofte bivirkninger.colitis ulcerosaulcerøs kolitt, se kolitt.Colles' frakturbrudd på spolebenet (radius) i underarmen like ovenfor håndleddet. Oppstår oftest ved at man faller fremover og forsøker å ta seg for med håndflaten.colliculus"liten kolle", liten opphøyning, f.eks. colliculus seminalis, en liten opphøyning i urinrøret hos menn, i den delen som omsluttes av prostata (blærehalskjertelen); her munner sædlederne ut.colliculus inferiorhalvkuleformet forhøyning på ryggsiden av mesencefalon (midthjernen), reflekssentrum for hørselsesimpulser.colliculus superiorhalvkuleformet forhøyning på ryggsiden av mesencefalon (midthjernen), reflekssentrum for synsimpulser.collumhals. Collum anatomicum (resp. chirurgicum) humeri, "anatomisk (resp. kirurgisk) hals på overarmsbenet", smalere parti umiddelbart nedenfor leddhodet (egentlig hals) resp. ytterligere noen cm lenger ned (vanlig sete for benbrudd). Collum dentis, tannhals; collum femoris, lår(bens)hals; collum uteri, livmorhals (se livmor).collumcancerkreft som utgår fra livmorhalsen, oftere kalt cervixcancer; se livmorkreft.collumfrakturbrudd på lår(bens)halsen.collyriaflytende preparater til bading eller skylling av øyet.colonkolon, tykktarmen. (Se kolon og tykktarm.)colon irritabileirritabel kolon, benevnelse på en vanlig tilstand som kjennetegnes av plager fra magen, med tarmlyder, mageknip (iblant krampe og smerter), økt gassdannelse samt tendens til diare, av og til også forstoppelse. Nedsatt allmenntilstand i form av avmagring, blodmangel etc. forekommer derimot ikke. Det er tvilsomt om colon irritabile er en enhetlig sykdom. Tilstanden blir også kalt spastisk kolitt.coloproctektomioperativ fjernelse av tykktarm og endetarm.columnasøyle; columna vertebralis, virvelsøylen, ryggraden.commotiorystelse, f.eks. commotio cerebri, hjernerystelse.communicanssom forbinder eller står i forbindelse med, kommuniserende; vena communicans, kommunikant, perforant.communisfelles.comp.forkortelse for compositus, sammensatt (i legemiddelnavn).compartment syndromese kompartmentsyndrom.completusfullstendig, komplett.compliance(eg. underkastelse). 1. Evnen et vev eller organ har til å gi etter for trykk (f.eks. tøyes ut). 2. Evnen til en pasient til å ta foreskrevne legemidler; i hvilken grad legens ordinasjoner følges. Det er en meget viktig legeoppgave å kontrollere at pasienten tar medisin på riktig måte. Helst gis skriftlige direktiver. Enkelte pakningsformer gjør det lettere å kontrollere medisinbruken.compos suimed herredømme over seg selv.compositumsammensatt legemiddel (motsatt: simplex). Jfr. comp.compressed morbidityuttrykk som betyr at man får alle sine sykommer i en kort periode rett før livets slutt.computertomografiCT (computed tomography), en metode for lagvis røntgenundersøkelse, hvor analysen og billedfremstillingen skjer med datateknikk. Metoden er spesielt viktig ved undersøkelse av hjernen og av bukhulen.conamenforsøk; conamen suicidii, selvmordsforsøk.concentratusconc., konsentrert.concha auriculaeøremuslingen.concha nasalisnesemuslingen.conditio sine qua nonvilkår uten hvilket ikke, absolutt nødvendig forutsetning, vilkår det ikke kan fires på.condylus lateralis og medialis femorisytre og indre lårbensknoke nederst på knokkelen.condylus lateralis og medialis tibiaeytre og indre skinnebensknoke, som har leddforbindelse med lårbenet.condylus occipitalisbetegnelse på leddflate på hver side av foramen magnum til første halsvirvel.conekonus, kjegle, dental cone, kjegleformet tilberedning, som kan inneholde f.eks. antibiotika; anvendes ved tannrotsbehandling.confluens1. Som flyter sammen. 2. Sammenflytende, sted hvor ulike tilløp flyter sammen.confusioforvirring, konfusjon.confususforvirret, "konfus".congelatioforfrysning.conicotomiåpning av strupehodet og luftrøret med snitt mellom ringbrusk og skjoldbrusk.conjugata verase bekkenmål.conjunktivittse konjunktivitt.connective tissue diseasesdet samme som bindevevssykdommer.Conns sykdomen type hyperaldosteronisme.conservanskonserveringsmiddel; tilsetning til visse tilberedninger av legemidler for å hindre bakterievekst.conspergensstrøpulver.const. el. constit.forkortelse for constituens, konstituent.constrictio maxillarismanglende evne til å bite tennene sammen ved luksasjon i kjeveleddet ("kjeven ute av ledd").constringensiadet samme som adstringens.contiguitasberøring, kontakt; per contiguitatem, gjennom berøring, f.eks. av smitte, direkte vekst (om svulster som spres ved at de vokser over til nærliggende organer).continuuspermanent, kontinuerlig; febris continua, langvarig feber (høy, på samme nivå).contrecoupSlag mot hjerneskallen virker ikke bare på hjernen på slagets side, men også på motsatt side pga. trykkforhold.controlled-release drug deliveryteknikk som gjør det mulig å lage en tablett slik at den virker i organismen i det tidsrom og med den styrke man ønsker.contusio bulbislag mot øyet. Kan fremkalle blødning (hyfema), som kan være vanskelig å behandle.conuskjegle; conus medularis, den nederste tilspissede del av ryggmargen.converting enzymeen enzymaktivitet i bl.a. blodplasma hvorved angiotensin I omdannes til angiotensin II (se angiotensin), som dels høyner blodtrykket, dels gir økt produksjon av aldosteron. Converting enzyme bestemmes av og til i serum (serum angiotensin converting enzyme, SACE). Høye verdier forekommer bl.a. ved sarkoidose. Substanser som hemmer converting enzyme, f.eks. kaptopril, brukes av og til ved forhøyet blodtrykk og ved hjertesvikt.Coombs' testprøve for å påvise antistoff mot røde blodlegemer. Er positiv ved visse former for immunhemolyse.COPD(chronic obstructive pulmonary disease), kronisk obstruktiv lungesykdom (se obstruktiv).cophokirurgifellesbetegnelse for hørselsforbedrende operasjoner.corhjerte.cor bovinum(eg. oksehjerte), stort hjerte, generell hjerteforstørrelse.cor pulmonaletilstand hvor den høyre hjertehalvdelen svikter forårsaket av økt belastning pga. kronisk sykelige forandringer i lungene som vanskeliggjør lungekretsløpet.cor triatriummedfødt hjertelidelse med todeling av venstre atrium (forkammer).coracoideusprocessus coracoideus, ravnenebbutspringet.corektasiutvidet pupill.Coris sykdomrecessivt arvelig sykdom som fører til avleiring av glykogen i kroppen.corni majus og minus hyoideifremspring på hver side av tungebenet.cornu(plur. cornua), horn, f.eks. cornua uteri, hornformede utbuktninger i livmorens hulrom.cornutusutrustet med horn; som ligner et horn.coronakrone, krans, ring, f.eks. corona dentis, tannkrone.coronariusformet som en krans; som inngår i en krans, f.eks. arteriae coronariae, hjertets kransarterier.corpora amylasiasmå legemer som ligner stivelseskorn og finnes normalt i hjernen og prostata, spesielt hos eldre.corpora oryzoidearisengrynlignende legemer, kan finnes spesielt i leddhuler, slimposer og seneskjeder ved betennelsesreaksjoner.corpus(plur. corpora), korpus, kropp (i forskjellige betydninger); stamme, legeme, sentralt parti i et organ. Corpus alienum, fremmedlegeme (fremmed gjenstand, partikkel el.l.); corpus callosum, hjernebjelken; corpus cavernosum,